lokalhistoriewiki.no

Oslo katedralskole: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Oslo katedralskole (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:07

3 380 byte lagt til ,  4 mars
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(60 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre| Oslo katedralskole inngang 2012.jpg| Motiv fra fasaden ved inngangspartiet ved Oslo katedralskole, [[Ullevålsveien]] 31, ut mot [[Frimanns gate]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
<onlyinclude>{{thumb|Oslo katedralskole inngang 2012.jpg| Motiv fra fasaden ved inngangspartiet ved Oslo katedralskole, [[Ullevålsveien]] 31, ut mot [[Frimanns gate]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
'''[[Oslo katedralskole]]''' (populært kalt ''Katta'', i middelalderen nevnt som ''Scholae Osloensis'') er en skole for videregående opplæring i [[Oslo]]. Skolen blir først nevnt direkte i [[1291]], men det er grunn til å anta at den ble opprettet omkring [[1150]]. Skolens tradisjon knytter opprettelsen til kardinal [[Nicholas Breakspear]], senere pave Hadrian IV, som besøkte Norge i [[1153]]/[[1154]]. Han opprettet da blant annet [[Nidaros erkebispedømme|erkebispesetet i Nidaros]]. Det er også mulig at historien går noe lenger tilbake, til tiden da [[St. Hallvard]] ble helgenforklart. Skolen tilbyr studiespesialiseringsfag, og er spesielt kjent for å ha et bredt tilbud innen språkfag. Skolen ligger nå i [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] 31 i [[Bydel St. Hanshaugen]].</onlyinclude>
'''[[Oslo katedralskole]]''' (populært kalt ''Katta'', i middelalderen nevnt som ''Scholae Osloensis'') er en skole for videregående opplæring i [[Oslo]]. Skolen blir først nevnt direkte i [[1291]], men det er grunn til å anta at den ble opprettet omkring [[1150]]. Skolens tradisjon knytter opprettelsen til kardinal [[Nicholas Breakspear]], senere pave Hadrian IV, som besøkte Norge i [[1153]]/[[1154]]. Han opprettet da blant annet [[Nidaros erkebispedømme|erkebispesetet i Nidaros]]. Det er også mulig at historien går noe lenger tilbake, til tiden da [[St. Hallvard]] ble helgenforklart. Skolen tilbyr studiespesialiseringsfag, og er spesielt kjent for å ha et bredt tilbud innen språkfag. Skolen ligger nå i [[Ullevålsveien]] 31 i [[Bydel St. Hanshaugen]].</onlyinclude>


==Historie==
==Historie==
{{thumb høyre| Treschowgården Oslo 2012.jpg| Treschowgården i Oslo, der katedralskolen holdt til 1823-69.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Treschowgården Oslo 2012.jpg| Treschowgården i Oslo, der katedralskolen holdt til 1823-69.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
I 1291 nevnes det at skolen er tilknyttet [[domkapitel|domkapitlet]]. Det ser ut til at den da lå like øst for [[Hallvardskatedralen]], antagelig omtrent der [[Gamlebyen skole]] nå ligger. Etter [[reformasjonen]] i [[1537]] flyttet den til [[Oslo bispegård]] i det gamle [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]]. Den var der i omtrent hundre år før den flyttet over i den nye byen i [[1638]]. Bispegården og skolen var blant de få bygningene som ble spart under [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]].  
I 1291 nevnes det at skolen er tilknyttet [[domkapitel|domkapitlet]]. Det ser ut til at den da lå like øst for [[Hallvardskatedralen]], antagelig omtrent der [[Gamlebyen skole]] nå ligger. Etter [[reformasjonen]] i [[1537]] flyttet den til [[Oslo bispegård]] i det gamle [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]]. Den var der i omtrent hundre år før den flyttet over i den nye byen i [[1638]]. Bispegården og skolen var blant de få bygningene som ble spart under [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]].  
 
{{thumb|Generalitetsgården Dronningens gate 15 i Oslo - Norsk Folkemuseum 213.JPG|Bygningen hvor skolen holdt til fra 1719 til 1823 er gjenoppført på [[Norsk Folkemuseum]].|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
I Christiania fikk skolen lokaler rett nordøst for [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]]. Der skulle den være i mindre enn femti år, for under [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen]] i [[1686]] måtte skolen sprenges for å stoppe spredning av brannen. Det ble noen års nomadetilværelse før Katedralskolen i [[1719]] fikk plass i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] senere ble oppført. Den nye skolen lå i en gård fra omkring [[1640]]. Den hadde tilhørt [[Karen Toller]]. I skolens tid der ble den påbygd i årene [[1798]]&ndash;[[1800]].  
I Christiania fikk skolen lokaler rett nordøst for [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]]. Der skulle den være i mindre enn femti år, for under [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen]] i [[1686]] måtte skolen sprenges for å stoppe spredning av brannen. Det ble noen års nomadetilværelse før Katedralskolen i [[1719]] fikk plass i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] senere ble oppført. Den nye skolen lå i en gård fra omkring [[1640]]. Den hadde tilhørt [[Karen Toller]]. I skolens tid der ble den påbygd i årene [[1798]]&ndash;[[1800]].  


Fra [[1814]] ble skolens auditorium brukt som møteplass for [[Stortinget]]. Landets lovgivende forsamling arbeidet på en helt annen måte den gang enn nå, så det var bare hvert tredje år man måtte gi fra seg lokalene. Mens Stortinget var samlet der &ndash; de brukte mer av skolen enn auditoriet, blant annet hadde lagtinget møter i biblioteket &ndash; måtte Katedralskolen bruke lånte lokaler i [[Mangelsgården]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36. Auditoriet ble bevart da gården ble revet, og er stilt ut på [[Norsk Folkemuseum]].  
Fra [[1814]] ble skolens auditorium brukt som møteplass for [[Stortinget]]. Landets lovgivende forsamling arbeidet på en helt annen måte den gang enn nå, så det var bare hvert tredje år man måtte gi fra seg lokalene. Mens Stortinget var samlet der &ndash; de brukte mer av skolen enn auditoriet, blant annet hadde lagtinget møter i biblioteket &ndash; måtte Katedralskolen bruke lånte lokaler i [[Mangelsgården]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36 og i [[Thomsegården]] i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 4. Auditoriet ble bevart da gården ble revet, og er stilt ut på [[Norsk Folkemuseum]].  


I [[1823]] flyttet skolen til [[Treschowgården]] i Store Strandgate (nå [[Fred. Olsens gate]] 1), for så å flytte videre til [[Akersgata]] 73a i [[1869]]. Den flyttet da inn i en nyoppført skolebygning, senere kjent som [[Hammersborg skole (bygning)|Hammersborg skole]].
I [[1823]] flyttet skolen til [[Treschowgården]] i Store Strandgate (nå [[Fred. Olsens gate]] 2), for så å flytte videre til [[Akersgata]] 73a i [[1869]]. Den flyttet da inn i en nyoppført skolebygning, senere kjent som [[Hammersborg skole (bygning)|Hammersborg skole]]. Denne bygningen fikk en ny fløy i 1873, arkitekt [[Johan Fredrich Lühr]].


Den nåværende bygningen i [[Ullevålsveien]] 31 ble tegnet av arkitekt [[Carl Michalsen]] og var ferdig i [[1902]], og har senere blitt ombygd og påbygd. I 1902 skjedde en endring som må sies å være vel så store som skifte av lokaler, da de første jentene ble tatt inn på skolen. Etter trekvart årtusen som ren gutteskole begynte en ny ære som en skole med begge kjønn.  
Den nåværende bygningen i [[Ullevålsveien]] 31 i [[eklektisk]] [[Historisme (arkitektur)|historisme]] ble tegnet av arkitekt [[Carl Michalsen]] og var ferdig i [[1902]], og har senere blitt ombygd og påbygd. I 1902 skjedde en endring som må sies å være vel så store som skifte av lokaler, da de første jentene ble tatt inn på skolen. Etter trekvart årtusen som ren gutteskole begynte en ny ære som en skole med begge kjønn.  


Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940&ndash;1945]] var flere lærere aktive organisatorer i [[lærerstriden]]. Skolens historiker [[Einar Høigård]] var sentral i lærerfrontens ledelse, og ble arrestert under forsøk på å flykte til Sverige. For å unngå å sprekke under tortur tok han sitt eget liv i tysk fangenskap. Hans bok ''Oslo katedralskoles historie'' fra [[1942]] ble brukt som grunnlag for en posthum tildeling av doktorgraden i historie.
Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940&ndash;1945]] var flere lærere aktive organisatorer i [[lærerstriden]]. Skolens historiker [[Einar Høigård]] var sentral i lærerfrontens ledelse, og ble arrestert under forsøk på å flykte til Sverige. For å unngå å sprekke under tortur tok han sitt eget liv i tysk fangenskap. Hans bok ''Oslo katedralskoles historie'' fra [[1942]] ble brukt som grunnlag for en posthum tildeling av doktorgraden i historie.
Halve skolebygningen ble rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske okkuasjonmakten]] og de resterende lokalene måtte deles av skolen egne elever, [[Fagerborg skole]] og [[Hegdehaugen skole]] med dels formiddags- og ettermiddagsundervsning. Fra mai 1942 ble også resten av skolebygningen rekvirert.


==Driftsansvar==
==Driftsansvar==
{{thumb høyre| Oslo katedralskole interiør inngangsparti 2015.JPG|Interiørmotiv fra Oslo katedralskole i Ullevålsveien 31; inngangsparti med trappeløp.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}
{{thumb|Oslo katedralskole interiør inngangsparti 2015.JPG|Interiørmotiv fra Oslo katedralskole i Ullevålsveien 31; inngangsparti med trappeløp.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}
I de første århundrene var skolen drevet av domkapitelet ved Hallvardskatedralen, med inntekter fra kapitelets jordeiendommer og gaver. Etter reformasjonen ble det en verdslig, statlig skole, og i [[1975]] tok [[Oslo kommune]] over. Som både vanlig kommune og fylkeskommune har Oslo kommune ansvar for både grunnskole og videregående opplæring, så Oslo katedralskole inngår i det vanlige, offentlige utdanningstilbudet i byen.
I de første århundrene var skolen drevet av domkapitelet ved Hallvardskatedralen, med inntekter fra kapitelets jordeiendommer og gaver. Etter reformasjonen ble det en verdslig, statlig skole, og i [[1975]] tok [[Oslo kommune]] over. Som både vanlig kommune og fylkeskommune har Oslo kommune ansvar for både grunnskole og videregående opplæring, så Oslo katedralskole inngår i det vanlige, offentlige utdanningstilbudet i byen.


Linje 25: Linje 27:


==Rektorer==
==Rektorer==
{{thumb | Jacob Rosted gravminne Oslo.JPG |Gravminne/minnestein over rektor [[Jacob Rosted (1750–1833)|Jacob Rosted]] på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, reist i 2009 til erstatning for et tidligere, tapt gravminne over Rosted på stedet. Rosted var rektor ved katedralskolen i rundt 30 år. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
{{thumb|Jacob Rasch.jpg|[[Jacob Rasch (1669–1737)|Jacob Rasch]], rektor [[1706]]&ndash;[[1737]]|maler=[[Claus Scavenius (1672–1744)|Claus Scavenius]]}}
{{thumb|Jacob Rosted gravminne Oslo.JPG |Gravminne/minnestein over rektor [[Jacob Rosted (1750–1833)|Jacob Rosted]] på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, reist i 2009 til erstatning for et tidligere, tapt gravminne over Rosted på stedet. Rosted var rektor ved katedralskolen i rundt 30 år. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
{{thumb|Karsten Heli gravminne Oslo.jpg|[[Karsten Heli]] var rektor ved Oslo katedralskole 1953-1968, noe gravminnet hans på Vår Frelsers gravlund forteller om.|Stig Rune Pedersen}}
{{thumb|Karsten Heli gravminne Oslo.jpg|[[Karsten Heli]] var rektor ved Oslo katedralskole 1953-1968, noe gravminnet hans på Vår Frelsers gravlund forteller om.|Stig Rune Pedersen}}
   
   
Linje 92: Linje 95:
|[[1690]]&ndash;[[1706]]
|[[1690]]&ndash;[[1706]]
|-
|-
|[[Jacob Rasch]]
|[[Jacob Rasch (1669–1737)|Jacob Rasch]]
|[[1760]]&ndash;[[1737]]
|[[1706]]&ndash;[[1737]]
|-
|-
|[[Erik Nicolai Arbin (1710–1745)|Erik Nicolai Arbin]]
|[[Erik Nicolai Arbin (1710–1745)|Erik Nicolai Arbin]]
Linje 113: Linje 116:
|[[1833]]&ndash;[[1848]]
|[[1833]]&ndash;[[1848]]
|-
|-
|[[Fredrik Ludvig Vibe]]
|[[Frederik Ludvig Vibe (1803–1881)|Frederik Ludvig Vibe]]
|[[1848]]&ndash;[[1872]]
|[[1848]]&ndash;[[1872]]
|-
|-
Linje 153: Linje 156:
|-
|-
|[[Eva Blomfeldt]]
|[[Eva Blomfeldt]]
|[[2013]]-
|[[2013]]&ndash;[[2020]]
|-
|[[Patrick Stark]]
|[[2020]]&ndash;
|}
|}


==Kjente lærere==
==Kjente lærere==
{{thumb | Knud Knudsen minnestein Vår Frelsers gravlund.jpg |Gravminne/minnestein over overlærer og språkreformator [[Knud Knudsen (1812–1895)|Knud Knudsen]] på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, reist i 2007 til erstatning for et tidligere, tapt gravminne over Knudsen på stedet. Knudsen var tilknyttet katedralskolen fra 1846.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb | Knud Knudsen minnestein Vår Frelsers gravlund.jpg |Gravminne/minnestein over overlærer og språkreformator [[Knud Knudsen (1812–1895)|Knud Knudsen]] på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, reist i 2007 til erstatning for et tidligere, tapt gravminne over Knudsen på stedet. Knudsen var tilknyttet katedralskolen fra 1846.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb høyre| Gravminne (minnestein) Margrethe og Axel Andersen.jpg | Gravminne/minnestein på [[Vår Frelsers gravlund]] for to mangeårige lærere ved Oslo katedralskole, søsknene Margrethe og Axel Andersen. Steinen ble reist av skolen i 2005 til erstatning for et tapt, opprinnelig gravminne på gravlunden.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{Thumb| Gravminne (minnestein) Margrethe og Axel Andersen.jpg | Gravminne/minnestein på [[Vår Frelsers gravlund]] for to mangeårige lærere ved Oslo katedralskole, søsknene Margrethe og Axel Andersen. Steinen ble reist av skolen i 2005 til erstatning for et tapt, opprinnelig gravminne på gravlunden.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over lærere ved Katedralskolen, men ei liste over lærere som har gjort seg bemerket utover sin vanlige lærergjerning. Lærere som senere ble rektor ved skolen nevnes ikke i denne lista.
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over lærere ved Katedralskolen, men ei liste over lærere som har gjort seg bemerket utover sin vanlige lærergjerning. Lærere som senere ble rektor ved skolen nevnes ikke i denne lista.


Linje 176: Linje 182:
|Matematikklærer, slo en elev så hardt at han døde i [[1817]], sparket fra lærerstillingen.
|Matematikklærer, slo en elev så hardt at han døde i [[1817]], sparket fra lærerstillingen.
|-
|-
|[[Gorgus Major Coward]]
|[[Gorgus Major Coward (1912–1994)|Gorgus Major Coward]]
|1955-1961
|1955-1961
|Fra 1961 til 1979 rektor ved Fagerborg gymnas
|Fra 1961 til 1979 rektor ved Fagerborg gymnas
|-
|[[Rolf Grieg (1869–1934)|Rolf Grieg]]
|1914-1934
|Filolog
|-
|-
|[[Hallvard Gunnarsson]]
|[[Hallvard Gunnarsson]]
Linje 222: Linje 232:


==Kjente elever==
==Kjente elever==
{{thumb høyre|Kristiania katedralskole kunngjøring Aftenposten 23 august 1902.jpg|Faksimile fra Aftenposten 23. august 1902: kunngjøring om skolestart i skolens nye bygning.}}
{{thumb|Kristiania katedralskole kunngjøring Aftenposten 23 august 1902.jpg|Faksimile fra Aftenposten 23. august 1902: kunngjøring om skolestart i skolens nye bygning.}}
{{thumb|Oslo katedralskole veggmaleri 2016.jpg|Veggmaleri, Oslo katedralskole, malt våren 2016.|Stig Rune Pedersen (2016)}}
{{thumb|Oslo katedralskole veggmaleri 2016.jpg|Veggmaleri, Oslo katedralskole, malt våren 2016.|Stig Rune Pedersen (2016)}}
{{thumb|Oslo katedralskole gamle bibliotek 2015.JPG|Motiv fra det gamle biblioteket ved Oslo katedralskole.|Stig Rune Pedersen (2015)}}
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over elever ved Katedralskolen, men ei liste over elever som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der. På skolen er det satt opp flere minneplater over tidligere elever som har gjort seg bemerket, og mange av navnene i denne lista er hentet derfra. De to første minneplatene med 31 elevnavn ble hengt opp i [[1902]], mens fire nye tavler ble hengt opp ved 800-årsjubileet.
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over elever ved Katedralskolen, men ei liste over elever som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der. På skolen er det satt opp flere minneplater over tidligere elever som har gjort seg bemerket, og mange av navnene i denne lista er hentet derfra. De to første minneplatene med 31 elevnavn ble hengt opp i [[1902]], mens fire nye tavler ble hengt opp ved 800-årsjubileet.


Linje 231: Linje 242:
!Navn  
!Navn  
!Avgangsår
!Avgangsår
!Beskrivelse
!Virke
|-
|-
|[[Nils Henrik Abel]]
|[[Niels Henrik Abel]]
|
|1821
|Matematiker
|Matematiker
|-
|-
Linje 244: Linje 255:
|
|
|
|
|-
|[[Frederik August Bekkevold]]
|1849
|Lærer, lærebokforfatter, sanger
|-
|-
|[[Jens Christian Berg]]
|[[Jens Christian Berg]]
Linje 252: Linje 267:
|1886
|1886
|Lege i Svelvik og Kristiania, ordfører i Svelvik.
|Lege i Svelvik og Kristiania, ordfører i Svelvik.
|-
|-
|[[Henrik Anker Bjerregaard]]
|[[Henrik Anker Bjerregaard]]
Linje 299: Linje 313:
|-
|-
|[[Bernhard Dunker]]
|[[Bernhard Dunker]]
|
|1828
|
|[[Regjeringsadvokat]], forfatter
|-
|-
|[[Christian August Egeberg]]
|[[Christian August Egeberg]]
Linje 325: Linje 339:
|[[1835]]
|[[1835]]
|Biskop
|Biskop
|-
|[[Karl Martin Faye-Hansen]]
|1897
|Elektroingeniør, professor og rektor ved [[NTH]]
|-
|-
||[[Carl Gustav Fleischer]]
||[[Carl Gustav Fleischer]]
Linje 349: Linje 367:
|
|
|Senere lærer ved skolen, latinpoet
|Senere lærer ved skolen, latinpoet
|-
|[[Karl Marius Anton Johan Hals|Karl Hals]]
|
|Pianofabrikant
|-
|-
|[[Mauritz Christopher Hansen]]
|[[Mauritz Christopher Hansen]]
Linje 377: Linje 399:
|[[1958]]
|[[1958]]
|Kringkastingsmedarbeider, skuespiller
|Kringkastingsmedarbeider, skuespiller
|-
|[[Hans Helgesen]]
|[[1811]]
|Offiser, en av [[De tre norske graner]]
|-
|-
|[[Bernt Michael Holmboe]]
|[[Bernt Michael Holmboe]]
Linje 417: Linje 443:
|
|
|
|
|-
|[[Henry Lehre]]
|1917
|Advokat og [[Ordførere i Bærum kommune|ordfører i Bærum]]
|-
|-
|[[Axel Hagbarth Lindboe]]
|[[Axel Hagbarth Lindboe]]
|[[1863]]
|[[1863]]
|Lege og sykehusdirektør
|Lege og sykehusdirektør
|-
|[[Odd Lindbäck-Larsen]]
|1915
|Offiser
|-
|[[Esben Lykke-Seest]]
|[[1923]]
|Barneskuespiller, høyesterettsadvokat, konsernsjef
|-
|-
|[[Einar Løchen (1850–1908)|Einar Løchen]]  
|[[Einar Løchen (1850–1908)|Einar Løchen]]  
Linje 433: Linje 471:
|[[1947]]
|[[1947]]
|Revyforfatter
|Revyforfatter
|-
|[[Nils Kristian Nissen (1879–1968)|Nils Kristian Nissen]]
|[[1897]]
|Geistlig, reindriftskyndig og historiker.
|-
|[[Paul Ivar Paulsen]]
|1886
|Ekspedisjonssjef i lovavdelingen i Justisdepartementet, sorenskriver og høyesterettsdommer
|-
|[[Oscar Platou (1845–1929)|Oscar Platou]]
|1863
|Jurist, dommer og professor
|-
|-
|[[Erling Qvale (1880–1968)|Erling Qvale]]
|[[Erling Qvale (1880–1968)|Erling Qvale]]
Linje 441: Linje 491:
|[[1813]]
|[[1813]]
|Biskop, stortingspresident, kirkestatsråd.
|Biskop, stortingspresident, kirkestatsråd.
|-
|[[Lars Roverud]]
|1794
|Musikkpedagog og musikkhandler.
|-
|-
|[[Johan Henrik Rye]]
|[[Johan Henrik Rye]]
|
|
|Jurist og historiker
|Jurist og historiker
|-
|[[Johan Rygge]]
|1886
|Tannlegeprofessor
|-
|-
|[[Georg Ossian Sars]]  
|[[Georg Ossian Sars]]  
|1857
|1857
|Marinbiolog og havforsker, professor i zoolog 1874-1918.
|Marinbiolog og havforsker, professor i zoolog 1874-1918.
|-
|[[Karl Halfdan Schilling]]
|1853
|[[Barnabittordenen|Barnabittprest]] og kåret [[ærverdig]]
|-
|[[Henrik Ernst Schäffer]]
|1817
|Lærer, tollkasserer og legatstifter
|-
|-
|[[Elisabeth Schweigaard Selmer]]
|[[Elisabeth Schweigaard Selmer]]
|Utvist etter påbegynt sisteår i 1941 pga anti-NS-virksomhet, eksamen avlagt senere.
|Utvist<ref>Utvist etter påbegynt sisteår i 1941 pga anti-NS-virksomhet, eksamen avlagt senere.</ref>
|Jurist, justisminister, høyesterettsdommer
|Jurist, justisminister, høyesterettsdommer
|-
|[[Ernst Westerlund Selmer]]
|1908
|Språkforsker, professor
|-
|[[Jens Andreas Selmer (1832–1916)|Jens Andreas Selmer]]
|1852
|Lege, mangeårig direktør for Rotvoll asyl
|-
|[[Oscar Semb (1862–1939)|Oscar Semb]]
|1879
|Dr.med., spesialist innen kvinnehelse
|-
|-
|[[Carl Sibbern]]
|[[Carl Sibbern]]
Linje 473: Linje 551:
|[[1765]]
|[[1765]]
|Forfatter
|Forfatter
|-
|[[Johan Storm (1836–1920)|Johan Storm]]
|1855
|Språkforsker og professor
|-
|-
|[[Johan Nicolai Støren]]
|[[Johan Nicolai Støren]]
|[[1889]]
|[[1889]]
|Biskop i Hålogaland og i Nidaros
|Biskop i Hålogaland og i Nidaros
|-
|[[Fredrik Carl Mülertz Størmer]]
|1892
|Professor i matematikk
|-
|-
|[[Arne Sunde]]
|[[Arne Sunde]]
Linje 489: Linje 575:
|[[1938]]
|[[1938]]
|Forfatter, oversetter, bibliotekarlærer.
|Forfatter, oversetter, bibliotekarlærer.
|-
|[[Hans Henrik Thaulow (1754–1823)|Hans Henrik Thaulow]]
|[[1770]]
|Prost i [[Gudbrandsdalen prosti]]
|-
|-
|[[Sigge Pantzerhielm Thomas]]
|[[Sigge Pantzerhielm Thomas]]
|1904
|1904
|Latinfilolog, lærer ved ex. phil., lærebokforfatter.
|Latinfilolog, lærer ved ex. phil., lærebokforfatter.
|-
|[[Mogens Thorsen]]
|[[1811]]
|Skipsreder og legatstifter
|-
|-
|[[Marcus Thrane]]
|[[Marcus Thrane]]
|1830-åra (uten artium)
|1830-åra<ref name="uten">uten [[examen artium]]</ref>
|Agitator og lærer
|Agitator og lærer
|-
|-
|[[Waldemar Thrane]]
|[[Waldemar Thrane]]
|[[1806]] (uten artium)
|[[1806]]<ref name="uten" />
|Musiker og komponist
|Musiker og komponist
|-
|-
|[[Christian Braunmann Tullin]]
|[[Christian Braunmann Tullin]]
|[[1745]] (uten atrium)
|[[1745]]<ref name="uten" />
|Industrigründer, embetsmann og dikter
|Industrigründer, embetsmann og dikter
|-
|-
Linje 509: Linje 603:
|1920
|1920
|Billedhugger
|Billedhugger
|-
|[[Olav Valen-Sendstad]]
|1923
|Teolog
|-
|-
|[[Kristian Welhaven]]
|[[Kristian Welhaven]]
Linje 516: Linje 614:
|[[Henrik Wergeland]]
|[[Henrik Wergeland]]
|[[1825]]
|[[1825]]
|Forfatter
|Forfatter, [[riksarkivar]]
|-
|-
|[[Caspar Wessel]]
|[[Caspar Wessel]]
Linje 525: Linje 623:
|
|
|Forfatter
|Forfatter
|-
|[[August Western]]
|1874
|Skolemann og språkforsker
|-
|-
|[[Emanuel Winge]]  
|[[Emanuel Winge]]  
Linje 533: Linje 635:
|1906
|1906
|Skole- og kringkastingsmann, sjef Opplysningsavdelingen i NRK 1933-58.
|Skole- og kringkastingsmann, sjef Opplysningsavdelingen i NRK 1933-58.
|-
|[[Einar Wyller (1865–1930)|Einar Wyller]]
|1884
|Jurist, kirkeverge i Kristiania
|-
|[[Hans Cato Aall (1876–1961)|Hans Cato Aall]]
|1893
|Lege, idrettsleder
|-
|[[Herman Harris Aall]]
|1891
|Jurist og [[Nasjonal Samling|NS]]-politiker
|-
|-
|[[Jonathan Aars]]
|[[Jonathan Aars]]
Linje 539: Linje 653:
|-
|-
|}
|}
<references />


==Kilder==
==Kilder==


* [http://www.oslo-katedral.vgs.no/ Oslo katedralskoles hjemmeside]
* [https://oslo-katedral.vgs.no/ Oslo katedralskoles hjemmeside]
**Se spesielt [http://www.oslo-katedral.vgs.no/skolen/Historie/1En_historikk.html Bjerke, Ernst: En historikk] og [http://www.oslo-katedral.vgs.no/skolen/Biblioteket/Det_gamle_biblioteket.html Det gamle biblioteket]
**Se spesielt [http://www.oslo-katedral.vgs.no/skolen/Historie/1En_historikk.html Bjerke, Ernst: En historikk] og [http://www.oslo-katedral.vgs.no/skolen/Biblioteket/Det_gamle_biblioteket.html Det gamle biblioteket]
* «Oslo katedralskole» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* «Oslo katedralskole» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.
* Berggrav, Jan: ''Oslo katedralskole gjennom 800 år'', Gyldendal, Oslo 1953
* Berggrav, Jan: ''Oslo katedralskole gjennom 800 år'', Gyldendal, Oslo 1953
* Høigård, Einar: ''Oslo katedralskoles historie'', Oslo 1942
* Høigård, Einar: ''Oslo katedralskoles historie'', Oslo 1942
Linje 551: Linje 666:


* {{kulturminne|165488}}
* {{kulturminne|165488}}
 
{{Artikkelkoord|59.92080|N|10.74107|Ø}}
[[kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Videregående utdanning]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo bispedømme]]
[[Kategori:Oslo bispedømme]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/944885...2101089»