Skribenter
95 108
redigeringer
m
→Ladegårdsbygningen
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Etter Karen Tollers død gikk bygningen i arv til hennes datter [[Helene Margrethe Hausmann]], og i [[1764]] gikk den videre i arv til hennes sønn [[Caspar Herman von Storm]]. Den lavere fløyen ved siden av hovedbygningen ble oppført av ham rundt [[1770]]. Bare to år senere, i [[1772]], gikk von Storm konkurs, og gården ble eid av forskjellige privatpersoner, den ble i 1820 kjøpt av prosessor [[Ludvig Stoud Platou]] som brukte den til familliebolig. Siste private eier var [[Hans Konow (1815–1896)|Hans Konow]] (1815–1896) som også døde der. | Etter Karen Tollers død gikk bygningen i arv til hennes datter [[Helene Margrethe Hausmann]], og i [[1764]] gikk den videre i arv til hennes sønn [[Caspar Herman von Storm]]. Den lavere fløyen ved siden av hovedbygningen ble oppført av ham rundt [[1770]]. Bare to år senere, i [[1772]], gikk von Storm konkurs, og gården ble eid av forskjellige privatpersoner, den ble i 1820 kjøpt av prosessor [[Ludvig Stoud Platou]] som brukte den til familliebolig. Siste private eier var [[Hans Konow (1815–1896)|Hans Konow]] (1815–1896) som også døde der. | ||
Etter | Etter Konows død ble eiendommen ekspropriert av staten til jernbaneformål. Ekspropriasjonen skjedde fordi [[Norges statsbaner]] skulle utvide virksomheten i området rundt [[Østbanestasjonen]]. Under graving i hagen fant man rester av bispegården, ikke minst [[Bisp Nikolaus' kapell]] og rester av ringmuren. Mens NSB jobbet i området ble bygningen brukt som bolig for jernbanefunksjonærer. Forfatteren [[Jo Giæver Tenfjord]] (1918-2007) hadde en far som var jernbaneingeniør, og hun vokste opp her. | ||
I [[1956]] ble bygningen tatt over av Oslo kommune. En langvarig restaurering begynte, og i [[1968]] kunne man anse seg ferdig. Ytterligere arbeider har blit utført senere, og det er jevnlig vedlikehold av bygningen for å bevare den så nær opprinnelig tilstand som mulig. Hageanlegget ble i [[1999]] ført tilbake til et mønster fra [[1779]]. Bygningen er innredet som museum og konsertlokale for klassisk musikk. Den brukes også som representasjonslokale av Oslo kommune. Det gis omvisninger i ladegården, i saler med rekonstruert interiør fra 1700- og 1800-tallet, og ladegården er også utgangspunkt for omvisninger i Gamlebyen. | I [[1956]] ble bygningen tatt over av Oslo kommune. En langvarig restaurering begynte, og i [[1968]] kunne man anse seg ferdig. Ytterligere arbeider har blit utført senere, og det er jevnlig vedlikehold av bygningen for å bevare den så nær opprinnelig tilstand som mulig. Hageanlegget ble i [[1999]] ført tilbake til et mønster fra [[1779]]. Bygningen er innredet som museum og konsertlokale for klassisk musikk. Den brukes også som representasjonslokale av Oslo kommune. Det gis omvisninger i ladegården, i saler med rekonstruert interiør fra 1700- og 1800-tallet, og ladegården er også utgangspunkt for omvisninger i Gamlebyen. | ||