Oslo ladegård: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 17: Linje 17:
Ladegården ble opprettet fra gårdene [[Valle (gård i Oslo)|Valle]], [[Bergsløkken (Oslo)|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)|Klosterløkken]] og en del av [[Provstengen]] samt deler av [[Oslos bymark|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo|det gamle Oslo]] hadde stått. [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosterets]] vestre fløy ble tatt i bruk som våningshus på ladegården, mens den østre fløyen over tid ble til [[Oslo bispegård|Bispegården]].
Ladegården ble opprettet fra gårdene [[Valle (gård i Oslo)|Valle]], [[Bergsløkken (Oslo)|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)|Klosterløkken]] og en del av [[Provstengen]] samt deler av [[Oslos bymark|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo|det gamle Oslo]] hadde stått. [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosterets]] vestre fløy ble tatt i bruk som våningshus på ladegården, mens den østre fløyen over tid ble til [[Oslo bispegård|Bispegården]].


Gården bel drevet gjennom pliktarbeid for bøndene i [[Aker fogderi|Aker]], som mente at dette var en tung byrde. Den ble nokså raskt forpaktet bort. I [[1711]] ble general [[Caspar Herman Hausmann]] forpakter. Han hadde fra [[1680]] jevnlig bodd i den bygningen som hadde blitt reist i «den gamle bispegården», det vil si bispeborgen. Dette huset hadde hans kone [[Karen Toller]] arvet fra sin far [[Niels Toller den yngre]].  
Gården ble drevet gjennom pliktarbeid for bøndene i [[Aker fogderi|Aker]], som mente at dette var en tung byrde. Den ble nokså raskt forpaktet bort. I [[1711]] ble general [[Caspar Herman Hausmann]] forpakter. Han hadde fra [[1680]] jevnlig bodd i den bygningen som hadde blitt reist i «den gamle bispegården», det vil si bispeborgen. Dette huset hadde hans kone [[Karen Toller]] arvet fra sin far [[Niels Toller den yngre]].  


Da Hausmann døde i [[1718]] ba Karen Toller om å få kjøpe ladegårdsområdet. Hun begrunnet ønsket med tapene under [[store nordiske krig]]; hennes mann skal ha tapt 29 000 riksdaler, fra forretningsdrift som i stor grad baserte seg på Karen Tollers arv fra foreldrene. Hun fikk området for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. Først i [[1729]] gikk kjøpet i orden, da med en pris på 9300 riksdaler.
Da Hausmann døde i [[1718]] ba Karen Toller om å få kjøpe ladegårdsområdet. Hun begrunnet ønsket med tapene under [[store nordiske krig]]; hennes mann skal ha tapt 29 000 riksdaler, fra forretningsdrift som i stor grad baserte seg på Karen Tollers arv fra foreldrene. Hun fikk området for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. Først i [[1729]] gikk kjøpet i orden, da med en pris på 9300 riksdaler.
Linje 25: Linje 25:
Selv om det drøyde med kjøpet av ladegårdsområdet lot Karen Toller i [[1725]] oppføre den store barokkbygningen med en symmetrisk hage i samme stil. Denne bygningen ble våningshus for det gamle ladegårdsområdet, som fra 1729 altså var på private hender, og det var først på denne tid, da ladegården var avhendet, at man begynte å kalle bygningen for Oslo ladegård.
Selv om det drøyde med kjøpet av ladegårdsområdet lot Karen Toller i [[1725]] oppføre den store barokkbygningen med en symmetrisk hage i samme stil. Denne bygningen ble våningshus for det gamle ladegårdsområdet, som fra 1729 altså var på private hender, og det var først på denne tid, da ladegården var avhendet, at man begynte å kalle bygningen for Oslo ladegård.


Etter Karen Tollers død gikk bygningen i arv til hennes datter [[Helene Margrethe Hausmann]], og i [[1764]] gikk den videre i arv til hennes sønn [[Caspar Herman von Storm]]. Den lavere fløyen ved siden av hovedbygningen ble oppført av ham rundt [[1770]]. Bare to år senere, i [[1772]], gikk von Storm konkurs, og gården ble eid av forskjellige privatpersoner, den ble i 1820 kjøpt av prosessor [[Ludvig Stoud Platou]] som brukte den til familliebolig. Siste private eier var [[Hans Konow (1815–1896)|Hans Konow]] (1815–1896) som også døde der.  
Etter Karen Tollers død gikk bygningen i arv til hennes datter [[Helene Margrethe Hausmann]], og i [[1764]] gikk den videre i arv til hennes sønn [[Caspar Herman von Storm]]. Den lavere fløyen ved siden av hovedbygningen ble oppført av ham rundt [[1770]]. Bare to år senere, i [[1772]], gikk Storm konkurs, og gården ble eid av forskjellige privatpersoner, den ble i 1820 kjøpt av prosessor [[Ludvig Stoud Platou]] som brukte den til familliebolig. Han solgte også i 1823 [[Sørenga]] til kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) som etablerte [[Thor Olsens løkke|en løkkeeiendom]] der. Siste private eier av ladegården var [[Hans Konow (1815–1896)|Hans Konow]] (1815–1896) som også døde der.  


Etter Kobows død ble eiendommen ekspropriert av staten til jernbaneformål. Ekspropriasjonen skjedde fordi [[Norges statsbaner]] skulle utvide virksomheten i området rundt [[Østbanestasjonen]]. Under graving i hagen fant man rester av bispegården, ikke minst [[Bisp Nikolaus' kapell]] og rester av ringmuren. Mens NSB jobbet i området ble bygningen brukt som bolig for jernbanefunksjonærer. Forfatteren [[Jo Giæver Tenfjord]] (1918-2007) hadde en far som var jernbaneingeniør, og hun vokste opp her.
Etter Konows død ble eiendommen ekspropriert av staten til jernbaneformål. Ekspropriasjonen skjedde fordi [[Norges statsbaner]] skulle utvide virksomheten i området rundt [[Østbanestasjonen]]. Under graving i hagen fant man rester av bispegården, ikke minst [[Bisp Nikolaus' kapell]] og rester av ringmuren. Mens NSB jobbet i området ble bygningen brukt som bolig for jernbanefunksjonærer. Forfatteren [[Jo Giæver Tenfjord]] (1918-2007) hadde en far som var jernbaneingeniør, og hun vokste opp her.


I [[1956]] ble bygningen tatt over av Oslo kommune. En langvarig restaurering begynte, og i [[1968]] kunne man anse seg ferdig. Ytterligere arbeider har blit utført senere, og det er jevnlig vedlikehold av bygningen for å bevare den så nær opprinnelig tilstand som mulig. Hageanlegget ble i [[1999]] ført tilbake til et mønster fra [[1779]]. Bygningen er innredet som museum og konsertlokale for klassisk musikk. Den brukes også som representasjonslokale av Oslo kommune. Det gis omvisninger i ladegården, i saler med rekonstruert interiør fra 1700- og 1800-tallet, og ladegården er også utgangspunkt for omvisninger i Gamlebyen.
I [[1956]] ble bygningen tatt over av Oslo kommune. En langvarig restaurering begynte, og i [[1968]] kunne man anse seg ferdig. Ytterligere arbeider har blit utført senere, og det er jevnlig vedlikehold av bygningen for å bevare den så nær opprinnelig tilstand som mulig. Hageanlegget ble i [[1999]] ført tilbake til et mønster fra [[1779]]. Bygningen er innredet som museum og konsertlokale for klassisk musikk. Den brukes også som representasjonslokale av Oslo kommune. Det gis omvisninger i ladegården, i saler med rekonstruert interiør fra 1700- og 1800-tallet, og ladegården er også utgangspunkt for omvisninger i Gamlebyen.


==Kilder==
==Kilder==
* [https://snl.no/Oslo_Ladegård Oslo ladegård] på ''[[Store norsker leksikon]]''
* [https://snl.no/Oslo_Ladegård Oslo ladegård] på ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/kunst-og-kultur/museer-og-kultureiendommer/kultureiendommer/oslo-ladegard/ Oslo ladegård] på Oslo kommune, Kulturetatens sider
* [https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/kunst-og-kultur/museer-og-kultureiendommer/kultureiendommer/oslo-ladegard/ Oslo ladegård] på Oslo kommune, Kulturetatens sider
* {{WP-lenke|Oslo Ladegård|no}}
* {{WP-lenke|Oslo Ladegård|no}}
Skribenter
95 088

redigeringer

Navigasjonsmeny