Skribenter
95 108
redigeringer
→Ladegårdsbygningen
m (→Kilder) |
|||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Selv om det drøyde med kjøpet av ladegårdsområdet lot Karen Toller i [[1725]] oppføre den store barokkbygningen med en symmetrisk hage i samme stil. Denne bygningen ble våningshus for det gamle ladegårdsområdet, som fra 1729 altså var på private hender, og det var først på denne tid, da ladegården var avhendet, at man begynte å kalle bygningen for Oslo ladegård. | Selv om det drøyde med kjøpet av ladegårdsområdet lot Karen Toller i [[1725]] oppføre den store barokkbygningen med en symmetrisk hage i samme stil. Denne bygningen ble våningshus for det gamle ladegårdsområdet, som fra 1729 altså var på private hender, og det var først på denne tid, da ladegården var avhendet, at man begynte å kalle bygningen for Oslo ladegård. | ||
Etter Karen Tollers død gikk bygningen i arv til hennes datter [[Helene Margrethe Hausmann]], og i [[1764]] gikk den videre i arv til hennes sønn [[Caspar Herman von Storm]]. Den lavere fløyen ved siden av hovedbygningen ble oppført av ham rundt [[1770]]. Bare to år senere, i [[1772]], gikk | Etter Karen Tollers død gikk bygningen i arv til hennes datter [[Helene Margrethe Hausmann]], og i [[1764]] gikk den videre i arv til hennes sønn [[Caspar Herman von Storm]]. Den lavere fløyen ved siden av hovedbygningen ble oppført av ham rundt [[1770]]. Bare to år senere, i [[1772]], gikk Storm konkurs, og gården ble eid av forskjellige privatpersoner, den ble i 1820 kjøpt av prosessor [[Ludvig Stoud Platou]] som brukte den til familliebolig. Han solgte også i 1823 [[Sørenga]] til kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) som etablerte [[Thor Olsens løkke|en løkkeeiendom]] der. Siste private eier av ladegården var [[Hans Konow (1815–1896)|Hans Konow]] (1815–1896) som også døde der. | ||
Etter Konows død ble eiendommen ekspropriert av staten til jernbaneformål. Ekspropriasjonen skjedde fordi [[Norges statsbaner]] skulle utvide virksomheten i området rundt [[Østbanestasjonen]]. Under graving i hagen fant man rester av bispegården, ikke minst [[Bisp Nikolaus' kapell]] og rester av ringmuren. Mens NSB jobbet i området ble bygningen brukt som bolig for jernbanefunksjonærer. Forfatteren [[Jo Giæver Tenfjord]] (1918-2007) hadde en far som var jernbaneingeniør, og hun vokste opp her. | Etter Konows død ble eiendommen ekspropriert av staten til jernbaneformål. Ekspropriasjonen skjedde fordi [[Norges statsbaner]] skulle utvide virksomheten i området rundt [[Østbanestasjonen]]. Under graving i hagen fant man rester av bispegården, ikke minst [[Bisp Nikolaus' kapell]] og rester av ringmuren. Mens NSB jobbet i området ble bygningen brukt som bolig for jernbanefunksjonærer. Forfatteren [[Jo Giæver Tenfjord]] (1918-2007) hadde en far som var jernbaneingeniør, og hun vokste opp her. | ||