Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
korr., Nettbiblioteket
(korr., Nettbiblioteket) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Oslo ladegaard.jpg|Oslo ladegård 2008.|Mahlum}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Oslo ladegaard.jpg|Oslo ladegård 2008.|Mahlum}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0300 1.jpg|Ladegården i ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}} | {{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0300 1.jpg|Ladegården i ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}} | ||
| Linje 15: | Linje 14: | ||
Under [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]] brant gården, som da var eid av [[Niels Toller den eldre]], ned. Etter brannen ble byen grunnlagt på ny som Christiania vest for [[Bjørvika]], og området hvor Oslo hadde ligget ble utlagt til ladegård for [[Akershus festning]]. Selve eiendommen hvor huset og hagen ligger var ikke med i ladegårdsområdet, men var en separat, privateid tomt. | Under [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]] brant gården, som da var eid av [[Niels Toller den eldre]], ned. Etter brannen ble byen grunnlagt på ny som Christiania vest for [[Bjørvika]], og området hvor Oslo hadde ligget ble utlagt til ladegård for [[Akershus festning]]. Selve eiendommen hvor huset og hagen ligger var ikke med i ladegårdsområdet, men var en separat, privateid tomt. | ||
Ladegården ble opprettet fra gårdene [[Valle (gård i Oslo)|Valle]], [[Bergsløkken (Oslo)|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)|Klosterløkken]] og en del av [[ | Ladegården ble opprettet fra gårdene [[Valle (gård i Oslo)|Valle]], [[Bergsløkken (Oslo)|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)|Klosterløkken]] og en del av [[Prostenga]] samt deler av [[Oslos bymark|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo|det gamle Oslo]] hadde stått. [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosterets]] vestre fløy ble tatt i bruk som våningshus på ladegården, mens den østre fløyen over tid ble til [[Oslo bispegård|Bispegården]]. | ||
Gården ble drevet gjennom pliktarbeid for bøndene i [[Aker fogderi|Aker]], som mente at dette var en tung byrde. Den ble nokså raskt forpaktet bort. I [[1711]] ble general [[Caspar Herman Hausmann]] forpakter. Han hadde fra [[1680]] jevnlig bodd i den bygningen som hadde blitt reist i «den gamle bispegården», det vil si bispeborgen. Dette huset hadde hans kone [[Karen Toller]] arvet fra sin far [[Niels Toller den yngre]]. | Gården ble drevet gjennom pliktarbeid for bøndene i [[Aker fogderi|Aker]], som mente at dette var en tung byrde. Den ble nokså raskt forpaktet bort. I [[1711]] ble general [[Caspar Herman Hausmann]] forpakter. Han hadde fra [[1680]] jevnlig bodd i den bygningen som hadde blitt reist i «den gamle bispegården», det vil si bispeborgen. Dette huset hadde hans kone [[Karen Toller]] arvet fra sin far [[Niels Toller den yngre]]. | ||
| Linje 25: | Linje 24: | ||
Selv om det drøyde med kjøpet av ladegårdsområdet lot Karen Toller i [[1725]] oppføre den store barokkbygningen med en symmetrisk hage i samme stil. Denne bygningen ble våningshus for det gamle ladegårdsområdet, som fra 1729 altså var på private hender, og det var først på denne tid, da ladegården var avhendet, at man begynte å kalle bygningen for Oslo ladegård. | Selv om det drøyde med kjøpet av ladegårdsområdet lot Karen Toller i [[1725]] oppføre den store barokkbygningen med en symmetrisk hage i samme stil. Denne bygningen ble våningshus for det gamle ladegårdsområdet, som fra 1729 altså var på private hender, og det var først på denne tid, da ladegården var avhendet, at man begynte å kalle bygningen for Oslo ladegård. | ||
Etter Karen Tollers død gikk bygningen i arv til hennes datter [[Helene Margrethe Hausmann]], og i [[1764]] gikk den videre i arv til hennes sønn [[Caspar Herman von Storm]]. Den lavere fløyen ved siden av hovedbygningen ble oppført av ham rundt [[1770]]. Bare to år senere, i [[1772]], gikk Storm konkurs, og gården ble eid av forskjellige privatpersoner, | Etter Karen Tollers død gikk bygningen i arv til hennes datter [[Helene Margrethe Hausmann]], og i [[1764]] gikk den videre i arv til hennes sønn [[Caspar Herman von Storm]]. Den lavere fløyen ved siden av hovedbygningen ble oppført av ham rundt [[1770]]. Bare to år senere, i [[1772]], gikk Storm konkurs, og gården ble eid av forskjellige privatpersoner, fra 1806 av kjøpmann [[Andreas Lumholtz]] som utparsellerte deler av Prostenga til byløkker før ladegården i 1820 ble kjøpt av prosessor [[Ludvig Stoud Platou]] som brukte den til familliebolig. Han solgte også i 1823 [[Sørenga]] til kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) som etablerte [[Thor Olsens løkke|en løkkeeiendom]] der. Siste private eier av ladegården var [[Hans Konow (1815–1896)|Hans Konow]] (1815–1896) som også døde der. | ||
Etter Konows død ble eiendommen ekspropriert av staten til jernbaneformål. Ekspropriasjonen skjedde fordi [[Norges statsbaner]] skulle utvide virksomheten i området rundt [[Østbanestasjonen]]. Under graving i hagen fant man rester av bispegården, ikke minst [[Bisp Nikolaus' kapell]] og rester av ringmuren. Mens NSB jobbet i området ble bygningen brukt som bolig for jernbanefunksjonærer. Forfatteren [[Jo Giæver Tenfjord]] (1918-2007) hadde en far som var jernbaneingeniør, og hun vokste opp her. | Etter Konows død ble eiendommen ekspropriert av staten til jernbaneformål. Ekspropriasjonen skjedde fordi [[Norges statsbaner]] skulle utvide virksomheten i området rundt [[Østbanestasjonen]]. Under graving i hagen fant man rester av bispegården, ikke minst [[Bisp Nikolaus' kapell]] og rester av ringmuren. Mens NSB jobbet i området ble bygningen brukt som bolig for jernbanefunksjonærer. Forfatteren [[Jo Giæver Tenfjord]] (1918-2007) hadde en far som var jernbaneingeniør, og hun vokste opp her. | ||
| Linje 35: | Linje 34: | ||
* [https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/kunst-og-kultur/museer-og-kultureiendommer/kultureiendommer/oslo-ladegard/ Oslo ladegård] på Oslo kommune, Kulturetatens sider | * [https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/kunst-og-kultur/museer-og-kultureiendommer/kultureiendommer/oslo-ladegard/ Oslo ladegård] på Oslo kommune, Kulturetatens sider | ||
* {{WP-lenke|Oslo Ladegård|no}} | * {{WP-lenke|Oslo Ladegård|no}} | ||
* [[Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950 | * [[Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007061400030}}. | ||
* [http://www.oslosurf.com/innhold/00000115.shtml Oslo Ladegård] på oslosurf.com, hentet 7. mars 2009 | * [http://www.oslosurf.com/innhold/00000115.shtml Oslo Ladegård] på oslosurf.com, hentet 7. mars 2009. | ||
* [http://statsbygg.no/FilSystem/files/prosjekter/khm/2-DelrapportKulturminnerApril07.pdf ''Statsbyggs Konsekvensutredning nytt Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Delutredning kulturminner og kulturmiljø'', 2007, s. 27, besøkt 8.10.2013] | * [http://statsbygg.no/FilSystem/files/prosjekter/khm/2-DelrapportKulturminnerApril07.pdf ''Statsbyggs Konsekvensutredning nytt Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Delutredning kulturminner og kulturmiljø'', 2007, s. 27, besøkt 8.10.2013] | ||
| Linje 43: | Linje 42: | ||
* {{kulturminne|86158}} | * {{kulturminne|86158}} | ||
{{artikkelkoord|59.906072|N|10.767562|Ø}} | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Museer]] | [[Kategori:Museer]] | ||