322 603
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Oslo ladegaard.jpg|thumb|Oslo ladegård 2008. Foto: Mahlum]]'''Oslo ladegård''' er en | [[Bilde:Oslo ladegaard.jpg|thumb|Oslo ladegård 2008. Foto: Mahlum]]'''Oslo ladegård''' er en barokkbygning fra [[1725]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]]. Den ligger i [[[[Oslo gate]] 13, over middelalderens [[Oslo bispeborg|bispeborg]]. | ||
==Før ladegårdstiden== | |||
Den første bygningen vi kjenner på stedet er [[Oslo bispeborg|Bispeborgen]], som ble reist tidlig i [[Oslo bispedømme]]s historie, og befestet under [[Nikolas Arnesson]]. Ved [[reformasjonen]] ble den gitt til byen som steinbrudd, og borgermester [[Kristian Mule]] fikk reist en ny gård over ruinene. Denne gården var blant annet kjent for at Jakob VI av Skottland giftet seg med prinsesse Anna der i [[1589]]. | Den første bygningen vi kjenner på stedet er [[Oslo bispeborg|Bispeborgen]], som ble reist tidlig i [[Oslo bispedømme]]s historie, og befestet under [[Nikolas Arnesson]]. Ved [[reformasjonen]] ble den gitt til byen som steinbrudd, og borgermester [[Kristian Mule]] fikk reist en ny gård over ruinene. Denne gården var blant annet kjent for at Jakob VI av Skottland giftet seg med prinsesse Anna der i [[1589]]. | ||
Under [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]] brant Mules gård ned. Da huset brant i 1624 var det [[Niels Toller den eldre]] som eide det. Etter brannen ble byen grunnlagt på ny som Christiania vest for [[Bjørvika]], og området hvor Oslo hadde ligget ble utlagt til ladegård for [[Akershus festning]]. Selve eiendommen hvor huset og hagen ligger var ikke med i ladegårdsområdet, men var en separat, privateid tomt. | ==Ladegårdstiden før 1725 | ||
Under [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]] brant Mules gård ned. Da huset brant i 1624 var det [[Niels Toller den eldre]] som eide det. Etter brannen ble byen grunnlagt på ny som Christiania vest for [[Bjørvika]], og området hvor Oslo hadde ligget ble utlagt til ladegård for [[Akershus festning]]. Selve eiendommen hvor huset og hagen ligger var ikke med i ladegårdsområdet, men var en separat, privateid tomt. | |||
Ladegården ble opprettet fra gårdene [[Valle (Oslo)|Valle]], [[Bergsløkken (Oslo)|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)|Klosterløkken]] og en del av [[Provstengen]] samt deler av [[Oslos bymark|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo|det gamle Oslo]] hadde stått. [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosterets]] vestre fløy ble tatt i bruk som våningshus på ladegården, mens den østre fløyen over tid ble til [[Oslo bispegård|Bispegården]]. | |||
Gården bel drevet gjennom pliktarbeid for bøndene i [[Aker fogderi|Aker]], som mente at dette var en tung byrde. Den ble nokså raskt forpaktet bort. I [[1711]] ble general [[Caspar Herman Hausmann]] forpakter. Han hadde fra [[1680]] jevnlig bodd i den bygningen som hadde blitt reist i «den gamle bispegården», det vil si bispeborgen. Dette huset hadde hans kone [[Karen Toller]] arvet fra sin far [[Niels Toller den yngre]]. | |||
Da Hausmann døde i [[1718]] ba Karen Toller om å få kjøpe ladegårdsområdet. Hun begrunnet ønsket med tapene under [[store nordiske krig]]; hennes mann skal ha tapt 29 000 riksdaler, fra forretningsdrift som i stor grad baserte seg på Karen Tollers arv fra foreldrene. Hun fikk området for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. Først i [[1729]] gikk kjøpet i orden, da med en pris på 9300 riksdaler. | |||
==Ladegårdsbygningen== | |||
Selv om det drøyde med kjøpet av ladegårdsområdet lot Karen Toller i [[1725]] oppføre den store barokkbygningen med en symmetrisk hage i samme stil. Denne bygningen ble våningshus for det gamle ladegårdsområdet, som fra 1729 altså var på private hender, og det var først på denne tid, da ladegården var avhendet, at man begynte å kalle bygningen for Oslo ladegård. | |||
Etter Karen Tollers død gikk bygningen i arv til hennes datter [[Helene Margrethe Hausmann]], og i [[1764]] gikk den videre i arv til hennes sønn [[Caspar Herman von Storm]]. Den lavere fløyen ved siden av hovedbygningen ble oppført av ham rudnt [[1770]]. Bare to år senere, i [[1772]], gikk von Storm konkurs, og gården ble eid av forskjellige privatpersoner inntil den ved begynnelsen av [[1900-tallet]] ble ekspropriert av staten. Siste private eier var [[Hans Konow]]. Ekspropriasjonen skjedde fordi [[Norges statsbaner]] skulle utvide virksomheten i området rundt [[Østbanestasjonen]]. Under graving i hagen fant man rester av bispegården, ikke minst [[Bisp Nikolaus' kapell]] og rester av ringmuren. Mens NSB jobbet i området ble bygningen brukt som bolig for jernbanefunksjonærer. | |||
I [[1958]] ble bygningen tatt over av Oslo kommune. En langvarig restaurering begynte, og i [[1968]] kunne man anse seg ferdig. Ytterligere arbeider har blit utført senere, og det er jevnlig vedlikehold av bygningen for å bevare den så nær opprinnelig tilstand som mulig. Hageanlegget ble i [[1999]] ført tilbake til et mønster fra [[1779]]. Bygningen er innredet som museum og konsertlokale for klassisk musikk. Den brukes også som representasjonslokale av Oslo kommune. Det gis omvisninger i ladegården, i saler med rekonstruert interiør fra 1700- og 1800-tallet, og ladegården er også utgangspunkt for omvisninger i Gamlebyen. | |||
== | ==Kilder== | ||
* [http://www.kulturetaten.oslo.kommune.no/oslo_ladegard/ Oslo ladegård] på Oslo kommune, Kulturetatens sider | |||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Ladegård|Oslo Ladegård}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_Ladegård|Oslo Ladegård}} | ||
* [[Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950 | * [[Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950 | ||