323 359
redigeringer
m
→Ladegårdstiden før 1725
(koordinater) |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Under [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]] brant Mules gård ned. Da huset brant i 1624 var det [[Niels Toller den eldre]] som eide det. Etter brannen ble byen grunnlagt på ny som Christiania vest for [[Bjørvika]], og området hvor Oslo hadde ligget ble utlagt til ladegård for [[Akershus festning]]. Selve eiendommen hvor huset og hagen ligger var ikke med i ladegårdsområdet, men var en separat, privateid tomt. | Under [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]] brant Mules gård ned. Da huset brant i 1624 var det [[Niels Toller den eldre]] som eide det. Etter brannen ble byen grunnlagt på ny som Christiania vest for [[Bjørvika]], og området hvor Oslo hadde ligget ble utlagt til ladegård for [[Akershus festning]]. Selve eiendommen hvor huset og hagen ligger var ikke med i ladegårdsområdet, men var en separat, privateid tomt. | ||
Ladegården ble opprettet fra gårdene [[Valle (Oslo)|Valle]], [[Bergsløkken (Oslo)|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)|Klosterløkken]] og en del av [[Provstengen]] samt deler av [[Oslos bymark|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo|det gamle Oslo]] hadde stått. [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosterets]] vestre fløy ble tatt i bruk som våningshus på ladegården, mens den østre fløyen over tid ble til [[Oslo bispegård|Bispegården]]. | Ladegården ble opprettet fra gårdene [[Valle (gård i Oslo)|Valle]], [[Bergsløkken (Oslo)|Bergsløkken]], [[Klosterløkken (Oslo)|Klosterløkken]] og en del av [[Provstengen]] samt deler av [[Oslos bymark|bymarka]] og det meste av området hvor [[Middelalderens Oslo|det gamle Oslo]] hadde stått. [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosterets]] vestre fløy ble tatt i bruk som våningshus på ladegården, mens den østre fløyen over tid ble til [[Oslo bispegård|Bispegården]]. | ||
Gården bel drevet gjennom pliktarbeid for bøndene i [[Aker fogderi|Aker]], som mente at dette var en tung byrde. Den ble nokså raskt forpaktet bort. I [[1711]] ble general [[Caspar Herman Hausmann]] forpakter. Han hadde fra [[1680]] jevnlig bodd i den bygningen som hadde blitt reist i «den gamle bispegården», det vil si bispeborgen. Dette huset hadde hans kone [[Karen Toller]] arvet fra sin far [[Niels Toller den yngre]]. | Gården bel drevet gjennom pliktarbeid for bøndene i [[Aker fogderi|Aker]], som mente at dette var en tung byrde. Den ble nokså raskt forpaktet bort. I [[1711]] ble general [[Caspar Herman Hausmann]] forpakter. Han hadde fra [[1680]] jevnlig bodd i den bygningen som hadde blitt reist i «den gamle bispegården», det vil si bispeborgen. Dette huset hadde hans kone [[Karen Toller]] arvet fra sin far [[Niels Toller den yngre]]. | ||
Da Hausmann døde i [[1718]] ba Karen Toller om å få kjøpe ladegårdsområdet. Hun begrunnet ønsket med tapene under [[store nordiske krig]]; hennes mann skal ha tapt 29 000 riksdaler, fra forretningsdrift som i stor grad baserte seg på Karen Tollers arv fra foreldrene. Hun fikk området for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. Først i [[1729]] gikk kjøpet i orden, da med en pris på 9300 riksdaler. | Da Hausmann døde i [[1718]] ba Karen Toller om å få kjøpe ladegårdsområdet. Hun begrunnet ønsket med tapene under [[store nordiske krig]]; hennes mann skal ha tapt 29 000 riksdaler, fra forretningsdrift som i stor grad baserte seg på Karen Tollers arv fra foreldrene. Hun fikk området for 7700 riksdaler, men kongen annullerte raskt kjøpet. Først i [[1729]] gikk kjøpet i orden, da med en pris på 9300 riksdaler. | ||
==Ladegårdsbygningen== | ==Ladegårdsbygningen== | ||