276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Oslodialekten utvikla seg i møtet mellom de forskjellige deler av byens omland. Den ligger dermed svært nær de vikværske dialektene som man finner i [[Østfold]] og [[Vestfold]], men samtidig omtrent like nær de midtøstlandske dialektene på [[Romerike]] og [[Ringerike]]. Enkelte dialektforskere regner Oslo som klart en del av vikværsk, mens andre forholder seg til den som en blanda dialekt som ofte oppstår i et grenseområde med språklig press fra flere kanter. | Oslodialekten utvikla seg i møtet mellom de forskjellige deler av byens omland. Den ligger dermed svært nær de vikværske dialektene som man finner i [[Østfold]] og [[Vestfold]], men samtidig omtrent like nær de midtøstlandske dialektene på [[Romerike]] og [[Ringerike]]. Enkelte dialektforskere regner Oslo som klart en del av vikværsk, mens andre forholder seg til den som en blanda dialekt som ofte oppstår i et grenseområde med språklig press fra flere kanter. | ||
Fra 1700-tallet utvikla det seg en voksende tendens til å legge talemålet nær skriftspråket. I og med at skriftspråket den gang var dansk, kunne avstanden mellom tradisjonelt talemål og normert talemål bli nokså stor. Utover på 1800-tallet hadde denne trenden festa seg, og oslodialekten ble i stadig større grad assosiert med de østlige delene av byen og med arbeiderklassen, mens standardspråket ble assosiert med vestlige bydeler og med borgerskapet. Dialekten ble | Fra 1700-tallet utvikla det seg en voksende tendens til å legge talemålet nær skriftspråket. I og med at skriftspråket den gang var dansk, kunne avstanden mellom tradisjonelt talemål og normert talemål bli nokså stor. Utover på 1800-tallet hadde denne trenden festa seg, og oslodialekten ble i stadig større grad assosiert med de østlige delene av byen og med arbeiderklassen, mens standardspråket ble assosiert med vestlige bydeler og med borgerskapet. Dialekten ble etter hvert oppfatta mest som en arbeidersosiolekt, som viste klassetilhørighet enda mer enn geografisk tilhørighet. | ||
På 1900-tallet var det sterk tilbakegang i bruken av oslodialekten. Viktige årsaker til dette var økt tilgang til høyere utdanning, standardisering i massemedia og større sosial mobilitet. Disse faktorene satte dialekten under hardt press, og den ble av svært mange oppfatta som stygg og udanna. Sanering av gamle arbeiderstrøk førte også til at bymiljøer der dialekten sto sterkt ble splitta opp. Mange elementer fra dialekten er allikevel bevart, selv om det er svært få som snakker den konsekvent. For en god del av innbyggerne i Oslo fungerer den som en sosiolekt som man bruker blant familie og venner, mens man ellers bruker standardspråk. Man vil også oppleve å høre dialekter som ligger oslodialekten svært nær, for eksempel [[follodialekt]] og [[romeriksdialekt]]; mange oppfatter disse som oslodialekt når de hører dem. | På 1900-tallet var det sterk tilbakegang i bruken av oslodialekten. Viktige årsaker til dette var økt tilgang til høyere utdanning, standardisering i massemedia og større sosial mobilitet. Disse faktorene satte dialekten under hardt press, og den ble av svært mange oppfatta som stygg og udanna. Sanering av gamle arbeiderstrøk førte også til at bymiljøer der dialekten sto sterkt ble splitta opp. Mange elementer fra dialekten er allikevel bevart, selv om det er svært få som snakker den konsekvent. For en god del av innbyggerne i Oslo fungerer den som en sosiolekt som man bruker blant familie og venner, mens man ellers bruker standardspråk. Man vil også oppleve å høre dialekter som ligger oslodialekten svært nær, for eksempel [[follodialekt]] og [[romeriksdialekt]]; mange oppfatter disse som oslodialekt når de hører dem. | ||