Oslogjengen: Forskjell mellom sideversjoner

{{Thumb|GunnarSønsteby 2008.jpg|Oslogjengen ble ledet av Gunnar Sønsteby (1918-2012).|Arnephoto, Wikimedia Commons (Arne Flaaten)}}

{{Thumb|Okkupasjonen NSBs administrasjonsbygg sprengt mars 1945 A-70036 Ua 0014 013.jpg|Sprengningen av NSBs administrasjonskontor 14. mars 1945 satte store spor i bybildet.|Ukjent}}

<onlyinclude>{{Thumb|Akersgata 55 i Oslo blå plakett.JPG|Flere steder i byen står det blå plaketter til minne om Oslogjengens aksjoner, her på Akersgata 55. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}}}'''[[Oslogjengen]]''' var ei sabotasjegruppe i [[Oslo]] som var aktiv i [[1944]] og [[1945]]. Den var sammensatt av personer fra flere forskjellige [[SOE]]-team under [[Gunnar Sønsteby]]s ledelse. Formelt var den underlagt [[Kompani Linge]] (NORIC), og ble av medlemmene omtalt som «NORICs Oslo-avdeling». Mye på grunn av at kjente personer som Sønsteby og [[Max Manus]] var medlem av gruppa har den fått svært stor oppmerksomhet, selv om den var mindre og utførte færre aksjoner enn [[Milorg D-13]]s sabotasjegruppe [[AKS 13000]].

Milorg var i de første krigsårene tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Fra sommeren 1944 endret dette seg. Som en følge av tysk tilbakegang fra [[1943]] ønsket man å legge mer press på okkupasjonsstyrkene, og det var også en holdningsendring blant motstandsfolkene og i befolkningen ellers. Gruppa ble samlet gjennom [[sprengningen av Akersgata 55|sprengningen av Arbeidskontoret i Oslo]] den [[18. mai]] 1944, som ble utført av Sønsteby, [[Max Manus]] og [[Gregers Gram]]. Målet var å stoppe utskrivningen av nordmenn til [[Arbeidstjenesten]] og på sikt til militærtjeneste. Gruppa knyttet seg tett opp mot Milorgs sentrale ledelse. Høsten 1944 brukte sjefen for SOEs norske seksjon, oberstløytnant J.S. Wilson, navnet «The Oslo Detachment» om gruppa; slik fikk den sitt navn. Det var tolv mann med i gruppa. Tre av disse, Gregers Gram, [[Tor Greiner Stenersen|Tor Stenersen]] og [[Edvard Tallaksen]], falt i 1944.</onlyinclude>

 

Stenersen og Manus meldte seg i 1939 som frivillige til [[Vinterkrigen]] i [[Finland]], og fikk stridserfaring der. Tre av de andre medlemmene – Aubert, Houlder og Sønsteby – fikk erfaring fra de improviserte skiløperkompaniene som ble satt opp på Østlandet i april 1940. De andre medlemmene kom inn i motstandsarbeidet på andre måter, og fikk opplæring i Storbritannia. Alle var aktive lenge før Oslogjengens aktiviteter begynte, og de kjente hverandre godt fra andre former for motstandsarbeid.  

 

* [[Sprengingen av Akersgata 55]] [[18. mai]] [[1944]]

* [[Sprengningen av Wergelandsveien 3]] [[21. mai]] [[1944]], innrulleringskontor og arkiv for Arbeidstjenesten

* [[Sprengningen av sporveishallen på Bjølsen]], lager for flydeler [[14. august]] 1944

* [[Sprengningen av NSBs administrasjonskontor]] på [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] [[14. mars]] 1945 (del av [[Operasjon Betongblanding]])

* Sikra [[Politidepartementet (1940–1945)|Politi-]] og [[Justisdepartementet]]s arkiver [[2. mai]] 1945

Da kongefamilien kom tilbake til Norge fikk Oslogjengen ansvaret for deres sikkerhet.

* [[Viggo Axelssen]] fra [[Kristiansand]] (1912–1982).

* [[Gregers Gram]] fra [[Heggeli (strøk)|Heggeli]] (1917&ndash;1944).

* [[Henrik Hop]] fra [[Bergen]] (1918–1988).

* [[Tor Greiner Stenersen|Tor Stenersen]] fra [[Blindern (strøk)|Blindern]] (1917&ndash;1944).

* [[Edvard Tallaksen]] fra [[Kristiansand]] (1918&ndash;1944).

 

 

==Gravminner for enkelte medlemmer av Oslogjengen==

Fil:Gunnar Sønsteby grav.JPG|Gunnar Sønstebys gravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}}

{{f1}}{{bm}}