276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Oslos kommunevåpen]]''' er ikke et [[våpen (heraldikk)|våpen]] i [[heraldikk|heraldisk]] forstand, men en nytegnet versjon fra 1924 av et [[segl]] fra middelalderen. Hovedmotivet i seglet er byens skytshelgen [[St. Hallvard]], på en trone med løvehoder. Han holder sine attributter i hendene, de tre pilene han ble drept med i venstre hånd og kvernsteinen drapsmannene bandt til ham for å senke liket i [[Drammensfjorden]] i høyre. Ved hans føtter ligger en naken kvinne, som viser til kvinnen han ville redde fra ugjerningsmenn. Dette er basert på en feiltolkning av middelalderseglet, for opprinnelig lå det en kriger i ringbrynje og våpenskjorte der. Det var et symbol på de onde krefter han beseira gjennom sine gode handlinger. På den blå bakgrunnen er det fire stjerner i gull. Over seglet er anbrakt en borgkrone, et element som tradisjonelt brukes sammen med byers våpenskjold, men er fremmed for et seglbilde. | '''[[Oslos kommunevåpen]]''' er ikke et [[våpen (heraldikk)|våpen]] i [[heraldikk|heraldisk]] forstand, men en nytegnet versjon fra 1924 av et [[segl]] fra middelalderen. Hovedmotivet i seglet er byens skytshelgen [[St. Hallvard]], på en trone med løvehoder. Han holder sine attributter i hendene, de tre pilene han ble drept med i venstre hånd og kvernsteinen drapsmannene bandt til ham for å senke liket i [[Drammensfjorden]] i høyre. Ved hans føtter ligger en naken kvinne, som viser til kvinnen han ville redde fra ugjerningsmenn. Dette er basert på en feiltolkning av middelalderseglet, for opprinnelig lå det en kriger i ringbrynje og våpenskjorte der. Det var et symbol på de onde krefter han beseira gjennom sine gode handlinger. På den blå bakgrunnen er det fire stjerner i gull. Over seglet er anbrakt en borgkrone, et element som tradisjonelt brukes sammen med byers våpenskjold, men er fremmed for et seglbilde. | ||
Oslos segl ble med over til Christiania etter 1624. Det ble i løpet av 1600-tallet utstyrt med et motto som randinnskrift. Det lyder «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Det ble | Oslos segl ble med over til Christiania etter 1624. Det ble i løpet av 1600-tallet utstyrt med et motto som randinnskrift. Det lyder «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Det ble etter hvert glemt hvem personen var, og man trodde lenge at det var gudinnen Fortuna eller en personifikasjon av Christiania. Først på 1800-tallet kom St. Hallvard fram fra glemselen, og hovedmotivet skiftet kjønn for 2. gang. Det var i den forbindelse at man så på Hallvardslegenden, og feiltolka krigeren som kvinnen han ville redde. Den sekundære figuren venter fortsatt på å skifte kjønn. | ||
Den 13. januar 1892 ble det vedtatt en ny utforming av byseglet, tegnet av E. Döpler. I anstendighetens navn ble kvinnen da påkledd. I 1924 kom så den autoriserte utforminga som brukes i dag. [[Børre Ulrichsen]] ved [[Byarkitekten i Oslo|byarkitektens kontor]] sto bak denne utforminga, hvor kvinnen var naken. I 1990-åra ble denne utforminga stadfesta i ''Designhåndbok for Oslo''. | Den 13. januar 1892 ble det vedtatt en ny utforming av byseglet, tegnet av E. Döpler. I anstendighetens navn ble kvinnen da påkledd. I 1924 kom så den autoriserte utforminga som brukes i dag. [[Børre Ulrichsen]] ved [[Byarkitekten i Oslo|byarkitektens kontor]] sto bak denne utforminga, hvor kvinnen var naken. I 1990-åra ble denne utforminga stadfesta i ''Designhåndbok for Oslo''. | ||