Oslos kommunevåpen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Oslos kommunevåpen.
Våpenet slik det ble gjengitt i Norske byvåben i 1929 - men dette er versjonen fra før 1924, der kvinnen har blitt påkledd.

Oslos kommunevåpen og byvåpen er basert på et segl på middelalderen, og viser byens skytshelgen St. Hallvard. Våpenet viser en sittende St. Hallvard på en trone med løvehoder. Han holder de tre pilene han ble drept med i venstre hånd og kvernsteinen drapsmannene bandt til ham for å senke liket i Drammensfjorden i høyre. Ved hans føtter ligger en naken kvinne, som viser til kvinnen han ville redde fra ugjerningsmenn. Dette er basert på en feiltolkning av middelalderseglet, for opprinnelig lå det en kriger i ringbrynje og våpenskjorte der. Det var et symbol på de onde krefter han beseira gjennom sine gode handlinger. På den blå bakgrunnen er det fire stjerner i gull. Våpenet har krone.

Byvåpenet ble med over til Christiania etter 1624. Det ble i løpet av 1600-tallet utstyrt med et motto som randinnskrift. Det lyder «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Det ble etterhvert glemt hvem personen var, og man trodde lenge at det var gudinnen Fortuna eller en personifikasjon av Christiania. Først på 1800-tallet kom St. Hallvard fram fra glemselen. Det var i den forbindelse at man så på Hallvardslegenden, og feiltolka krigeren som kvinnen han ville redde.

Den 13. januar 1892 ble det vedtatt en ny utforming av byvåpenet. I anstendighetens navn ble kvinnen da påkledd. I 1924 kom så den autoriserte utforminga som brukes i dag. Børre Ulrichsen ved byarkitektens kontor sto bak denne utforminga, hvor kvinnen var naken. I 1990-åra ble denne utforminga stadfesta i Designhåndbok for Oslo.

Galleri

Se også

Kilder

  • Hohler, Erla Bergendahl: «St. Hallvard i Oslos bysegl», Byminner 1-1987 s. 4-5
  • Hals, Anna-Stina: «Fra Oslos segl til Christianias og Oslos våpen», Byminner 1-1987 s. 12-14
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.