276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
|||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Vannet i disse rennene var alltid i bevegelse, og det var derfor spillvannrenner ut til fjorden. At det var i bevegelse førte til at vannet ikke frøs om vinteren. Det var allerede fra 1600-tallet mulig å få en avgrening inn til egen gårdsplass, mot at man betalte en avgift. I 1858 er det registrert 335 slike private avgreninger. | Vannet i disse rennene var alltid i bevegelse, og det var derfor spillvannrenner ut til fjorden. At det var i bevegelse førte til at vannet ikke frøs om vinteren. Det var allerede fra 1600-tallet mulig å få en avgrening inn til egen gårdsplass, mot at man betalte en avgift. I 1858 er det registrert 335 slike private avgreninger. | ||
I åra 1852–1854 gjorde kommunen avtale med [[Nordmarksgodset]] og brukseierne ved Akerselva og bygde en dam ved utløpet fra Maridalsvannet, slik at vannstanden kunne reguleres. 1858–1860 ble det lagt et nytt inntak over [[Treschows mølle]], og dammen måtte bygges om noe. Flyttinga av inntaket var dels betinga av at vannkvaliteten var dårlig, og dels at man oppnådde å flytte inntaket fra 50 moh. til 80 moh. og dermed fikk bedre trykk i ledningene. Det ble lagt to nye hovedledninger med diameter på 305 mm, det vil si omkring tre ganger så mye som de eldste tømmerstokkene. Disse var av støpejern og [[Christiania magistrat]] bestemte i 1859 at man måtte ha offentlig autorisasjon for å kunne legge hoved- og stikkledninger for vann. De første årene ble disse av den grunn lagt av tre rørleggere innvandret fra Tyskland, som [[Christian Blunck (1824–1877)|Christian Blunck]] fra [[Kiel]], [[Christian Wilhelm Johann Werner (1819–1899)|Johann Werner]] og [[Wilhelm Friedrich Theodor Nessler (1836–1926)|Wilhelm Nessler]], begge fra [[Hamburg]] som hadde kommet til Christiania for å legge ledningsnettet til [[Christiania Gasværk]] da landet ikke hadde fagutdannede rørleggere. I åra fram til 1871 ble de gamle treledningene bytta ut slik at også de eldre hovedledningene fikk økt kapasitet. I mellomtida hadde man også innsett at industrien i Akerselva førte til for dårlig vannkvalitet. Særlig sagflis var et stort problem; vannet var fullt av råtten flis fra sagene langs elva. Ettersom [[Brekke Brug]] lå helt oppe var utløpet fra Maridalsvannet måtte man flytte inntaket opp over dette i 1867. Det ble i 1875 oppført et drikkevannsreservoar på [[St. Hanshaugen park|St. Hanshaugen]] slik at man fikk bedre trykk, noe som var nødvendig | I åra 1852–1854 gjorde kommunen avtale med [[Nordmarksgodset]] og brukseierne ved Akerselva og bygde en dam ved utløpet fra Maridalsvannet, slik at vannstanden kunne reguleres. 1858–1860 ble det lagt et nytt inntak over [[Treschows mølle]], og dammen måtte bygges om noe. Flyttinga av inntaket var dels betinga av at vannkvaliteten var dårlig, og dels at man oppnådde å flytte inntaket fra 50 moh. til 80 moh. og dermed fikk bedre trykk i ledningene. Det ble lagt to nye hovedledninger med diameter på 305 mm, det vil si omkring tre ganger så mye som de eldste tømmerstokkene. Disse var av støpejern og [[Christiania magistrat]] bestemte i 1859 at man måtte ha offentlig autorisasjon for å kunne legge hoved- og stikkledninger for vann. De første årene ble disse av den grunn lagt av tre rørleggere innvandret fra Tyskland, som [[Christian Blunck (1824–1877)|Christian Blunck]] fra [[Kiel]], [[Christian Wilhelm Johann Werner (1819–1899)|Johann Werner]] og [[Wilhelm Friedrich Theodor Nessler (1836–1926)|Wilhelm Nessler]], begge fra [[Hamburg]] som hadde kommet til Christiania for å legge ledningsnettet til [[Christiania Gasværk]] da landet ikke hadde fagutdannede rørleggere. I åra fram til 1871 ble de gamle treledningene bytta ut slik at også de eldre hovedledningene fikk økt kapasitet. I mellomtida hadde man også innsett at industrien i Akerselva førte til for dårlig vannkvalitet. Særlig sagflis var et stort problem; vannet var fullt av råtten flis fra sagene langs elva. Ettersom [[Brekke Brug]] lå helt oppe var utløpet fra Maridalsvannet måtte man flytte inntaket opp over dette i 1867. Det ble i 1875 oppført et drikkevannsreservoar på [[St. Hanshaugen park|St. Hanshaugen]] slik at man fikk bedre trykk, noe som var nødvendig etter hvert som det kom stadig flere private forgreninger. | ||
Også [[Sognsvannsbekken]] ble en tid brukt som drikkevannskilde. Et privat selskap la ledning derfra i 1850-åra, og i 1876 ble den tatt over av byen. Inntaket lå ved [[Gaustad (gård i Oslo)|Gaustad]], og ledningen forsynte de vestlige bydelene. Også her opplevde man forurensing av vannet, og etter en [[tyfus]]epidemi ble inntaket i 1881 flytta opp til [[Sognsvann (Oslo)|Sognsvann]]. Det gamle inntaket ble fordelingsstasjon, og derfra ble det i 1887 lagt en ny hovedledning til [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]. I 1902 ble det så anlagt et reservoar på [[Ullevål (strøk)|Ullevål]] for å bedre trykket. I åra 1885–1886 la kommunen tre nye ledninger fra Maridalsvannet til [[Sandaker (strøk)|Sandaker]]. Derfra gikk det en høytrykksledning til et reservoar på [[Kampen (strøk)|Kampen]]. Det kom også et reservoar på [[Ekeberg (strøk)|Ekeberg]] i 1903. | Også [[Sognsvannsbekken]] ble en tid brukt som drikkevannskilde. Et privat selskap la ledning derfra i 1850-åra, og i 1876 ble den tatt over av byen. Inntaket lå ved [[Gaustad (gård i Oslo)|Gaustad]], og ledningen forsynte de vestlige bydelene. Også her opplevde man forurensing av vannet, og etter en [[tyfus]]epidemi ble inntaket i 1881 flytta opp til [[Sognsvann (Oslo)|Sognsvann]]. Det gamle inntaket ble fordelingsstasjon, og derfra ble det i 1887 lagt en ny hovedledning til [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]. I 1902 ble det så anlagt et reservoar på [[Ullevål (strøk)|Ullevål]] for å bedre trykket. I åra 1885–1886 la kommunen tre nye ledninger fra Maridalsvannet til [[Sandaker (strøk)|Sandaker]]. Derfra gikk det en høytrykksledning til et reservoar på [[Kampen (strøk)|Kampen]]. Det kom også et reservoar på [[Ekeberg (strøk)|Ekeberg]] i 1903. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
I 1953 opphørte Akerselvens Brugseierforening, og Oslo kommune tok over alle vannrettigheter i Akerselvas nedbørsfelt. I 1960-åra ble [[Oset renseanlegg]] bygd ved Maridalsvannets utløp. Det ble tatt i bruk i 1971. Dagens anlegg er nybygd, og ble tatt i bruk i 2008. | I 1953 opphørte Akerselvens Brugseierforening, og Oslo kommune tok over alle vannrettigheter i Akerselvas nedbørsfelt. I 1960-åra ble [[Oset renseanlegg]] bygd ved Maridalsvannets utløp. Det ble tatt i bruk i 1971. Dagens anlegg er nybygd, og ble tatt i bruk i 2008. | ||
Som følge av bedre effektivitet i vannforsyninga kunne man | Som følge av bedre effektivitet i vannforsyninga kunne man etter hvert frigi flere vann. Sognsvann ble frigitt i 1967, Steinbruvann i 1971 og Nøklevann i 1983. Lutvannsinntaket ble nedlagt i 1974. Dette betydde at disse vannene ble åpna for bading og fiske. | ||
==Restriksjoner ved drikkevannskilder== | ==Restriksjoner ved drikkevannskilder== | ||