322 840
redigeringer
→Aksjoner under okkupasjonen
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==Aksjoner under okkupasjonen== | ==Aksjoner under okkupasjonen== | ||
{{thumb|Ryghkollen1.JPG|Mjøndalenaksjonen 7. oktober 1943.|Ukjent/Eiker Arkiv}} | |||
Den første aksjonen fant sted [[20. juli]] [[1941]], da et [[Wehrmacht]]-tog ble sprengt på [[Nyland stasjon]]. Blant andre kjente aksjoner finner man: | Den første aksjonen fant sted [[20. juli]] [[1941]], da et [[Wehrmacht]]-tog ble sprengt på [[Nyland stasjon]]. Blant andre kjente aksjoner finner man: | ||
* Sprengning av [[Vestbanestasjonen]] og [[Østbanestasjonen]] ([[2. februar]] [[1942]]) | * Sprengning av [[Vestbanestasjonen]] og [[Østbanestasjonen]] ([[2. februar]] [[1942]]). | ||
* Sprengning av Statspolitiets hovedkvartet i [[Hammersborggata|Henrik Ibsens gate]] ([[21. august]] [[1942]]) | * Sprengning av Statspolitiets hovedkvartet i [[Hammersborggata|Henrik Ibsens gate]] ([[21. august]] [[1942]]). | ||
* Sprengning av arbeidskontoret i Oslo [[21. april]] [[1943]] | * Sprengning av arbeidskontoret i Oslo ([[21. april]] [[1943]]). | ||
* Sprengning av jernbanetunneler seks steder på Østlandet ([[18. september]] [[1943]]) | * Sprengning av jernbanetunneler seks steder på Østlandet ([[18. september]] [[1943]]). | ||
* [[Mjøndalenaksjonen]] mot jernbanen ([[7. oktober]] [[1943]]) | * [[Mjøndalenaksjonen]] mot jernbanen ([[7. oktober]] [[1943]]). | ||
* Sprengning av jernbanetunneler elleve steder i Oslo ([[11. oktober]] [[1943]]) | * Sprengning av jernbanetunneler elleve steder i Oslo ([[11. oktober]] [[1943]]). | ||
* Sprengning av tysk troppetog ved [[Mjøndalen]] ([[26. oktober]] [[1943]]) | * Sprengning av tysk troppetog ved [[Mjøndalen]] ([[26. oktober]] [[1943]]). | ||
Den første aksjonen, på stasjonene i Oslo, var ment å skulle skape forstyrrelse i forbindelse med [[statsakten på Akershus]], da [[Vidkun Quisling|Quisling]] ble ministerpresident. Egentlig skulle bombene plasseres om bord på tog som frakta medlemmer av [[Hirden]] til Oslo, men det viste seg at de reiste i grupper der alle kjente hverandre. Selv med falske hirduniformer ble det derfor umulig å komme seg inn på togene. Bombene ble derfor plassert i avgangshallene. Dette medførte en stor fare for at sivile ble offer for bombene. Ettersom det var brannbomber og ikke høyeksplosiver ble skadene på mennesker begrensa, men det var åpenbart en farlig framgangsmåte. For store sivile lidelser ville kunne føre til at motstandsbevegelsen ble stempla som en fiende av den norske befolkninga. Militært hadde aksjonen svært liten direkte verdi, men indirekte var den et viktig budskap om at hjemmefronten kunne utføre slike aksjoner. At to viktige bygninger i Oslo ble satt i brann førte også til at det var umulig for pressen å tyste ned aksjonen; tidligere nålestikk mot okkupasjonsmakt og [[Nasjonal Samling]] hadde blitt tysta ned i den nazi-kontrollerte pressen. | Den første aksjonen, på stasjonene i Oslo, var ment å skulle skape forstyrrelse i forbindelse med [[statsakten på Akershus]], da [[Vidkun Quisling|Quisling]] ble ministerpresident. Egentlig skulle bombene plasseres om bord på tog som frakta medlemmer av [[Hirden]] til Oslo, men det viste seg at de reiste i grupper der alle kjente hverandre. Selv med falske hirduniformer ble det derfor umulig å komme seg inn på togene. Bombene ble derfor plassert i avgangshallene. Dette medførte en stor fare for at sivile ble offer for bombene. Ettersom det var brannbomber og ikke høyeksplosiver ble skadene på mennesker begrensa, men det var åpenbart en farlig framgangsmåte. For store sivile lidelser ville kunne føre til at motstandsbevegelsen ble stempla som en fiende av den norske befolkninga. Militært hadde aksjonen svært liten direkte verdi, men indirekte var den et viktig budskap om at hjemmefronten kunne utføre slike aksjoner. At to viktige bygninger i Oslo ble satt i brann førte også til at det var umulig for pressen å tyste ned aksjonen; tidligere nålestikk mot okkupasjonsmakt og [[Nasjonal Samling]] hadde blitt tysta ned i den nazi-kontrollerte pressen. | ||