Osvald Loe: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (ref name) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Osvald Loe|Osvald Edmund Loe]]''' (født 18. desember 1899 i [[Berlevåg]], død 18. august 1943 utenfor [[Kirkenes]]) var fisker og motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. Han ble henrettet sammen med 10 andre menn utenfor Kirkenes 18. desember 1943.<ref name=kjell>Fjørtoft, Kjell: ''Lille-Moskva''. Gyldendal, 1983, s. 135-136. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071104088}}.</ref> | |||
== Familie == | == Familie == | ||
Han giftet seg i 1931 med [[Dagny Loe|Dagny Kristine Hartviksen]]. De fikk åtte barn, hvorav den yngste [[Ruth Oddny Loe]] døde bare seks uker gammel, under tragiske omstendigheter da Dagny ble tatt til fange og skulle fraktes i åpen båt til Kirkenes. <ref>Rømo, Frida Ravna: [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/alf-rafaelsen-steller-graven-til-datteren-til-partisankvinnen-dagny-loe-1.14745020 «En barnegrav til trøst».] NRK.no, 23. okt. 2019. Besøkt 10.05.2020.</ref> | |||
== Motstandsmann == | == Motstandsmann == | ||
Loe skjulte sovjetiske agenter og stod i direkte forbindelse med den sovjetiske etterretningstjenesten som opererte i [[Løkvik]] ved [[Berlevåg]]. Tyskerne syntes etter hvert at det var merkelig at deres fartøy og forsyninger til stadighet ble bombet, og greide å snøre nettet | Loe skjulte sovjetiske agenter og stod i direkte forbindelse med den sovjetiske etterretningstjenesten som opererte i [[Løkvik]] ved [[Berlevåg]]. Tyskerne syntes etter hvert at det var merkelig at deres fartøy og forsyninger til stadighet ble bombet, og greide å snøre nettet rundt motstanden i Berlevågstraktene. Han ble arrestert 14. juli 1943, satt i fengsel i Kirkenes og ble summarisk dømt til døden sammen med 10 andre 17. august 1943. Henrettelsen fant sted allerede den 18. august 1943. Det ble en stor rykteflom om disse henrettelsene som skulle skje ved skyting. Etter at fellesgraven var gravd opp, fant man ut at mennene var slått i hjel og ikke skutt. Detaljene kommer fram i Kjell Fjørtofts bok ''«Lille Moskva»''. Han skriver at om dødsdommene var en tragedie, så ble henrettelsene en bestialsk grusomhet som savner sidestykke i norsk okkupasjonshistorie.<ref name=kjell/> | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Det er reist en bauta i [[Berlevåg]] over de falne. | Det er reist en bauta i [[Berlevåg]] over de falne. Sommeren 1994 ble Loe-huset gjenreist på dugnad.<ref>Jakobsen, Jostein: «Loe-huset gjenoppbygges». Finnmarken, tirsdag 19. juli 1994, s. 8. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19940719_95_163_1}}.</ref> | ||
Sommeren 1994 | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 23: | Linje 15: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | * «Ble de dödsdömte fra Berlevaag og Persfjord slaat i hjel av tyskerne?». Finnmarken, mandag 9. september 1946, s. 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19460909_2_65_1}}. | ||
* «Dyster okkupasjonshistorie fra Berlevåg». Finnmarken, tirsdag 29. desember 1964, s. 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19641229_65_203_1}}. | |||
* | * «En gripende sørgehøytidelighet i Berlevåg fredag». Finnmarken, mandag 9. september 1946, s. 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19460909_2_65_1}}. | ||
* | |||
* Eriksen, Hans Kr.: ''Partisaner i nord''. Tiden, 1979, s. 166-170. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013110124011}}. | * Eriksen, Hans Kr.: ''Partisaner i nord''. Tiden, 1979, s. 166-170. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013110124011}}. | ||
* Fjørtoft, Kjell: ''Lille-Moskva''. Gyldendal, 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071104088}}. | * Fjørtoft, Kjell: ''Lille-Moskva''. Gyldendal, 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071104088}}. | ||
* Jakobsen, Jostein: «Loe-huset gjenoppbygges». Finnmarken, tirsdag 19. juli 1994, s. 8. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19940719_95_163_1}}. | |||
* {{Våre falne 3}}, s. 170-171 | |||
* Veum, Eirik og Torgeir Lindtvedt Dalen: ''De døde for Norge : nordmenn som ga sitt liv i alliert krigstjeneste 1940-1945.''. Kagge forlag, 2019, s. 688. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021121048531}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Loe, Osvald}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1899]] | [[Kategori:Fødsler i 1899]] | ||
| Linje 43: | Linje 30: | ||
[[Kategori:Berlevåg kommune]] | [[Kategori:Berlevåg kommune]] | ||
[[Kategori:Kirkenes]] | [[Kategori:Kirkenes]] | ||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[Kategori:Henretta under andre verdenskrig]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 13. mai 2022 kl. 16:00
Osvald Edmund Loe (født 18. desember 1899 i Berlevåg, død 18. august 1943 utenfor Kirkenes) var fisker og motstandsmann under andre verdenskrig. Han ble henrettet sammen med 10 andre menn utenfor Kirkenes 18. desember 1943.[1]
Familie
Han giftet seg i 1931 med Dagny Kristine Hartviksen. De fikk åtte barn, hvorav den yngste Ruth Oddny Loe døde bare seks uker gammel, under tragiske omstendigheter da Dagny ble tatt til fange og skulle fraktes i åpen båt til Kirkenes. [2]
Motstandsmann
Loe skjulte sovjetiske agenter og stod i direkte forbindelse med den sovjetiske etterretningstjenesten som opererte i Løkvik ved Berlevåg. Tyskerne syntes etter hvert at det var merkelig at deres fartøy og forsyninger til stadighet ble bombet, og greide å snøre nettet rundt motstanden i Berlevågstraktene. Han ble arrestert 14. juli 1943, satt i fengsel i Kirkenes og ble summarisk dømt til døden sammen med 10 andre 17. august 1943. Henrettelsen fant sted allerede den 18. august 1943. Det ble en stor rykteflom om disse henrettelsene som skulle skje ved skyting. Etter at fellesgraven var gravd opp, fant man ut at mennene var slått i hjel og ikke skutt. Detaljene kommer fram i Kjell Fjørtofts bok «Lille Moskva». Han skriver at om dødsdommene var en tragedie, så ble henrettelsene en bestialsk grusomhet som savner sidestykke i norsk okkupasjonshistorie.[1]
Ettermæle
Det er reist en bauta i Berlevåg over de falne. Sommeren 1994 ble Loe-huset gjenreist på dugnad.[3]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Fjørtoft, Kjell: Lille-Moskva. Gyldendal, 1983, s. 135-136. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Rømo, Frida Ravna: «En barnegrav til trøst». NRK.no, 23. okt. 2019. Besøkt 10.05.2020.
- ↑ Jakobsen, Jostein: «Loe-huset gjenoppbygges». Finnmarken, tirsdag 19. juli 1994, s. 8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- «Ble de dödsdömte fra Berlevaag og Persfjord slaat i hjel av tyskerne?». Finnmarken, mandag 9. september 1946, s. 2. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Dyster okkupasjonshistorie fra Berlevåg». Finnmarken, tirsdag 29. desember 1964, s. 2. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «En gripende sørgehøytidelighet i Berlevåg fredag». Finnmarken, mandag 9. september 1946, s. 2. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eriksen, Hans Kr.: Partisaner i nord. Tiden, 1979, s. 166-170. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fjørtoft, Kjell: Lille-Moskva. Gyldendal, 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jakobsen, Jostein: «Loe-huset gjenoppbygges». Finnmarken, tirsdag 19. juli 1994, s. 8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1950, bd. 3 Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 170-171
- Veum, Eirik og Torgeir Lindtvedt Dalen: De døde for Norge : nordmenn som ga sitt liv i alliert krigstjeneste 1940-1945.. Kagge forlag, 2019, s. 688. Digital versjon på Nettbiblioteket.