276 673
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Som faren søkte han seg til kystartilleriet, der han til slutt fikk løytnants grad. Han hadde sin sersjantutdannelse på [[Oscarsborg festning]] 1917–1921; faren hadde gjort tjeneste der, så han kjente festningen godt fra barndomsåra. Fra 1930 til 1935 var han garnisonerende fenrik på befalsskolen på Oscarsborg, så fra 1935 til 1938 arbeidsleder ved arsenalet der. Han tok tilleggseksamen ved krigsskolen i 1938, og ble da forfremma til løytnant. Høsten 1939 ble han sjef for en rekruttavdeling ved Oscarsborgs sikkerhetsvakt etter en tid i tjeneste hos admiralstabel ved [[Forsvarsdepartementet]]. I 1940 ble han lærer og instruktør ved befalsskolen.<ref>Lislegaard og Børte 1975: Forord.</ref> | Som faren søkte han seg til kystartilleriet, der han til slutt fikk løytnants grad. Han hadde sin sersjantutdannelse på [[Oscarsborg festning]] 1917–1921; faren hadde gjort tjeneste der, så han kjente festningen godt fra barndomsåra. Fra 1930 til 1935 var han garnisonerende fenrik på befalsskolen på Oscarsborg, så fra 1935 til 1938 arbeidsleder ved arsenalet der. Han tok tilleggseksamen ved krigsskolen i 1938, og ble da forfremma til løytnant. Høsten 1939 ble han sjef for en rekruttavdeling ved Oscarsborgs sikkerhetsvakt etter en tid i tjeneste hos admiralstabel ved [[Forsvarsdepartementet]]. I 1940 ble han lærer og instruktør ved befalsskolen.<ref>Lislegaard og Børte 1975: Forord.</ref> | ||
Mens han bodde i Drøbak deltok han i lokalpolitikken for [[Høyre]]. I 1936 var han formann i 17. mai-komiteen.<ref>«Drøbak 17. mai-komite» i ''Akershus Amtstidende'' 1936-05-08. {{ | Mens han bodde i Drøbak deltok han i lokalpolitikken for [[Høyre]]. I 1936 var han formann i 17. mai-komiteen.<ref>«Drøbak 17. mai-komite» i ''Akershus Amtstidende'' 1936-05-08. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19360508_67_106_1}}.</ref> Dette vervet hadde han flere ganger. Han var også aktiv i [[Drøbak Vel]], der han ble varamann for revisor ved stiftelsen.<ref>«Drøbak Vel blev konstituert igår» i ''Akershus Amtstidende'' 1937-03-03. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19370303_55_51_1}}.</ref> | ||
Den 9. april 1940 var Lislegaard tilknytta sjefen for Drøbakavsnittet, og dermed ble han involvert i senkinga av [[«Blücher»]]. Han skal ha vært syk, men møtte til tjeneste på [[Kopås batteri]]. Lislegaard var en av de norske offiserene som ble tatt til fange av tyskere som kom i land fra «Blücher»; de ble satt fri etter å ha avgitt erklæring. | Den 9. april 1940 var Lislegaard tilknytta sjefen for Drøbakavsnittet, og dermed ble han involvert i senkinga av [[«Blücher»]]. Han skal ha vært syk, men møtte til tjeneste på [[Kopås batteri]]. Lislegaard var en av de norske offiserene som ble tatt til fange av tyskere som kom i land fra «Blücher»; de ble satt fri etter å ha avgitt erklæring. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Lislegaard meldte seg inn i Nasjonal Samling den 9. november 1940. Under valgkampen i 1936 hadde han motarbeida NS mens han som nevnt var lokalpolitiker for [[Høyre]], og da han meldte seg inn var det flere framtredende NS-medlemmer som var motvillige. Dette førte til at han ble avvist da han for første gang søkte på aspirantkurset i Hirden i 1941. Under straffesaken etter krigen ble det klart at Lislegaard allerede i april 1940 mente at tyskerne utvilsomt ville vinne krigen, og at det gjaldt å holde seg inne med dem. | Lislegaard meldte seg inn i Nasjonal Samling den 9. november 1940. Under valgkampen i 1936 hadde han motarbeida NS mens han som nevnt var lokalpolitiker for [[Høyre]], og da han meldte seg inn var det flere framtredende NS-medlemmer som var motvillige. Dette førte til at han ble avvist da han for første gang søkte på aspirantkurset i Hirden i 1941. Under straffesaken etter krigen ble det klart at Lislegaard allerede i april 1940 mente at tyskerne utvilsomt ville vinne krigen, og at det gjaldt å holde seg inne med dem. | ||
I løpet av sommeren 1940 søkte han seg til politiet, og ble tilsatt ved [[Drøbak politikammer]], forgjengeren til dagens [[Follo politikammer]]. Politimester [[Paul Sandvik]] var ingen venn av tyskerne eller NS, men han anså Lislegaard for å være et viktig bindeledd til okkupasjonsmyndighetene. Han ble politifullmektig med virkning fra 1. desember 1940.<ref>«Løitnant Other Lislegaard utnevne til politifullmektid ved Follo politimesterembede» i ''Indre Smaalenens Avis'' 1940-12-27. {{ | I løpet av sommeren 1940 søkte han seg til politiet, og ble tilsatt ved [[Drøbak politikammer]], forgjengeren til dagens [[Follo politikammer]]. Politimester [[Paul Sandvik]] var ingen venn av tyskerne eller NS, men han anså Lislegaard for å være et viktig bindeledd til okkupasjonsmyndighetene. Han ble politifullmektig med virkning fra 1. desember 1940.<ref>«Løitnant Other Lislegaard utnevne til politifullmektid ved Follo politimesterembede» i ''Indre Smaalenens Avis'' 1940-12-27. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_indresmaalenenesavis_null_null_19401227_41_163_1}}.</ref> Lislegaard var den eneste av de tre politifullmektigene i Follo som var NS-medlem. Totalt var det fem ansatte ved politikammeret som etter krigen ble etterforska for NS-medlemskap. | ||
I juli 1942 kom det en melding i ''Akershus Amtstidende'' som viser at selv under krigen gikk livet sin gang for politifolk. Avisa kunne melde at Lislegaard holdt svømmekurs på badet i Drøbak, og at det var mange deltakere på det forrige kurset hans.<ref>«Svømmekurset i Drøbak» i ''Akershus Amtstidende'' 1942-07-22. {{ | I juli 1942 kom det en melding i ''Akershus Amtstidende'' som viser at selv under krigen gikk livet sin gang for politifolk. Avisa kunne melde at Lislegaard holdt svømmekurs på badet i Drøbak, og at det var mange deltakere på det forrige kurset hans.<ref>«Svømmekurset i Drøbak» i ''Akershus Amtstidende'' 1942-07-22. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19420722_60_83_1}}.</ref> At mange deltok er muligens et tegn på at [[isfronten]] ikke hadde festa seg ennå, i hvert fall ikke mot politiet. Lislegaard var også formann for festkomiteen i forbindelse med Drøbaks 100-årsjubileum som by den 20. august 1942 – erfaringa fra 17. maikomiteen kom nok godt med her.<ref>«Program» i ''Akershus Amtstidende'' 1942-08-17. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19420817_60_94_1}}.</ref> | ||
{{thumb|Snublestein Arthur Rosenberg Son.jpg|Arthur Rosenberg var den første av jødene i Follo som ble arresert på ordre fra Lislegaard. Her er snublesteinen til minne om ham i Feierbakken i Son.|Louise Brunborg-Næss|2018}} | {{thumb|Snublestein Arthur Rosenberg Son.jpg|Arthur Rosenberg var den første av jødene i Follo som ble arresert på ordre fra Lislegaard. Her er snublesteinen til minne om ham i Feierbakken i Son.|Louise Brunborg-Næss|2018}} | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
Den 9. januar 1943 meldte Lislegaard til sjefen for Statspolitiet at det ikke lenger fantes personer med «J» stempla i passet i Follo politidistrikt.<ref>Lilleslåtten 2002: 102.</ref> | Den 9. januar 1943 meldte Lislegaard til sjefen for Statspolitiet at det ikke lenger fantes personer med «J» stempla i passet i Follo politidistrikt.<ref>Lilleslåtten 2002: 102.</ref> | ||
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Toelz-5228-08, Bad Tölz, SS-Junkerschule.jpg|Marsjerende SS-soldater gjennom skoleporten til [[SS-Junkerschule Tölz]].|Deutches Bundesarchiv|1942/1943}} | {{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Toelz-5228-08, Bad Tölz, SS-Junkerschule.jpg|Marsjerende SS-soldater gjennom skoleporten til [[SS-Junkerschule Tölz]].|Deutches Bundesarchiv|1942/1943}} | ||
Senhøsten 1942 verva Lislegaard seg som [[frontkjemper]] under et vervemøte i Drøbak. Etter et opphold på SS' offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz kom han på permisjon til Drøbak, med graden [[SS-Hauptsturmführer]].<ref>«Hauptsturmführer Othar Lislegaard» i ''Akershus Amtstidende'' 1942-10-15. {{ | Senhøsten 1942 verva Lislegaard seg som [[frontkjemper]] under et vervemøte i Drøbak. Etter et opphold på SS' offisersskole [[SS-Junkerschule Tölz]] i Bad Tölz kom han på permisjon til Drøbak, med graden [[SS-Hauptsturmführer]].<ref>«Hauptsturmführer Othar Lislegaard» i ''Akershus Amtstidende'' 1942-10-15. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19431015_61_82_1}}.</ref> Dette tilsvarer kapteins grad, altså høyere enn han hadde hatt i kystartilleriet. Han skal en tid ha vært tilknytta [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], før han ble han befal i [[2. SS-Politikompani]]. Han var 7. og 8. mars 1944 ved Narva da byen ble inntatt av sovjetiske styrker. | ||
Bakgrunnen for at han lot seg verve skal ha vært at hans bror var arrestert for motstandsarbeid og dømt til døden. Ved å la seg verve kunne han hindre fullbyrding av straffen.<ref>Brenden 2012: 47.</ref> Interessen for frontkjempertjeneste kan dateres noe tidligere, for han er å finne blant offiserer som skrev under på et opprop til fordel for [[Den norske legion]] i 1941.<ref>«Den Norske Legion» i ''Sarpen'' 1941-07-18. {{ | Bakgrunnen for at han lot seg verve skal ha vært at hans bror var arrestert for motstandsarbeid og dømt til døden. Ved å la seg verve kunne han hindre fullbyrding av straffen.<ref>Brenden 2012: 47.</ref> Interessen for frontkjempertjeneste kan dateres noe tidligere, for han er å finne blant offiserer som skrev under på et opprop til fordel for [[Den norske legion]] i 1941.<ref>«Den Norske Legion» i ''Sarpen'' 1941-07-18. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19410718_88_163_1}}.</ref> Han ga også pengebidrag til legionen.<ref>«Innsamling til Den Norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-09-22. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19410922_59_113_1}}.</ref> I november 1941 dukker han opp på ei liste over personer som tok imot innmeldinger til legionen, med politikammeret som vervekontor.<ref>«Den norske Legion» i ''Akershus Amtstidende'' 1941-11-05. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_akershusamtstidende_null_null_19411105_59_132_1}}.</ref> | ||
Forklaringa om at broren var arrestert kan stemme, men datoene passer ikke helt. Broren [[Sverre Lislegaard]] (f. 1901) var også NS-medlem og lensmann i [[Marker kommune|Marker]]. Det er usikkert om han hadde meldt seg inn av praktiske grunner eller om han gjorde en politisk helomvending, men i 1942 hadde han fått nok. Den 5. mai 1942 ble han arrestert. Han ble overført til [[Fredrikstad fengsel]] den 6. juni og så løslatt. Den 11. desember 1942 ble han arrestert igjen, og etter en tid i Fredrikstad ble han sendt til [[Grini fangeleir|Grini]] med fangenummer 7192 den 7. april 1943. Han ble løslatt 5. april 1944. Othar Lislegaard ser ut til å ha verva seg i perioden hvor han var løslatt mellom fengslinger, og det er heller ikke spor etter noen dødsdom.<ref>Ottosen 2004: 451.</ref> I ''Nordisk Tidende'', som ble utgitt i [[USA]] og dermed ikke var underlagt nazistenes sensur, blir arrestasjonen i mai omtalt som en av flere arrestasjoner av NS-folk som kan tyde på at det var brann i rosenes leir.<ref>«Gamle N.S.-folk blir arrestert» i ''Nordiske Tidende'' 1942-06-11. {{ | Forklaringa om at broren var arrestert kan stemme, men datoene passer ikke helt. Broren [[Sverre Lislegaard]] (f. 1901) var også NS-medlem og lensmann i [[Marker kommune|Marker]]. Det er usikkert om han hadde meldt seg inn av praktiske grunner eller om han gjorde en politisk helomvending, men i 1942 hadde han fått nok. Den 5. mai 1942 ble han arrestert. Han ble overført til [[Fredrikstad fengsel]] den 6. juni og så løslatt. Den 11. desember 1942 ble han arrestert igjen, og etter en tid i Fredrikstad ble han sendt til [[Grini fangeleir|Grini]] med fangenummer 7192 den 7. april 1943. Han ble løslatt 5. april 1944. Othar Lislegaard ser ut til å ha verva seg i perioden hvor han var løslatt mellom fengslinger, og det er heller ikke spor etter noen dødsdom.<ref>Ottosen 2004: 451.</ref> I ''Nordisk Tidende'', som ble utgitt i [[USA]] og dermed ikke var underlagt nazistenes sensur, blir arrestasjonen i mai omtalt som en av flere arrestasjoner av NS-folk som kan tyde på at det var brann i rosenes leir.<ref>«Gamle N.S.-folk blir arrestert» i ''Nordiske Tidende'' 1942-06-11. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19420611_52_24_1}}.</ref> På tross av sitt NS-medlemskap fram til 1942 ble Sverre Lislegaard gjeninnsatt som lensmann, ettersom han hadde blitt motstandsmann.<ref>«Gjeninnsatte lensmenn i Østfold» i ''Sarpen'' 1945-06-28. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_19450628_92_33_1}}.</ref> Aktiviteten han var involvert i var særlig å hjelpe til med flukt over til Sverige; som lensmann i [[Ørje]] var han sentralt plassert for å varsle [[grenselos]]ene om kontroller.<ref>Nilsen 2000: 7.</ref> En annen bror, [[Ørnulf Lislegaard]] (f. 1906) er ikke nevnt i noen kilder i forbindelse med aktivitet under krigen, og står ikke i fangelistene. Det er altså uklart om forklaringa om brorens dødsdom er riktig, eller om det var et konstruert forsvar. | ||
I juni 1944 kom han inn i Hirdstaben, og han var sjef for en av stabsavdelingene fram til februar 1945. Deretter var han leder for 3. Hirdfordeling fram til krigens slutt. Han bemerka av [[Vidkun Quisling]], som var Hirdens øverste leder, la seg opp i hver minste detalj ved driften.<ref>Veum 2013: 58.</ref> Blant oppgavene Lislegaard utførte i denne perioden var en mobiliseringsplan for Hirden ved en eventuell alliert invasjon. Den ble ført i pennen av Lislegaard, og ble datert 20. februar 1945. Den bygde på en plan laget av [[Oliver Møystad|Oliver Cappelen Møystad]] i 1943. Det er uklart om Quisling noen gang rakk å godkjenne den nye planen. Ifølge dokumentet var det Hirden som representerte rikets væpnede makt. En eventuell mobilisering som kampstyrke kunne gis kun av ministerpresident Quisling i samråd med SS-Obergruppenführer und General der Polizei [[Wilhelm Rediess]]. Hirden skulle settes opp som sluttede enheter under eget befal for å samarbeid med tysk politi, fortrinnsvis i felles enheter bestående av to bataljoner tysk politi og én hirdbataljon. | I juni 1944 kom han inn i Hirdstaben, og han var sjef for en av stabsavdelingene fram til februar 1945. Deretter var han leder for 3. Hirdfordeling fram til krigens slutt. Han bemerka av [[Vidkun Quisling]], som var Hirdens øverste leder, la seg opp i hver minste detalj ved driften.<ref>Veum 2013: 58.</ref> Blant oppgavene Lislegaard utførte i denne perioden var en mobiliseringsplan for Hirden ved en eventuell alliert invasjon. Den ble ført i pennen av Lislegaard, og ble datert 20. februar 1945. Den bygde på en plan laget av [[Oliver Møystad|Oliver Cappelen Møystad]] i 1943. Det er uklart om Quisling noen gang rakk å godkjenne den nye planen. Ifølge dokumentet var det Hirden som representerte rikets væpnede makt. En eventuell mobilisering som kampstyrke kunne gis kun av ministerpresident Quisling i samråd med SS-Obergruppenführer und General der Polizei [[Wilhelm Rediess]]. Hirden skulle settes opp som sluttede enheter under eget befal for å samarbeid med tysk politi, fortrinnsvis i felles enheter bestående av to bataljoner tysk politi og én hirdbataljon. | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
==Etter krigen== | ==Etter krigen== | ||
Det er usikkert når og hvor han ble pågrepet etter kapitulasjonen, men den 5. juli 1945 var han med på ei liste over arresterte mistenkte landssvikere som ble publisert i ''[[Nordisk Tidende]]''.<ref>«Med 16.700 arresterte landssvikere i Norge» i ''Nordisk Tidende'' 1945-07-05. {{ | Det er usikkert når og hvor han ble pågrepet etter kapitulasjonen, men den 5. juli 1945 var han med på ei liste over arresterte mistenkte landssvikere som ble publisert i ''[[Nordisk Tidende]]''.<ref>«Med 16.700 arresterte landssvikere i Norge» i ''Nordisk Tidende'' 1945-07-05. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19450705_55_27_1}}</ref> Han aksepterte i motsetning til en del andre varetektsfengsling underveis i prosessen.<ref>«Quislings adjutant er lei av å sitte inne» i ''Aftenposten'' 1946-07-15. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19460715_87_318_2}}.</ref> | ||
Under rettssaken mot Vidkun Quisling var Othar Lislegaard et av vitnene. Det var her han fortalte om Quislings detaljstyring av Hirden. Han forklarte seg også om organiseringa av Hirden og om mobiliseringsplanen. | Under rettssaken mot Vidkun Quisling var Othar Lislegaard et av vitnene. Det var her han fortalte om Quislings detaljstyring av Hirden. Han forklarte seg også om organiseringa av Hirden og om mobiliseringsplanen. | ||
Lislegaard ble ved [[Eidsivating lagmannsrett]] den 18. april 1947 dømt til tolv års [[tvangsarbeid]]. Han fikk fradrag for 711 dager i [[varetekt]], og begynte soninga 14. august 1947. Den 23. september 1949 ble han løslatt fra [[Gulskogen tvangsarbeidsleir]] etter å ha sona drøyt fire år av straffen, altså omkring en tredjedel.<ref>Veum 2013: 333.</ref> Han ble også idømt rettighetstap i ti år,<ref>Lilleslåtten 2002: 94.</ref> samt tap av offisersstillingen på livstid.<ref>«Lislegaard 12 år Sveen 4.5 års fengsel» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1947-04-18. {{ | Lislegaard ble ved [[Eidsivating lagmannsrett]] den 18. april 1947 dømt til tolv års [[tvangsarbeid]]. Han fikk fradrag for 711 dager i [[varetekt]], og begynte soninga 14. august 1947. Den 23. september 1949 ble han løslatt fra [[Gulskogen tvangsarbeidsleir]] etter å ha sona drøyt fire år av straffen, altså omkring en tredjedel.<ref>Veum 2013: 333.</ref> Han ble også idømt rettighetstap i ti år,<ref>Lilleslåtten 2002: 94.</ref> samt tap av offisersstillingen på livstid.<ref>«Lislegaard 12 år Sveen 4.5 års fengsel» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1947-04-18. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19470418_58_89_1}}.</ref> Dommen ser ut til å være den strengeste mot en person i Follo.<ref>Øystå 2001: 23.</ref> Straffen var i tråd med aktors påstand i saken, bortsett fra at påstanden om inndragning av kroner 10 000 ikke ser ut til å ha blitt tatt til følge.<ref>«Påstand i Lislegaard-saken» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1947-04-16. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19470416_58_87_1}}.</ref> | ||
Under rettsaken var Georg Bernstein et av vitnene. Han kunne melde at Lislegaard hadde «båret seg høvisk ad».<ref>Lilleslåtten 2002: 98.</ref> | Under rettsaken var Georg Bernstein et av vitnene. Han kunne melde at Lislegaard hadde «båret seg høvisk ad».<ref>Lilleslåtten 2002: 98.</ref> | ||
| Linje 72: | Linje 72: | ||
* {{hbr1-1|pf01036351007190|Othar Eyvind Lislegaard}}. | * {{hbr1-1|pf01036351007190|Othar Eyvind Lislegaard}}. | ||
*Bakøy, Hans: ''Underofficerer : festningsartilleriet 1888-1930'. Drøbak. [s.a.]. {{ | *Bakøy, Hans: ''Underofficerer : festningsartilleriet 1888-1930'. Drøbak. [s.a.]. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017050348026}}. | ||
* Borgersrud, Lars: ''Den norske militærfascismens historie 1930-1945. B. 2 : Like gode nordmenn?''. Utg. Scandinavian Academic Press. 2012. {{ | * Borgersrud, Lars: ''Den norske militærfascismens historie 1930-1945. B. 2 : Like gode nordmenn?''. Utg. Scandinavian Academic Press. 2012. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121106110}}. | ||
* Brenden, Geir: ''Norske offiserer i Waffen-SS''. Utg. Historie & kultur. Oslo. 2012. {{ | * Brenden, Geir: ''Norske offiserer i Waffen-SS''. Utg. Historie & kultur. Oslo. 2012. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015030308057}}. | ||
* Dødsannonse for Othar Lislegaard i ''Aftenposten'' 1976-11-26. {{ | * Dødsannonse for Othar Lislegaard i ''Aftenposten'' 1976-11-26. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19761126_117_549_1}}. | ||
* Lilleslåtten, Bjørn: ''Politiet i Follo gjennom 100 år : Follo politimesterembete 1902-2002''. Utg. Politimesteren i Follo. 2002. {{ | * Lilleslåtten, Bjørn: ''Politiet i Follo gjennom 100 år : Follo politimesterembete 1902-2002''. Utg. Politimesteren i Follo. 2002. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009021700073}}. | ||
* Lislegaard, Othar: ''Oscarsborg : hovedstadens og rikets port''. 1971. {{ | * Lislegaard, Othar: ''Oscarsborg : hovedstadens og rikets port''. 1971. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008052304007}}. | ||
* Lislegaard, Othar og Torbjørn Børte: ''Skuddene som reddet Norge? : senkningen av "Blücher" 9.april 1940''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1975. {{ | * Lislegaard, Othar og Torbjørn Børte: ''Skuddene som reddet Norge? : senkningen av "Blücher" 9.april 1940''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1975. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007061101042}}. | ||
* Nilsen, Grete Brustad: ''På flukt gjennom Marker : om flyktninge- og kurértrafikken 1940-1950 i norske og svenske grensetrakter''. 2000. {{ | * Nilsen, Grete Brustad: ''På flukt gjennom Marker : om flyktninge- og kurértrafikken 1940-1950 i norske og svenske grensetrakter''. 2000. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022808033}}. | ||
* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}. | * {{Nordmenn i fangenskap 2004}}. | ||
* ''Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling''. Oslo. 1945. {{ | * ''Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling''. Oslo. 1945. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007021301028}}. | ||
* {{Veum Hirden 2013}}. | * {{Veum Hirden 2013}}. | ||
* Øystå, Øystein: ''Ny frihet og nytt Frogn : 1945–2000''. Utg. Frogn kommune. 2001. {{ | * Øystå, Øystein: ''Ny frihet og nytt Frogn : 1945–2000''. Utg. Frogn kommune. 2001. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017030248137}}. | ||