Ottar Dahl: Forskjell mellom sideversjoner

HBR-lenke, Nettbiblioteket etc.
mIngen redigeringsforklaring
(HBR-lenke, Nettbiblioteket etc.)
 
(7 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre| Ottar Dahl gravminne.jpg| Ottar Dahls gravminne ved [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] i Bærum.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Ottar Dahl]]''' (født 5. januar 1924 i [[Nannestad]], død 4. april 2011 i [[Bærum]]) var historiker. [[Knut Kjeldstadli]] har kalt han «sin generasjons dominerende norske historieteoretiker».<ref>Kjeldstadli (NBL)</ref> Dahl jobba særlig med historieforskningens historie [[Metode:Historiografi|(historiografi)]] og teori/metode. Han kalte sjøl sitt historiske grunnsyn for ''kritisk empirisme'', med vekt på kildenær gransking og løsbare problemer, men skepsis til store teoretiske systemer.<noinclude><ref>Dahls bruk av uttrykket "kritisk empirisme" nevnes bl.a. av Kjeldstadli (NBL), men her trengs originalreferansen hos Dahl sjøl.</ref></noinclude> Ottar Dahl var dosent ved Universitetet i Oslo fra 1960, og professor samme sted 1966-91. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Ottar Dahl gravminne.jpg| Ottar Dahls gravminne ved [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] i Bærum.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Ottar Dahl]]''' (født 5. januar 1924 i [[Nannestad]], død 4. april 2011 i [[Bærum]]) var historiker. [[Knut Kjeldstadli]] har kalt han «sin generasjons dominerende norske historieteoretiker».<noinclude><ref>Kjeldstadli (NBL)</ref></noinclude> Dahl jobba særlig med historieforskningens historie [[Historiografi|(historiografi)]] og teori/metode. Han kalte sjøl sitt historiske grunnsyn for ''kritisk empirisme'', med vekt på kildenær gransking og løsbare problemer, men skepsis til store teoretiske systemer.<noinclude><ref>Kjeldstadli (NBL)</ref></noinclude> Ottar Dahl var dosent ved Universitetet i Oslo fra 1960, og professor samme sted 1966-91. </onlyinclude>


== Oppvekst på småbruk i mellomkrigsåra ==
== Oppvekst på småbruk i mellomkrigsåra ==
Linje 13: Linje 13:
Dahl, som var en sterk motstander av okkupasjonsmakta, skreiv i 1981 ei skildring av skolegangen under krigen:
Dahl, som var en sterk motstander av okkupasjonsmakta, skreiv i 1981 ei skildring av skolegangen under krigen:


«Mer og mer etter hvert opplevde vi denne tida som en kamp om fundamentale verdier, frihet, menneskerett, kutur. På den ene side ble "den nye tids" idealer markert i vår nære hverdag av skolekamerater med solkors og hirduniform, på den annen side viste vi motstand med stadig nye forbudte symboler, flagg på jakkeslaget, nisseluer og binders, ikke helt uten fare for anmeldelse og utvisning. (...) Noen av oss hadde tilgang til en skjult radio og nyheter fra London, stensilerte ark gikk fra hånd til hånd, mer og mindre holdbare rykter fra munn til munn. Truselen mot ungdommen og skolen, lærernes protest, arrestasjon og deportasjon berørte oss helt direkte og dramatisk, med den lange skolestansen våren 1942.»<ref>Dahl 1981, s. 99-100.</ref>
{{sitat|Mer og mer etter hvert opplevde vi denne tida som en kamp om fundamentale verdier, frihet, menneskerett, kutur. På den ene side ble "den nye tids" idealer markert i vår nære hverdag av skolekamerater med solkors og hirduniform, på den annen side viste vi motstand med stadig nye forbudte symboler, flagg på jakkeslaget, nisseluer og binders, ikke helt uten fare for anmeldelse og utvisning. (...) Noen av oss hadde tilgang til en skjult radio og nyheter fra London, stensilerte ark gikk fra hånd til hånd, mer og mindre holdbare rykter fra munn til munn. Truselen mot ungdommen og skolen, lærernes protest, arrestasjon og deportasjon berørte oss helt direkte og dramatisk, med den lange skolestansen våren 1942.<ref>Dahl 1981, s. 99-100.</ref>}}


Knut Kjeldstadli hevder at krigserfaringene skulle prege Ottar Dahl som historiker: «Opplevelsen av at kirken utgjorde en motkraft til nazismen førte ham til et kristent livssyn og en tro på at ideer og idealitet kunne styre handlinger, i en viss opposisjon til den betoningen av skjulte motiver som hans lærer, Jens Arup Seip, stod for. Opplevelsen av nazismens omfattende og destruktive ideologi ble for Dahl et argument for vitenskapelige verdier som logikk, skepsis til store systemer, argumentasjon og ikke minst belegg for utsagn»<ref>Kjeldstadli i NBL</ref>
Knut Kjeldstadli hevder at krigserfaringene skulle prege Ottar Dahl som historiker: «Opplevelsen av at kirken utgjorde en motkraft til nazismen førte ham til et kristent livssyn og en tro på at ideer og idealitet kunne styre handlinger, i en viss opposisjon til den betoningen av skjulte motiver som hans lærer, Jens Arup Seip, stod for. Opplevelsen av nazismens omfattende og destruktive ideologi ble for Dahl et argument for vitenskapelige verdier som logikk, skepsis til store systemer, argumentasjon og ikke minst belegg for utsagn».<ref>Kjeldstadli i NBL</ref>
 
== Referanser ==
 
<references/>
 
== Kilder og litteratur ==
 
*Dahl, Ottar: «Elever i krigstid», i [[Dehli, Martin]] m.fl. (red.):  ''Fra borgerskole til videregående skole. Gjøvik høyere skole gjennom hundre år'', Gjøvik 1981, s. 99-100
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440002388/ Folketellinga i 1910 for Vardal (Dal)]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036440002892/ Folketellinga i 1910 for Vardal (Koll)]
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ottar_Dahl/utdypning Kjeldstadli, Knut: «Ottar Dahl», i Norsk biografisk leksikon II]
*[[Norske Gardsbruk]], Oppland fylke V, 1957.


== Historieteoretisk bibliografi ==
== Historieteoretisk bibliografi ==
Linje 42: Linje 30:
*«Et brev fra 1821», i [[Årbok for Gjøvik]], 5. årgang 1987, s. 110-112.   
*«Et brev fra 1821», i [[Årbok for Gjøvik]], 5. årgang 1987, s. 110-112.   


== Referanser ==
<references/>
== Kilder og litteratur ==
*Dahl, Ottar: «Elever i krigstid», i [[Dehli, Martin]] m.fl. (red.):  ''Fra borgerskole til videregående skole. Gjøvik høyere skole gjennom hundre år'', Gjøvik 1981, s. 99-100
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440002388/ Folketellinga i 1910 for Vardal (Dal)]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036440002892/ Folketellinga i 1910 for Vardal (Koll)]
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ottar_Dahl/utdypning Kjeldstadli, Knut: «Ottar Dahl», i Norsk biografisk leksikon II]
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1048.
*{{hbr1-1|pc00000003155062|Ottar Dahl}}




{{DEFAULTSORT:DAHL, OTTAR}}
{{DEFAULTSORT:DAHL, OTTAR}}
 
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Bærum kommune]]
[[Kategori:Nannestad kommune]]
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Personer fra Nannestad kommune]]
[[Kategori:Vardal]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Historikere]]
[[Kategori:Historikere]]
{{f1}}
[[Kategori:Fødsler i 1924]]
[[Kategori:Dødsfall i 2011]]
{{f1}}{{bm}}
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer