Ottar Dahl: Forskjell mellom sideversjoner
(legger til to nye artikler i bibliografien) |
(→Småbrukersønn på Gjøvik gymnas under krigen: legger til siat fra Dahl) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Småbrukersønn på Gjøvik gymnas under krigen == | == Småbrukersønn på Gjøvik gymnas under krigen == | ||
Dahl gikk trolig både middelskolen og gymnaset på Gjøvik. Han tok artium i 1944, og gikk opp etter «gammel ordning».<ref>Se bilde av artiumskullet 1944 i Dehli m.fl. 1981 s. 79.</ref> | Dahl gikk trolig både middelskolen og gymnaset på Gjøvik. Han tok artium i 1944, og gikk opp etter «gammel ordning».<ref>Se bilde av artiumskullet 1944 i Dehli m.fl. 1981 s. 79.</ref> Dahl, som var en sterk motstander av okkupasjonsmakta, skreiv i 1981 ei skildring av skolegangen under krigen: | ||
«Mer og mer etter hvert opplevde vi denne tida som en kamp om fundamentale verdier, frihet, menneskerett, kutur. På den ene side ble "den nye tids" idealer markert i vår nære hverdag av skolekamerater med solkors og hirduniform, på den annen side viste vi motstand med stadig nye forbudte symboler, flagg på jakkeslaget, nisseluer og binders, ikke helt uten fare for anmeldelse og utvisning. (...) Noen av oss hadde tilgang til en skjult radio og nyheter fra London, stensilerte ark gikk fra hånd til hånd, mer og mindre holdbare rykter fra munn til munn. Truselen mot ungdommen og skolen, lærernes protest, arrestasjon og deportasjon berørte oss helt direkte og dramatisk, med den lange skolestansen våren 1942.» | |||
Knut Kjeldstadli hevder at | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Sideversjonen fra 24. mai 2011 kl. 09:53
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Ottar Dahl (født 5. januar 1924 i Nannestad, død 4. april 2011 i Bærum) var historiker. Knut Kjeldstadli har kalt han «sin generasjons dominerende norske historieteoretiker».[1] Dahl jobba særlig med historieforskningens historie (historiografi) og teori/metode. Han kalte sjøl sitt historiske grunnsyn for kritisk empirisme, med vekt på kildenær gransking og løsbare problemer, men skepsis til store teoretiske systemer.[2] Ottar Dahl var dosent ved Universitetet i Oslo fra 1960, og professor samme sted 1966-91.
Oppvekst på småbruk i mellomkrigsåra
Småbrukersønn på Gjøvik gymnas under krigen
Dahl gikk trolig både middelskolen og gymnaset på Gjøvik. Han tok artium i 1944, og gikk opp etter «gammel ordning».[3] Dahl, som var en sterk motstander av okkupasjonsmakta, skreiv i 1981 ei skildring av skolegangen under krigen:
«Mer og mer etter hvert opplevde vi denne tida som en kamp om fundamentale verdier, frihet, menneskerett, kutur. På den ene side ble "den nye tids" idealer markert i vår nære hverdag av skolekamerater med solkors og hirduniform, på den annen side viste vi motstand med stadig nye forbudte symboler, flagg på jakkeslaget, nisseluer og binders, ikke helt uten fare for anmeldelse og utvisning. (...) Noen av oss hadde tilgang til en skjult radio og nyheter fra London, stensilerte ark gikk fra hånd til hånd, mer og mindre holdbare rykter fra munn til munn. Truselen mot ungdommen og skolen, lærernes protest, arrestasjon og deportasjon berørte oss helt direkte og dramatisk, med den lange skolestansen våren 1942.»
Knut Kjeldstadli hevder at
Referanser
Kilder og litteratur
Historieteoretisk bibliografi
Lokalhistorisk bibliografi
- 1981: «Elever i krigstid», kapittel i Dehli, Martin m.fl. (red.): Fra borgerskole til videregående skole. Gjøvik høyere skole gjennom hundre år, s. 99-100.
- 1984: «Vestlendinger i Vardal», i Årbok for Gjøvik, 4. årgang, s. 60-70.
- 1987: «Et brev fra 1821», i Årbok for Gjøvik, 5. årgang, s. 110-112.