Skribenter
95 756
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Otteid-anlegget]]''', også kalt '''Otteid kanal''' er et nedlagt kanalanlegg i [[Marker kommune]]. Det skapte forbindelse for tømmer mellom [[Store Le]] (på svensk side ''Stora Le''), som har kanalisert avløp til [[Vänern]], og [[Øymarksjøen]] i [[Haldenvassdraget]]. | '''[[Otteid-anlegget]]''', også kalt '''Otteid kanal''' er et nedlagt kanalanlegg i [[Marker kommune]]. Det skapte forbindelse for tømmer mellom [[Store Le]] (på svensk side ''Stora Le''), som har kanalisert avløp til [[Vänern]], og [[Øymarksjøen]] i [[Haldenvassdraget]]. | ||
Anlegget ble bygget i årene 1824 til 1827 av [[Engebret Soot (1786–1859)|Engebret Soot]] og ble brukt til å frakte tømmer fra Store Le (102 moh.) ved hjelp av [[Leksikon:Kjerrat|kjerrat]] opp til en 775 meter lang kanal fra [[Skinnarbutjernet]] (113 moh.), over dette og fra en 140 meter lang kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.). | Anlegget ble bygget i årene 1824 til 1827 av [[Engebret Soot (1786–1859)|Engebret Soot]] og ble brukt til å frakte tømmer fra Store Le (102 moh.) ved hjelp av [[Leksikon:Kjerrat|kjerrat]] opp til en 775 meter lang kanal fra [[Skinnarbutjernet]] (113 moh.), over dette og fra en 140 meter lang kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.). | ||
Før motorbåter kom på 1920-tallet, ble tømmeret trukket gjennom kanalene og over tjernet ved hjelp av «tjoreke» som hadde en stor rull med vaier bak i båten. Vaieren ble festet til bommen med tømmeren og fløteren rodde så langt vaieren rakk, tjoret eka fast i land og satte seg bak i båten og vinsjet til seg tømmerbommen ved hjelp av håndkraft. Deretter rodden han videre med vaieren og gjentok prosessen til han var framme på andre siden. | |||
Ved hjelp av kanalanlegget kunne sagbrukene og senere treforedlingsindustrien i [[Tistedalen]] ved [[Halden]] nytte råstoff også fra svensk side av grensen. | Ved hjelp av kanalanlegget kunne sagbrukene og senere treforedlingsindustrien i [[Tistedalen]] ved [[Halden]] nytte råstoff også fra svensk side av grensen. |