Otto Akselvoll (1905–1994): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Opprettet)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Som ung drev han også et par år med reketråling på [[Hustadvika]] sammen med broren, siden det var vanskelig å få en lærerpost. Etter hvert fikk han også som lærer ved skoler i hjemkommunen [[Aukra kommune|Aukra]], først på deltid og seinere i hel stilling. Blant annet var han «omgangsskolelærer» med ansvar for sju elever på [[Tautra]], som fikk undervisning i stuene på de fem småbrukene på øya. Deretter var han ved [[Sund skole]] i [[Sømna kommune]] på [[Helgeland]] fra [[1932]] til [[1947]]. Under læreraksjonen i [[1942]] satt han i [[Falstad fangeleir]].
Som ung drev han også et par år med reketråling på [[Hustadvika]] sammen med broren, siden det var vanskelig å få en lærerpost. Etter hvert fikk han også som lærer ved skoler i hjemkommunen [[Aukra kommune|Aukra]], først på deltid og seinere i hel stilling. Blant annet var han «omgangsskolelærer» med ansvar for sju elever på [[Tautra]], som fikk undervisning i stuene på de fem småbrukene på øya. Deretter var han ved [[Sund skole]] i [[Sømna kommune]] på [[Helgeland]] fra [[1932]] til [[1947]]. Under læreraksjonen i [[1942]] satt han i [[Falstad fangeleir]].


Etter krigen var han i kortere perioder ved [[Skotnes skole]] på [[Vestvågøy]] i [[Lofoten]], [[Lykkjeeidet skule]] i [[Stangvik kommune]] på [[Nordmøre]] og [[Norderhov]] på [[Ringerike]]. Fra [[1951]] var han ansatt ved [[Krokstad skole]] på [[Nedre Eiker]], og her var han skolestyrer fra [[1964]] til han gikk av med pensjon i [[1973]].[https://www.nb.no/items/a0baf2d6daaef0a5f640153869e6258c?page=7 Fremtiden 23/6-1964] I egenskap av styrer var han også medlem av byggekomitéen for den nye skolebygningen ved Krokstad.
Etter krigen var han i kortere perioder ved [[Skotnes skole]] på [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] i [[Lofoten]], [[Lykkjeeidet skule]] i [[Stangvik kommune]] på [[Nordmøre]] og [[Norderhov]] på [[Ringerike]]. Fra [[1951]] var han ansatt ved [[Krokstad skole]] på [[Nedre Eiker]], og her var han skolestyrer fra [[1964]] til han gikk av med pensjon i [[1973]].<ref>[https://www.nb.no/items/a0baf2d6daaef0a5f640153869e6258c?page=7 Fremtiden 23/6-1964]</ref> I egenskap av styrer var han også medlem av byggekomitéen for den nye skolebygningen ved Krokstad.


Han hadde en rekke tillitsverv, både i tilknytning til skolen og i andre sammenhenger. Blant annet var han sekretær i [[Sømna Arbeiderparti]] [[1934]]-[[1936]], varaformann i Sømna trygdenemnd [[1937]]-[[1938]] og i åtet år var han sekretær i [[Sømna samvirkelag]]. Fra [[1938]] til [[1949]] var han formann i [[Sømna lærerlag]]. Seinere var han formann i Nedre Eiker skoleidrettsråd og i sangerlag. Fra [[1955]] var han medlem av [[Norgers Sangerlag]]s landsstyre.  
Han hadde en rekke tillitsverv, både i tilknytning til skolen og i andre sammenhenger. Blant annet var han sekretær i [[Sømna Arbeiderparti]] [[1934]]-[[1936]], varaformann i Sømna trygdenemnd [[1937]]-[[1938]] og i åtet år var han sekretær i [[Sømna samvirkelag]]. Fra [[1938]] til [[1949]] var han formann i [[Sømna lærerlag]]. Seinere var han formann i Nedre Eiker skoleidrettsråd og i sangerlag. Fra [[1955]] var han medlem av [[Norgers Sangerlag]]s landsstyre.  


Hobbyene hans var sang og håndarbeid. Han beskrives som en dyktig snekker og møbeltapetserer, og som pensjonist bidro han da [[Nedre Eiker Menighetssenter]] ble bygd. Han var også aktivt med fra starten i [[Lions Club]] i [[Nedre Eiker]]. Hver sommer besøkte han hjembygda, der han blant annet fisket laks.[https://www.nb.no/items/99b0108e5a21f596f7c9a93e6872a15f?page=1 Drammens Tidende 10/4-1985] På sine eldre dager ble han portrettert i lokalaviser både i Drammensdistriktet og i Romsdalen og blant annet omtalt som «landets siste gjenlevende omgangsskolelærer».
Hobbyene hans var sang og håndarbeid. Han beskrives som en dyktig snekker og møbeltapetserer, og som pensjonist bidro han da [[Nedre Eiker Menighetssenter]] ble bygd. Han var også aktivt med fra starten i [[Lions Club Nedre Eiker]]. Hver sommer besøkte han hjembygda, der han blant annet fisket laks.<ref>[https://www.nb.no/items/99b0108e5a21f596f7c9a93e6872a15f?page=1 Drammens Tidende 10/4-1985]</ref> På sine eldre dager ble han portrettert i lokalaviser både i Drammensdistriktet og i Romsdalen og blant annet omtalt som «landets siste gjenlevende omgangsskolelærer».


I [[1930]] ble han gift med [[Alma Akselvik (1906-1985)|Alma Petrine Sørøy]],<ref>[https://www.nb.no/items/73b7cdb555ff52ea3d464e851a094e91?page=2 Romsdals Budstikke 3/1-1930]<ref/> og de fikk to sønner og en datter.
I [[1930]] ble han gift med [[Alma Akselvik (1906-1985)|Alma Petrine Sørøy]],<ref>[https://www.nb.no/items/73b7cdb555ff52ea3d464e851a094e91?page=2 Romsdals Budstikke 3/1-1930]</ref> og de fikk to sønner og en datter.


Otto Akselvoll døde [[16. desember]] [[1994]],
Otto Akselvoll døde [[16. desember]] [[1994]],
Administratorer, Skribenter
26 157

redigeringer