Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
F1-merker.
(Satte inn bilde) |
m (F1-merker.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Otto Ottesen.jpg| Otto Ottesen. Bildet er sannsynligvis tatt mens han var i Skjåk (1863-1877). Fotograf ukjent.}}'''[[Otto Ottesen]]''' (født på [[Fet]] prestegård 22. juli [[1830]], død i 1916) var teolog og lokalpolitiker. Han var blant annet sokneprest i [[Skjåk]], [[Nittedal]] og [[Skedsmo]]. Foreldrene var prost [[Otto Kristian Ottesen]] og hustru Diderikke født Aall. Han var gift med Anne Kathrine født Magelsen. De hadde fem barn. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Otto Ottesen.jpg| Otto Ottesen. Bildet er sannsynligvis tatt mens han var i Skjåk (1863-1877). Fotograf ukjent.}}'''[[Otto Ottesen]]''' (født på [[Fet]] prestegård 22. juli [[1830]], død i 1916) var teolog og lokalpolitiker. Han var blant annet sokneprest i [[Skjåk]], [[Nittedal]] og [[Skedsmo]]. Foreldrene var prost [[Otto Kristian Ottesen]] og hustru Diderikke født Aall. Han var gift med Anne Kathrine født Magelsen. De hadde fem barn. | ||
Ottesen tok examen artium i 1849 og teologisk embetseksamen i 1855 med praktikum i 1856. Samme år ble han residerende [[kapellan]] hos sin far i [[Østre Toten]]. Han ble hjelpeprest i [[Lom]] i 1862 og sokneprest i det nyopprettede [[Skjåk prestegjeld]] i 1863. Han ble også Skjåks første [[ordfører]] da kommunen ble opprettet i 1866, og satt i vervet til 1875. I Skjåk var han samtidig svært aktiv på andre samfunnsområder. Blant annet var han styreleder i [[Skjåk Almenning]], overformynder og forlikskommissær, i tillegg til de vanlige verv for soknepresten som formann i [[fattigstyre]] og [[skolestyre]]. Det kan fremdeles hete om spesielt aktive og ivrige personer i Skjåk at «døm sløyngje seg som Ottesen på be'dagje». Ottesen var i kallet til 1877. Fra 1875 til 1877 var han prost i [[Nord-Gudbrandsdalen]]. I 1877 ble Ottesen utnevnt til sokneprest i [[Nittedal]]. | Ottesen tok examen artium i 1849 og teologisk embetseksamen i 1855 med praktikum i 1856. Samme år ble han residerende [[kapellan]] hos sin far i [[Østre Toten]]. Han ble hjelpeprest i [[Lom]] i 1862 og sokneprest i det nyopprettede [[Skjåk prestegjeld]] i 1863. Han ble også Skjåks første [[ordfører]] da kommunen ble opprettet i 1866, og satt i vervet til 1875. I Skjåk var han samtidig svært aktiv på andre samfunnsområder. Blant annet var han styreleder i [[Skjåk Almenning]], overformynder og forlikskommissær, i tillegg til de vanlige verv for soknepresten som formann i [[fattigstyre]] og [[skolestyre]]. Det kan fremdeles hete om spesielt aktive og ivrige personer i Skjåk at «døm sløyngje seg som Ottesen på be'dagje». Ottesen var i kallet til 1877. Fra 1875 til 1877 var han prost i [[Nord-Gudbrandsdalen]]. I 1877 ble Ottesen utnevnt til sokneprest i [[Nittedal]].</onlyinclude> | ||
Ottesen var sokneprest i Skedsmo fra 1883 til 1907. Etter at Skedsmo herredsstyre i 1887 hadde nedstemt forslaget om at det skulle reises kirke i [[Lillestrøm]], forhandlet Ottesen med [[Lillestrøm Indremisjonsforening]] om å få leie [[Lillestrøm bedehus]] til kirkelige handlinger. For å unngå at bedehuset ble brukt på en måte foreningen ikke kunne godta, og for at det ikke skulle tilsettes uønskede prester, ville den ikke leie ut bedehuset for mer enn ett år om gangen. Dessuten krevde foreningen kr 200 i årlig leie fra kommunen. Ottesen forhandlet seg fram til en femårig leieavtale, og den førte til en skarp debatt i herredsstyret. Sokneprestens forslag ble vedtatt og senere godkjent av Kirkedepartementet som også stilte betingelser. I 1888 ble avtalen undertegnet, og i 1889 ble Ottesens svigersønn [[Enok Meling]] tilsatt som personellkapellan. | Ottesen var sokneprest i Skedsmo fra 1883 til 1907. Etter at Skedsmo herredsstyre i 1887 hadde nedstemt forslaget om at det skulle reises kirke i [[Lillestrøm]], forhandlet Ottesen med [[Lillestrøm Indremisjonsforening]] om å få leie [[Lillestrøm bedehus]] til kirkelige handlinger. For å unngå at bedehuset ble brukt på en måte foreningen ikke kunne godta, og for at det ikke skulle tilsettes uønskede prester, ville den ikke leie ut bedehuset for mer enn ett år om gangen. Dessuten krevde foreningen kr 200 i årlig leie fra kommunen. Ottesen forhandlet seg fram til en femårig leieavtale, og den førte til en skarp debatt i herredsstyret. Sokneprestens forslag ble vedtatt og senere godkjent av Kirkedepartementet som også stilte betingelser. I 1888 ble avtalen undertegnet, og i 1889 ble Ottesens svigersønn [[Enok Meling]] tilsatt som personellkapellan. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1916]] | [[Kategori:Dødsfall i 1916]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1889]] | [[Kategori:Etableringer i 1889]] | ||
{{F1}} | |||