Ove Ramms gate: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Ove Ramms gate]]''' i [[Fredrikstad]] går fra [[Cicignonparken]] (Sjømannsparken) ved [[Welhavens gate (Fredrikstad)|Welhavens gate]], passerer [[Tollbodplassen (Fredrikstad)|Tollbodplassen]] og slutter ved [[J.N. Jacobsens gate]]. Den eldste delen av gaten strekker seg omtrent fra krysset med [[Cicignongata]], der muren rundt fortet lå den gang, til J.N. Jacobsens gate. Da det ble bestemt at gaten skulle forlenges mot fergestedet måtte det gjøres noe med festningsmurene. Dette er ett av de 89 gatenavnene formannskapet vedtok 25. juni 1870, etter at de hadde endret navnet fra reguleringskommisjonens forslag «Mindre Alfs gate».<ref>«Gamle og nye gatenavn i Fredrikstad» på side 2–3 i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 23. mai 1932. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19320523_27_116_1|bm}}</ref> De oppkalte gaten isteden etter jurist, ordfører og stortingsmann [[Ove Engelsen Ramm|Ove Ramm (1826–1890)]]. Den gang var bare den vestre delen av gaten var bebygd. Noen av disse husene er bevart, mens andre er erstattet av nyere bygninger. Utvidelsen øst for Cicignongaten består av murvillaer fra 1910- og 1920-årene. De ligger på vollen til [[Cicignon fort]], og beboerne her har i mange år hatt orkesterplass ved skolenes mønstring på [[Tollbodplassen]] 17. mai. Talerne og flaggborgen stod da på vollen i Ove Ramms gate. | '''[[Ove Ramms gate]]''' i [[Fredrikstad]] går fra [[Cicignonparken]] (Sjømannsparken) ved [[Welhavens gate (Fredrikstad)|Welhavens gate]], passerer [[Tollbodplassen (Fredrikstad)|Tollbodplassen]] og slutter ved [[J.N. Jacobsens gate]]. Den eldste delen av gaten strekker seg omtrent fra krysset med [[Cicignongata]], der muren rundt fortet lå den gang, til J.N. Jacobsens gate. Da det ble bestemt at gaten skulle forlenges mot fergestedet måtte det gjøres noe med festningsmurene. Dette er ett av de 89 gatenavnene formannskapet vedtok 25. juni 1870, etter at de hadde endret navnet fra reguleringskommisjonens forslag «Mindre Alfs gate».<ref>«Gamle og nye gatenavn i Fredrikstad» på side 2–3 i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 23. mai 1932. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19320523_27_116_1|bm}}</ref> De oppkalte gaten isteden etter jurist, ordfører og stortingsmann [[Ove Engelsen Ramm|Ove Ramm (1826–1890)]]. Den gang var bare den vestre delen av gaten var bebygd. Noen av disse husene er bevart, mens andre er erstattet av nyere bygninger. Utvidelsen øst for Cicignongaten består av murvillaer fra 1910- og 1920-årene. De ligger på vollen til [[Cicignon fort]], og beboerne her har i mange år hatt orkesterplass ved skolenes mønstring på [[Tollbodplassen]] 17. mai. Talerne og flaggborgen stod da på vollen i Ove Ramms gate. | ||
I ''[[Smaalenenes Social-Demokrat]]'' 22. juni 1915 ble en del arbeider omtalt under overskriften «Fr.stad bys eksrraordinære budget for 1915—16.» på side 3: | I ''[[Smaalenenes Social-Demokrat]]'' 22. juni 1915 ble en del arbeider omtalt under overskriften «Fr.stad bys eksrraordinære budget for 1915—16.»[Sic!] på side 3: | ||
*''Til veianlæg fra Toldbodgaten til Nygaardsbryggen kr. 4500. Videre oparbeidelse i Ove Ramms gate kr. 2350.'' | *''Til veianlæg fra Toldbodgaten til Nygaardsbryggen kr. 4500. Videre oparbeidelse i Ove Ramms gate kr. 2350.'' | ||
*''Vandledning i Ove Ramms gate kr. 750.'' | *''Vandledning i Ove Ramms gate kr. 750.'' | ||
*''Metaltraadlamper i [...] krydset av Ove Ramms gate og [[Glacisgata|Glacisgaten]], Ramsgt. og Cicignongt.[...], tils. kr. 168.'' | *''Metaltraadlamper i [...] krydset av Ove Ramms gate og [[Glacisgata|Glacisgaten]], Ramsgt. og Cicignongt.[...], tils. kr. 168.'' | ||
En ny transformatorkiosk ble satt i drift i september 1927.<ref>«Fredriksstad kommunale elektrisitetsverk» på side 2 i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 26. februar 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19290226_24_48_1|bm}}</ref> At skatter og avgifter kan tynge er ikke noe nytt, to eiere var skyldige eiendomsskatt i 1933–'34, og 18. desember 1934 stod det å lese i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' at kemneren begjærte to hus i gaten tvangssolgt, nummer 12 og 17, for henholdsvis kr. 36,40 og 228,90. Ved kommunevalget i 1934 stilte fem av gatens beboere til valg for Høyre. | En ny transformatorkiosk ble satt i drift i september 1927.<ref>«Fredriksstad kommunale elektrisitetsverk» på side 2 i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' 26. februar 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_smaalenenessocialdemokrat_null_null_19290226_24_48_1|bm}}</ref> At skatter og avgifter kan tynge er ikke noe nytt, to eiere var skyldige eiendomsskatt i 1933–'34, og 18. desember 1934 stod det å lese i ''Smaalenenes Social-Demokrat'' at kemneren begjærte to hus i gaten tvangssolgt, nummer 12 og 17, for henholdsvis kr. 36,40 og 228,90. Dette gjentok seg for numrene 9 og 17 i 1938. Ved kommunevalget i 1934 stilte fem av gatens beboere til valg for Høyre. | ||
[[Gerd Brantenberg]] omtaler gaten og bebyggelsen i området på side 11–12 i boken ''Sangen om St. Croix : en bok om en by (1948-55)'': | [[Gerd Brantenberg]] omtaler gaten og bebyggelsen i området på side 11–12 i boken ''Sangen om St. Croix : en bok om en by (1948-55)'': | ||
Sideversjonen fra 31. aug. 2017 kl. 03:03
,_amtskart_fra_1912_(152b-oest)_Ove_Ramm.jpg)
Ove Ramms gate i Fredrikstad går fra Cicignonparken (Sjømannsparken) ved Welhavens gate, passerer Tollbodplassen og slutter ved J.N. Jacobsens gate. Den eldste delen av gaten strekker seg omtrent fra krysset med Cicignongata, der muren rundt fortet lå den gang, til J.N. Jacobsens gate. Da det ble bestemt at gaten skulle forlenges mot fergestedet måtte det gjøres noe med festningsmurene. Dette er ett av de 89 gatenavnene formannskapet vedtok 25. juni 1870, etter at de hadde endret navnet fra reguleringskommisjonens forslag «Mindre Alfs gate».[1] De oppkalte gaten isteden etter jurist, ordfører og stortingsmann Ove Ramm (1826–1890). Den gang var bare den vestre delen av gaten var bebygd. Noen av disse husene er bevart, mens andre er erstattet av nyere bygninger. Utvidelsen øst for Cicignongaten består av murvillaer fra 1910- og 1920-årene. De ligger på vollen til Cicignon fort, og beboerne her har i mange år hatt orkesterplass ved skolenes mønstring på Tollbodplassen 17. mai. Talerne og flaggborgen stod da på vollen i Ove Ramms gate.
I Smaalenenes Social-Demokrat 22. juni 1915 ble en del arbeider omtalt under overskriften «Fr.stad bys eksrraordinære budget for 1915—16.»[Sic!] på side 3:
- Til veianlæg fra Toldbodgaten til Nygaardsbryggen kr. 4500. Videre oparbeidelse i Ove Ramms gate kr. 2350.
- Vandledning i Ove Ramms gate kr. 750.
- Metaltraadlamper i [...] krydset av Ove Ramms gate og Glacisgaten, Ramsgt. og Cicignongt.[...], tils. kr. 168.
En ny transformatorkiosk ble satt i drift i september 1927.[2] At skatter og avgifter kan tynge er ikke noe nytt, to eiere var skyldige eiendomsskatt i 1933–'34, og 18. desember 1934 stod det å lese i Smaalenenes Social-Demokrat at kemneren begjærte to hus i gaten tvangssolgt, nummer 12 og 17, for henholdsvis kr. 36,40 og 228,90. Dette gjentok seg for numrene 9 og 17 i 1938. Ved kommunevalget i 1934 stilte fem av gatens beboere til valg for Høyre.
Gerd Brantenberg omtaler gaten og bebyggelsen i området på side 11–12 i boken Sangen om St. Croix : en bok om en by (1948-55):
- Der bortpå Cicignon ligger de store grå og gule teglstensvillaene med hekker rundt, [...] og utenfor – de stille, stille gatene. Her er så å si det eneste på Vestsiden i Fredrikstad som ikke ble bygget av planker. Plankeadelens boliger. De fornemste ligger med utsikt til Glomma akkurat der den deler seg [...] Nettopp her kan plankeadelens døtre og sønner, byens rike innflyttere, sitte med ansiktet vendt mot den gamle by – og ryggen til den nye.
Gatens (tidligere) bygninger
.jpg)
- Nummer 7: Ingeniør T. Negaard fikk tegningene til sitt nybygg godkjent av formannskapet 1. mars ifølge side 3 i Smaalenenes Social-Demokrat 3. mars 1923.
- Nummer 11: Her hadde i alle fall i 1909 organist Severin Svensen sitt prøvelokale, der de som ville kjøpe piano eller flygel kunne se hva de ønsket. Annonsen stod på side 4 i Fredriksstad Tilskuer 18. september.
- Nummer 14 ble oppført som kommunelokale i 1895, revet på slutten av 1970-årene, og etter hvert erstattet med en boligblokk i mursten. Da lokalet ble bygget ble materialer fra Vestsidens første skole, borgerskolen som lå ved drosjetråkka, gjenbrukt. I huset har det vært flere offentlige funksjoner som formannskapssal, Forsorgsvesenet, Trygdekontoret, E-verket fra 1930 og rundt 1970 Biltilsynet. I 1930 kunne elektrisitetsverket overta bygningen for 30 000 kroner fra kommunen.
- Nummer 15 ble nevnt i Norsk Kundgjørelsestidende 15. april 1916 da Carl J. Jacobsen meldte at han bodde der i forbindelse med innmelding i firmaregisteret.
- Nummer 17 huset en av byens tre første tannleger, Karl Aas, fra desember 1925 til påsken 1939. Bygningen var da eid av Bror Ingebret fra Sarpsborg.
Referanser
- ↑ «Gamle og nye gatenavn i Fredrikstad» på side 2–3 i Smaalenenes Social-Demokrat 23. mai 1932. Mal:Bokhylla
- ↑ «Fredriksstad kommunale elektrisitetsverk» på side 2 i Smaalenenes Social-Demokrat 26. februar 1929. Mal:Bokhylla
Kilder
- Kommunevalget i 1934: Smaalenenes Social-Demokrat 26. september 1934. Mal:Bokhylla
- Brantenberg, Gerd 1982: Sangen om St. Croix : en bok om en by (1948-55), [Stabekk] : Den Norske bokklubben, ISBN 8252506917. Mal:Bokhylla
- Dehli, Martin 1987: Fredrikstad bys historie. 4 : Fredrikstad i krigstid og krisetid 1914-1940, Fredrikstad : Kommunen, 1987. Mal:Bokhylla
- Kaurel, Finn 1996: Fredrikstad byleksikon, [Fredrikstad] : Fredriksstad blads forl.. Mal:Bokhylla
- Poppe, Sven 2000: Byvandringer : på kryss og tvers i vestre Fredrikstad : en guidebok, Gressvik : Fredrik forl., ISBN 8292091017. Mal:Bokhylla
- Sørbye, Oddvar 2000: Tannleger i Østfold : 1770-1940, [Sarpsborg] : O. Sørbye, ISBN 8299564700. Mal:Bokhylla
Koordinater: 59.20597° N 10.94839° Ø