276 727
redigeringer
Overgangen fra Samkult 1 til Samkult 2 og 3 (vis kilde)
Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:34
, 12 marsRobot: Legger til {{Bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 155: | Linje 155: | ||
{{thumb|Frimerkejubileum1855-1955.jpg|Førstedagsstempel for frimerkejubileet 1855-1955.|Steinar Geir Bunæs/Eget foto}} | {{thumb|Frimerkejubileum1855-1955.jpg|Førstedagsstempel for frimerkejubileet 1855-1955.|Steinar Geir Bunæs/Eget foto}} | ||
{{thumb|Postsortering på toget.JPG|Postsortering i togets postvogn.|Steinar Bunæs/Postmuseet}} | {{thumb|Postsortering på toget.JPG|Postsortering i togets postvogn.|Steinar Bunæs/Postmuseet}} | ||
Produksjon av artikler gir normalt ny kunnskap utover de artiklene som blir laget. Denne kunnskapen er blitt vurdert som så verdifull at den har ført til ny bearbeiding av enkelte eldre artikler i Samkult 1. Lokalhistoriewiki er lagt til rette for slik løpende revisjon som dokumenteres ved hver justering. Dette er en verdifull side ved | Produksjon av artikler gir normalt ny kunnskap utover de artiklene som blir laget. Denne kunnskapen er blitt vurdert som så verdifull at den har ført til ny bearbeiding av enkelte eldre artikler i Samkult 1. Lokalhistoriewiki er lagt til rette for slik løpende revisjon som dokumenteres ved hver justering. Dette er en verdifull side ved Lokalhistoriewiki. | ||
=== Sammendrag – Samferdsel === | === Sammendrag – Samferdsel === | ||
| Linje 213: | Linje 213: | ||
I Samkultartikkelen [[Politikk og økonomi i unionstiden med Sverige (1814 -1905)|Politikk og økonomi i unionstiden med Sverige]] er en rekke viktige lover og hendelser listet opp og behandlet. Nå omtaler vi bare noen få som har betydning for forståelsen av utviklingen i maktens fordeling. | I Samkultartikkelen [[Politikk og økonomi i unionstiden med Sverige (1814 -1905)|Politikk og økonomi i unionstiden med Sverige]] er en rekke viktige lover og hendelser listet opp og behandlet. Nå omtaler vi bare noen få som har betydning for forståelsen av utviklingen i maktens fordeling. | ||
{{ | {{Thumb| Statue Johan Sverdrup Stortinget 2005.jpg|Statue av Johan Sverdrup på [[Wessels plass]] ved Stortinget i 2005. Senere ble den flyttet til [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget.| [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2005)}} | ||
Selv om regjeringen administrerte landet, var det likevel mange tiltak som med fordel kunne overlates til myndigheter på lavere politisk plan enn det statlige. Lov om formannskap fra 1837 som vi også kan kalle lov om lokalt selvstyre, kan ses i dette lyset. Et lovforslag ble fremlagt i [[1833]], men forkastet av kongen. Forslaget ble fremlagt igjen i [[1836]], men fortsatt forkastet. Et overordentlig Storting ble innkalt av kongen høsten 1836 og loven om lokalt selvstyre ble da vedtatt. Vi kan se viktigheten av loven om lokalt selvstyre i lys av veiloven av [[1824]] og veiloven av [[1851]]. I veiloven av 1824 er det fortsatt regjeringen som styrer med veisakene og Stortinget som bevilger de nødvendige midlene. Veiloven av 1851 beholdt fortsatt ansvaret for gjennomføringen hos regjeringen, men først etter at de nødvendige midlene var blitt bevilget av [[Amt|amtsting]] (fylkesting i vår terminologi) og Storting. | Selv om regjeringen administrerte landet, var det likevel mange tiltak som med fordel kunne overlates til myndigheter på lavere politisk plan enn det statlige. Lov om formannskap fra 1837 som vi også kan kalle lov om lokalt selvstyre, kan ses i dette lyset. Et lovforslag ble fremlagt i [[1833]], men forkastet av kongen. Forslaget ble fremlagt igjen i [[1836]], men fortsatt forkastet. Et overordentlig Storting ble innkalt av kongen høsten 1836 og loven om lokalt selvstyre ble da vedtatt. Vi kan se viktigheten av loven om lokalt selvstyre i lys av veiloven av [[1824]] og veiloven av [[1851]]. I veiloven av 1824 er det fortsatt regjeringen som styrer med veisakene og Stortinget som bevilger de nødvendige midlene. Veiloven av 1851 beholdt fortsatt ansvaret for gjennomføringen hos regjeringen, men først etter at de nødvendige midlene var blitt bevilget av [[Amt|amtsting]] (fylkesting i vår terminologi) og Storting. | ||
| Linje 249: | Linje 249: | ||
==== Økonomi ==== | ==== Økonomi ==== | ||
{{ | {{Thumb|Bankplassen 3 Oslo 2012.jpg|Bankplassen 3, oppført 1828 for Norges bank av ark. Grosch. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}} | ||
{{ | {{Thumb|Norges Bank Bankplassen 4 1915 OB.Y2104.jpg|Bankplassen 4, oppført for Norges Bank 1900. {{byline|Ukjent}}}} | ||
Blant de viktigste sakene som Storting og regjering måtte løse i 1815, var pengestellet. Innløsningsgarantien som ble gitt på [[Eidsvoll]], ble oppgitt og i nyordningen av pengevesenet hadde myndighetene funnet ut at de kunne greie innløsning av 1 000 riksbanksedler for 100 sølvdaler, men uten å ha noe sølvfond. Erklæringen var derfor bare en papirbestemmelse. | Blant de viktigste sakene som Storting og regjering måtte løse i 1815, var pengestellet. Innløsningsgarantien som ble gitt på [[Eidsvoll]], ble oppgitt og i nyordningen av pengevesenet hadde myndighetene funnet ut at de kunne greie innløsning av 1 000 riksbanksedler for 100 sølvdaler, men uten å ha noe sølvfond. Erklæringen var derfor bare en papirbestemmelse. | ||
| Linje 305: | Linje 305: | ||
==== Artiklene ==== | ==== Artiklene ==== | ||
Denne delen kan ikke skrives før vi er blitt enige om artiklene. | Denne delen kan ikke skrives før vi er blitt enige om artiklene. | ||
{{Ikke F-merking}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]] | [[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]] | ||