Pål Kluften: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m ({{nn}})
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
 
<onlyinclude>{{thumb|Pål Kluften.jpg|Pål Kluften|Ukjent.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Pål Kluften.jpg|Pål Kluften|Ukjent.}}'''[[Pål Kluften]]''' (fødd i [[Nord-Fron]] 16. november 1888, død i [[Ringebu]] 30. april 1942) var typograf, spelemann, folkemusikk- og folkeminnesamlar, diktar, journalist og arbeidarpolitikar. Han kombinerte sine sosialistiske haldningar med norskdomsstrev, og var blant dei framståande kulturpersonlegdomane som gjorde sitt for å legitimere målsaka i arbeidarrørsla. Hans verksemd var med på å fremje den massive [[Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen|overgangen til nynorsk]] i [[Gudbrandsdalen]] i slutten av 1930-åra. </onlyinclude> Den tosidige ideologien hans har fått eit representativt lyrisk uttrykk i kvar sine av dei kanskje mest kjende songane hans: «Arbeidarmarsj» og «Dølamarsj».
'''[[Pål Kluften]]''' (fødd i [[Nord-Fron]] 16. november 1888, død i [[Ringebu]] 30. april 1942) var typograf, spelemann, folkemusikk- og folkeminnesamlar, diktar, journalist og arbeidarpolitikar. Han kombinerte sine sosialistiske haldningar med norskdomsstrev, og var blant dei framståande kulturpersonlegdomane som gjorde sitt for å legitimere målsaka i arbeidarrørsla. Hans verksemd var med på å fremje den massive [[Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen|overgangen til nynorsk]] i [[Gudbrandsdalen]] i slutten av 1930-åra. </onlyinclude> Den tosidige ideologien hans har fått eit representativt lyrisk uttrykk i kvar sine av dei kanskje mest kjende songane hans: «Arbeidarmarsj» og «Dølamarsj».


Kluften er blant mykje anna kjend for å ha teke initiativ til [[Per Gynt-stemna]] på [[Vinstra]], og for å ha ivra for å få ein historisk Per Gynt fram i lyset.
Kluften er blant mykje anna kjend for å ha teke initiativ til [[Per Gynt-stemna]] på [[Vinstra]], og for å ha ivra for å få ein historisk Per Gynt fram i lyset.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Pål Kluften skal vera fødd i eit eldhus i grenda Ruste i Nord-Fron. Foreldra var ugifte arbeidsfolk. Mora heitte Marit Pålsdotter Kluften (fødd 1858), dotter av husmannsfolka Paul Nilsen og Embjørg Johannesdotter på plassen Kluften under garden Bø.<ref>{{folketelling person|pf01052090002454|Marit Paulsdatter|1875|Nord-Fron}}</ref> Ho døydde da Pål var åtte år gammal. Han flytta da til far sin, Iver Larsen Kongslibakken. Iver var fødd i 1858. Under dåpsinnførsla til Pål i kyrkjeboka 17. mars 1889, er faren oppført som ungkar og [[innerst]] Iver Larsen Liabakken. I folketeljinga 1900 finn vi far og son på rydningsplassen Søre Grind (under gnr. 49.1 Nordre Grind).<ref>{{folketelling person|pf01037082002225 |Pål Kluften|1900|Nord-Fron}}</ref>Faren er dagarbeidar og Pål går i folkeskulen.
Pål Kluften skal vera fødd i eit eldhus i grenda Ruste i Nord-Fron. Foreldra var ugifte arbeidsfolk. Mora heitte Marit Pålsdotter Kluften (fødd 1858), dotter av husmannsfolka Paul Nilsen og Embjørg Johannesdotter på plassen Kluften under garden Bø.<ref>{{folketelling|pf01052090002454|Marit Paulsdatter|1875|Nord-Fron}}</ref> Ho døydde da Pål var åtte år gammal. Han flytta da til far sin, Iver Larsen Kongslibakken. Iver var fødd i 1858. Under dåpsinnførsla til Pål i kyrkjeboka 17. mars 1889, er faren oppført som ungkar og [[innerst]] Iver Larsen Liabakken. I folketeljinga 1900 finn vi far og son på rydningsplassen Søre Grind (under gnr. 49.1 Nordre Grind).<ref>{{folketelling|pf01037082002225 |Pål Kluften|1900|Nord-Fron}}</ref>Faren er dagarbeidar og Pål går i folkeskulen.


== Fagopplæring og yrkesverksemd ==
== Fagopplæring og yrkesverksemd ==
Etter konfirmasjonen kom Pål i skreddarlære hjå Hans Sletten i [[Skåbu]]. Han fullførde ikkje læretida si, og byrja i staden i typograflære på Lillehammer i 1906. I folketeljinga 1910 finn vi han som «typograf i avis» i [[Drammen]].<ref>{{folketelling person|pf01036458002103|Pål Kluften|1910|Drammen kjøpstad}}</ref> Han er da gift og har eit barn på eitt år. Kona var Karen Solbjørg frå Øyer (1886-1937). Sonen deira heitte Ivar.
Etter konfirmasjonen kom Pål i skreddarlære hjå Hans Sletten i [[Skåbu]]. Han fullførde ikkje læretida si, og byrja i staden i typograflære på Lillehammer i 1906. I folketeljinga 1910 finn vi han som «typograf i avis» i [[Drammen]].<ref>{{folketelling|pf01036458002103|Pål Kluften|1910|Drammen kjøpstad}}</ref> Han er da gift og har eit barn på eitt år. Kona var Karen Solbjørg frå Øyer (1886-1937). Sonen deira heitte Ivar.


Kluften arbeidde i seks år som typograf i Drammen i arbeidaravisa [[Fremtiden]] under redaktør [[Torgeir Vraa]].
Kluften arbeidde i seks år som typograf i Drammen i arbeidaravisa [[Fremtiden]] under redaktør [[Torgeir Vraa]].
Linje 39: Linje 39:
== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
*Folketeljingane frå Nord-Fron 1900 og Drammen 1910.
*Folketeljingane frå Nord-Fron 1900 og Drammen 1910.
* {{hbr1-1|pf01037082002225|Pål Kluften}}.
*Hosar, Kristian: «Den mangfaldige spelemannen frå Ruste», i ''Århundrets døler. En bok om lillehamringer og døler som har preget det 20. århundre.'' Gudbrandsdølen Dagningen 1999.
*Hosar, Kristian: «Den mangfaldige spelemannen frå Ruste», i ''Århundrets døler. En bok om lillehamringer og døler som har preget det 20. århundre.'' Gudbrandsdølen Dagningen 1999.
*Høgåsen, Martinus: «Minneord om Pål Kluften» i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]'' 1945.
*Høgåsen, Martinus: «Minneord om Pål Kluften» i ''[[Årbok for Gudbrandsdalen]]'' 1945.
Linje 62: Linje 63:
[[kategori:musikere]]
[[kategori:musikere]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori: Ap-politikere‎]]
[[Kategori:Ap-politikere‎]]
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Fødsler i 1888]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
{{f2}}
{{f2}}
{{nn}}
{{nn}}