Pølsefesten på Rjukan: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Selv om Herøya var kjøpt av Hydro 10 år tidligere ble både Notodden og Rjukan prioritert for videre virksomhet, og nyanleggene som ble oppført i perioden 1928-29 var raskt i drift m...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Selv om Herøya var kjøpt av Hydro 10 år tidligere | Selv om Herøya var kjøpt av Hydro 10 år tidligere ble både Notodden og Rjukan prioritert for videre virksomhet, og nyanleggene som ble oppført i perioden 1928-29 var raskt i drift med ammoniakkproduksjon på Notodden og videre kunstgjødselproduksjon med Haber Bosch metoden på Rjukan. Få dager etter pølsefesten på Rjukan i 1929 som markerte oppstarten av nyanleggene kom imidlertid krakket på New York-børsen. | ||
ble både Notodden og Rjukan prioritert for videre | |||
virksomhet, og nyanleggene som ble oppført i | Alt i alt var det gigantiske oppgaver Hydro gjennomførte mot slutten av 20-tallet. Selskapet la om fra sin velkjente Norgesalpeter til Badisches kalksalpeter. Fabrikkene på Rjukan skulle bygges om til den tyske ammoniakkprosessen. Store fabrikkanlegg skulle reises på Herøya, og selskapets kraftverk måtte bygges om fra vekselstrøm til likestrøm. - Alt skulle skje på to år. Samlet var mer enn 6.000 arbeidere og funksjonærer involvert i disse prosjektene. | ||
perioden 1928-29 var raskt i drift med | |||
Teknisk sett var gjennomføringen av prosjektene en suksess. Den 19. oktober 1929 kunne Hydro dekke langbord til mer enn 3.000 gjester på Rjukan. Generaldirektør Axel Aubert, som hadde satt alt inn på en rask gjennomføring, hadde grunn til å være tilfreds - og han var det. | |||
Få dager etter pølsefesten på Rjukan i 1929 som | I et nedlagt fabrikklokale var arbeidere og funksjonærer invitert til fest og fikk servert pølser og øl. Det ble en fin fest. - Fire dager seinere kom krakket på børsen i New York. | ||
markerte oppstarten av nyanleggene kom imidlertid | |||
krakket på New York-børsen. | |||
Sideversjonen fra 21. mai 2014 kl. 08:59
Selv om Herøya var kjøpt av Hydro 10 år tidligere ble både Notodden og Rjukan prioritert for videre virksomhet, og nyanleggene som ble oppført i perioden 1928-29 var raskt i drift med ammoniakkproduksjon på Notodden og videre kunstgjødselproduksjon med Haber Bosch metoden på Rjukan. Få dager etter pølsefesten på Rjukan i 1929 som markerte oppstarten av nyanleggene kom imidlertid krakket på New York-børsen.
Alt i alt var det gigantiske oppgaver Hydro gjennomførte mot slutten av 20-tallet. Selskapet la om fra sin velkjente Norgesalpeter til Badisches kalksalpeter. Fabrikkene på Rjukan skulle bygges om til den tyske ammoniakkprosessen. Store fabrikkanlegg skulle reises på Herøya, og selskapets kraftverk måtte bygges om fra vekselstrøm til likestrøm. - Alt skulle skje på to år. Samlet var mer enn 6.000 arbeidere og funksjonærer involvert i disse prosjektene.
Teknisk sett var gjennomføringen av prosjektene en suksess. Den 19. oktober 1929 kunne Hydro dekke langbord til mer enn 3.000 gjester på Rjukan. Generaldirektør Axel Aubert, som hadde satt alt inn på en rask gjennomføring, hadde grunn til å være tilfreds - og han var det.
I et nedlagt fabrikklokale var arbeidere og funksjonærer invitert til fest og fikk servert pølser og øl. Det ble en fin fest. - Fire dager seinere kom krakket på børsen i New York.