Paddesafari: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(layoutsmåtteri)
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb| Egentransport.JPG| Padda tek seg fram sjølv|Magnar Høydal}}
{{thumb| Egentransport.JPG| Padda tek seg fram sjølv|Magnar Høydal}}
30. april 2010 var det '''[[paddesafari]]''' ved [[Lissjevatnet]], [[Fyrde]] i [[Volda kommune]]. På 1990-talet har det vore 3 liknande naturvandringar, men dette var fyrste vandring av denne art etter at [[Kvivsvegen|Kvivsveganlegget]] var oppstarta. Sørenden av [[Fyrdsbergtunnelen]] kjem ut her ved Lissjevatnet, og nettopp her er ein av dei største paddebestandane på våre kantar. Når paddene skal flytte frå skogsområdet og til vatnet for yngling må dei krysse vegen. Denne ferda er farefull, og det har tidlegare vore gjort prøve med små paddetunnelar gjennom vegen. Fem av dei vert fortsatt i drift.
30. april 2010 var det '''[[paddesafari]]''' ved [[Lissjevatnet]], [[Fyrde]] i [[Volda kommune]]. På 1990-talet har det vore 3 liknande naturvandringar, men dette var fyrste vandring av denne art etter at [[Kvivsvegen|Kvivsveganlegget]] var oppstarta. Sørenden av [[Fyrdsbergtunnelen]] kjem ut ved [[Lissjevatnet]]. Her er den største dokumenterte paddebestanden i Europa, så det er god grunn til ekstra merksemd. Når paddene skal flytte frå skogsområdet og til vatnet for yngling må dei krysse vegen. Denne ferda er farefull, og det har tidlegare vore gjort prøve med små paddetunnelar gjennom vegen. Fem av dei vert fortsatt i drift.


Erfaringa  frå desse har [[Statens vegvesen ]] saman med [[Naturvernforbundet]] bygt vidare på. Dagens løysing er sju nye paddetunnelar med ledeveggar på begge sider av vegen. Eit fint anlegg, som når det vert ferdig vert ein turistattraksjon. No når det er anleggsdrift er paddevandringa hindra. Paddene har vorte plukka i bøtter og fått transport ned til vatnet på den måten, om lag som gruppereiser. Andre har nok funne vegen sjølve. Pr 30. april hadde 9100 stk fått hjelp på ferda, og det er rekna med at ca 20% i tillegg har vandra sjølv.  
Erfaringa  frå desse har [[Statens vegvesen ]] saman med [[Naturvernforbundet]] bygt vidare på. Dagens løysing er sju nye paddetunnelar med ledeveggar på begge sider av vegen. Eit fint anlegg, som når det vert ferdig vert ein turistattraksjon. No når det er anleggsdrift er paddevandringa hindra. Paddene har vorte plukka i bøtter og fått transport ned til vatnet på den måten, om lag som gruppereiser. Pr 30. april hadde 9100 stk fått hjelp på ferda, og det er rekna med at ca 20% i tillegg har vandra sjølve.  


==Bilder frå paddeområdet==
==Bilder frå paddeområdet==
Linje 11: Linje 11:




[[Kategori: Volda kommune]]
[[Kategori:Volda kommune]]
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 19. nov. 2023 kl. 22:15

Padda tek seg fram sjølv
Foto: Magnar Høydal

30. april 2010 var det paddesafari ved Lissjevatnet, Fyrde i Volda kommune. På 1990-talet har det vore 3 liknande naturvandringar, men dette var fyrste vandring av denne art etter at Kvivsveganlegget var oppstarta. Sørenden av Fyrdsbergtunnelen kjem ut ved Lissjevatnet. Her er den største dokumenterte paddebestanden i Europa, så det er god grunn til ekstra merksemd. Når paddene skal flytte frå skogsområdet og til vatnet for yngling må dei krysse vegen. Denne ferda er farefull, og det har tidlegare vore gjort prøve med små paddetunnelar gjennom vegen. Fem av dei vert fortsatt i drift.

Erfaringa frå desse har Statens vegvesen saman med Naturvernforbundet bygt vidare på. Dagens løysing er sju nye paddetunnelar med ledeveggar på begge sider av vegen. Eit fint anlegg, som når det vert ferdig vert ein turistattraksjon. No når det er anleggsdrift er paddevandringa hindra. Paddene har vorte plukka i bøtter og fått transport ned til vatnet på den måten, om lag som gruppereiser. Pr 30. april hadde 9100 stk fått hjelp på ferda, og det er rekna med at ca 20% i tillegg har vandra sjølve.

Bilder frå paddeområdet