323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Pakistan]]''', formelt ''Den islamske republikken Pakistan'', er et land i Sør- | {{thumb|Pakistan kart.png|Kart over Pakistan.}} | ||
'''[[Pakistan]]''', formelt ''Den islamske republikken Pakistan'', er et land i Sør-Asia. Med over 220 millioner innbyggere er det verdens femte mest folkerike land. Pakistan og Norge har siden 1960-åra hatt tette bånd, og personer med pakistansk bakgrunn utgjør en av de største innvandrergruppene i Norge. Pakistan ble selvstendig i august 1947, da området med muslimsk flertall i den britiske kolonien India ble utskilt. Dette førte til en større befolkningsutveksling, der mange [[islam|muslimer]] dro fra India til Pakistan, mens [[hinduisme|hinduer]] og andre dro den andre veien. Mer enn to millioner mennesker kryssa grensa, og over 100 000 omkom som følge av de vanskelige forholdene. Forholdet til India har hele veien vært svært anspent, og det er fortsatt strid om grenseområder i Kashmir. | |||
==Historie== | ==Historie== | ||
Området som ble utskilt hadde opprinnelig ikke et felles navn, men i 1933 konstruerte Choudry Rahmat Ali navnet Pakstan. Det var et akronym for de fem nordlige regionene i britisk Sør-Asia, nemlig forbokstavene i Punjab, Afghania, Kashmir, Sind samt siste stavelse i Balutsjistan. Det ble nokså raskt lagt til en i for å gjøre navnet lettere å uttale. Denne navnedannelsen skjedde som en del av en identitetsbygging i 1930-åra, da muslimske nasjonalister begynte å kreve et eget land. Pakistans løsrivelse fra Storbritannia henger nøye sammen med Indias frigjøringskamp. De to landene ble løsrevet samtidig, og begge ble medlem av Samveldet som selvstyrte områder. I 1956 fikk Pakistan en grunnlov, og ble da formelt en selvstendig stat. I 1958 tok militæret makta, og beholdt den i over ti år før man vendte tilbake til en demokratisk styreform igjen etter et folkeopprør i 1969. Under militærstyret var det i 1965 en seks måneder lang krig mellom Pakistan og India om Kashmir og Kutchranden. | Området som ble utskilt hadde opprinnelig ikke et felles navn, men i 1933 konstruerte Choudry Rahmat Ali navnet Pakstan. Det var et akronym for de fem nordlige regionene i britisk Sør-Asia, nemlig forbokstavene i Punjab, Afghania, Kashmir, Sind samt siste stavelse i Balutsjistan. Det ble nokså raskt lagt til en i for å gjøre navnet lettere å uttale. Denne navnedannelsen skjedde som en del av en identitetsbygging i 1930-åra, da muslimske nasjonalister begynte å kreve et eget land. Pakistans løsrivelse fra Storbritannia henger nøye sammen med Indias frigjøringskamp. De to landene ble løsrevet samtidig, og begge ble medlem av Samveldet som selvstyrte områder. I 1956 fikk Pakistan en grunnlov, og ble da formelt en selvstendig stat. I 1958 tok militæret makta, og beholdt den i over ti år før man vendte tilbake til en demokratisk styreform igjen etter et folkeopprør i 1969. Under militærstyret var det i 1965 en seks måneder lang krig mellom Pakistan og India om Kashmir og Kutchranden. | ||
| Linje 18: | Linje 17: | ||
Flertallet, rundt halvparten av innbyggerne, er punjaber. Omkring 15 % er pastunere, mens rundt 14 prosent er sindhier. Deretter følger siraikere og mohajirer med omkring 8 % av befolkning hver, og balutsjere med omkring 4 %. | Flertallet, rundt halvparten av innbyggerne, er punjaber. Omkring 15 % er pastunere, mens rundt 14 prosent er sindhier. Deretter følger siraikere og mohajirer med omkring 8 % av befolkning hver, og balutsjere med omkring 4 %. | ||
Urdu og engelsk er de to offisielle språkene. Bruken av engelsk skyldes fortida som engelsk koloni. Urdu er et blandingsspråk, som står svært nær [[hindi]] - de to regnes som varianter av samme språk. Det er egentlig språket til mohajirene, som er etterkommere av muslimske flyktninger fra India. Urdu er altså ikke på langt nær flertallsspråk, men har en spesiell status på grunn av sammenhengen med landets tilblivelse. Det største folkespråket er [[panjabi]] som tales av drøyt 80 millioner menneser, samt to dialekter av panjabi - siraiki og hindko - som ofte regnes som egne språk, og som tales av tilsammen over 30 millioner. Omkring 38 millioner taler [[pashto]], som også er utbredt i [[Afghanistan]]. Det er også en rekke mindre språk - noen av dem med flere millioner morsmålsbrukere. | [[Urdu]] og engelsk er de to offisielle språkene. Bruken av engelsk skyldes fortida som engelsk koloni. Urdu er et blandingsspråk, som står svært nær [[hindi]] - de to regnes som varianter av samme språk. Det er egentlig språket til mohajirene, som er etterkommere av muslimske flyktninger fra India. Urdu er altså ikke på langt nær flertallsspråk, men har en spesiell status på grunn av sammenhengen med landets tilblivelse. Det største folkespråket er [[panjabi]] som tales av drøyt 80 millioner menneser, samt to dialekter av panjabi - siraiki og hindko - som ofte regnes som egne språk, og som tales av tilsammen over 30 millioner. Omkring 38 millioner taler [[pashto]], som også er utbredt i [[Afghanistan]]. Det er også en rekke mindre språk - noen av dem med flere millioner morsmålsbrukere. | ||
Religion sto sentralt i grunnleggelsen av landet, og omkring 96,5 % er muslimer. Av disse er et stort flertall, opp mot 90 %, sunnimuslimer. Mindre enn 2 % er hinduer, og det finnes en kristen minoritet. Det er også innslag av buddhister, særlig i Karachi og Lahore. Blant muslimene er det i perioder anstrengt mellom sunniflertallet og shiaminoriteten. Det finnes også en del [[ahmadiyya]], som av både sunni- og shiamuslimer regnes som kjettere og som derfor opplever diskriminering. | Religion sto sentralt i grunnleggelsen av landet, og omkring 96,5 % er muslimer. Av disse er et stort flertall, opp mot 90 %, sunnimuslimer. Mindre enn 2 % er hinduer, og det finnes en kristen minoritet. Det er også innslag av buddhister, særlig i Karachi og Lahore. Blant muslimene er det i perioder anstrengt mellom sunniflertallet og shiaminoriteten. Det finnes også en del [[ahmadiyya]], som av både sunni- og shiamuslimer regnes som kjettere og som derfor opplever diskriminering. Både hinduer og kristne blir jevnlig utsatt for diskriminering og overgrep. | ||
==Pakistan og Norge== | ==Pakistan og Norge== | ||
| Linje 26: | Linje 25: | ||
I andre halvdel av 1960-åra begynte pakistanske borgere å komme til Norge. Mange av dem valgte å forlate landet på grunn av militærstyret Pakistan hadde mellom 1958 og 1969. Dette var en tid der det var få restriksjoner på innvandring til Norge, og man trengte derfor ikke å søke asyl. De fleste som kom i 1960-åra kom dermed formelt sett som arbeidsinnvandrere. I 1968 ble Pakistan et av hovedsamarbeidslandene for norsk bistand. Gjennom mange år var bistanden orientert mot energiproduksjon, utdanning og økonomisk vekst, mens det i dag er stort fokus på kvinners rettigheter, menneskerettigheter generelt og på barnedødelighet. | I andre halvdel av 1960-åra begynte pakistanske borgere å komme til Norge. Mange av dem valgte å forlate landet på grunn av militærstyret Pakistan hadde mellom 1958 og 1969. Dette var en tid der det var få restriksjoner på innvandring til Norge, og man trengte derfor ikke å søke asyl. De fleste som kom i 1960-åra kom dermed formelt sett som arbeidsinnvandrere. I 1968 ble Pakistan et av hovedsamarbeidslandene for norsk bistand. Gjennom mange år var bistanden orientert mot energiproduksjon, utdanning og økonomisk vekst, mens det i dag er stort fokus på kvinners rettigheter, menneskerettigheter generelt og på barnedødelighet. | ||
Per 2013 bodde det omkring 36 000 mennesker med pakistansk bakgrunn i Norge. Dette | Per 2013 bodde det omkring 36 000 mennesker med pakistansk bakgrunn i Norge. Dette var den største enkeltgruppa om vi ser bort fra innvandrere fra [[Norden]]. | ||
Det har også vært mye kontakt mellom norsk og pakistansk næringsliv. Norske bedrifter var lenge tungt inn i kraftindustrien i Pakistan, og flere norske selskaper oppretta produksjonsavdelinger i landet. I senere år har særlig [[Telenor]]s store satsing i Pakistan fått oppmerksomhet. | Det har også vært mye kontakt mellom norsk og pakistansk næringsliv. Norske bedrifter var lenge tungt inn i kraftindustrien i Pakistan, og flere norske selskaper oppretta produksjonsavdelinger i landet. I senere år har særlig [[Telenor]]s store satsing i Pakistan fått oppmerksomhet. | ||