Parlamentarisme: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Storting/regjering == | == Storting/regjering == | ||
=== Politisk strid === | |||
{{utdypende artikkel|Politikk og økonomi i unionstiden med Sverige (1814 -1905)#Striden om parlamentarismen}} | {{utdypende artikkel|Politikk og økonomi i unionstiden med Sverige (1814 -1905)#Striden om parlamentarismen}} | ||
=== Riksrettssaken === | |||
=== Juridisk grunnlag === | |||
Fra parlamentarismen ble innført i 1884, eksisterte den som konstitusjonell sedvane fram til 2007 da ordningen ble skrevet inn i [[Grunnloven]]: | |||
{{sitat|Enhver som er medlem av statsrådet, har plikt til å innlevere sin avskjedssøknad etter at Stortinget har fattet beslutning om mistillit til vedkommende statsråd alene eller til det samlede statsråd. | |||
Kongen er forpliktet til å innvilge en slik avskjedssøknad. | |||
Når Stortinget har fattet beslutning om mistillit, kan bare de forretninger utføres som er nødvendige for en forsvarlig embetsførsel.|Grunnlovens § 15}} | |||
== Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme == | == Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme == | ||
Sideversjonen fra 26. mar. 2022 kl. 08:00
Parlamentarisme er en politisk styreform hvor en regjering eller et annet utøvende politisk organ sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen/den folkevalgte forsamlingen tillater dette. Dette står som et alternativ til en statsskikk som baserer seg på maktfordelingsprinsippet. I Norge har det vært slik parlamentarisk styreform siden 1884 som følge av statsrådssaken, og det uttrykkes gjennom at regjeringen må ha Stortingets tillit.
Fylker og kommuner kan også ha parlamentarisme, da innebærer dette at et byråd står ansvarlig overfor et kommunestyre. Dette ble innført allerede i 1986 i Oslo kommune gjennom et unntak i kommuneloven. I 1992 ble denne loven endret slik at andre kommuner og fylker har innført slik lokal og regional parlamentarisme.
I Norge praktiseres en såkalt negativ parlamentarisme, som innebærer at en regjering, fylkesråd eller byråd kan dannes uten at det må ligget et tillitsvotum fra Stortingets, fylkesrådets eller kommunestyrets side, men at regjeringen/fylkesrådet/byrådet må gå av dersom disse får et mistillitsvotum mot seg. Slike mistillitsvotum kan rettes mot hele kollegiet eller enkeltmedlemer av dette.
Storting/regjering
Politisk strid
Utdypende artikkel: Politikk og økonomi i unionstiden med Sverige (1814 -1905)#Striden om parlamentarismen
Riksrettssaken
Juridisk grunnlag
Fra parlamentarismen ble innført i 1884, eksisterte den som konstitusjonell sedvane fram til 2007 da ordningen ble skrevet inn i Grunnloven:
| Enhver som er medlem av statsrådet, har plikt til å innlevere sin avskjedssøknad etter at Stortinget har fattet beslutning om mistillit til vedkommende statsråd alene eller til det samlede statsråd.
Kongen er forpliktet til å innvilge en slik avskjedssøknad. Når Stortinget har fattet beslutning om mistillit, kan bare de forretninger utføres som er nødvendige for en forsvarlig embetsførsel. | ||
| – Grunnlovens § 15 | ||