Parlamentarisme

Denne artikkelen er under aktiv utvikling og vil derfor framstå som en kladd inntil denne malen er fjernet. Du er velkommen til å delta i den videre utviklingen av artikkelen!

Parlamentarisme er en politisk styreform hvor en regjering eller et annet utøvende politisk organ sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen/den folkevalgte forsamlingen tillater dette. I Norge har det vært slik parlamentarisk styreform siden 1884, og det uttrykkes gjennom at regjeringen må ha Stortingets tillit.

Fylker og kommuner kan også ha parlamentarisme, da innebærer dette at et byråd står ansvarlig overfor et kommunestyre. Dette ble innført allerede i 1986 i Oslo kommune gjennom et unntak i kommuneloven. I 1992 ble denne loven endret slik at andre kommuner og fylker har innført slik lokal og regional parlamentarisme.

I Norge praktiseres en såkalt negativ parlamentarisme, som innebærer at en regjering, fylkesråd eller byråd kan dannes uten at det må ligget et tillitsvotum fra Stortingets, fylkesrådets eller kommunestyrets side, men at regjeringen/fylkesrådet/byrådet må gå av dersom disse får et mistillitsvotum mot seg. Slike mistillitsvotum kan rettes mot hele kollegiet eller enkeltmedlemer av dette.