Passasjerskip langs norskekysten: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
{{Under arbeid}}
[[Bilde:I Leden.jpg|thumb|500px|<small>DS Kristiansand og DS Brevik fra ADS møtes i leden. Tegning av AM Berthelsen fra 1943.</small>]]
[[Fil:DS VegtindTegning.jpg|miniatyr|215x215pk|<small>'''[https://skipshistorie.net/Bronnoysund/BRN104TorghattenTrafikkselskap/Tekster/BRN10419120100000%20VEGTIND.htm <u>DS Vegtind</u>]'''. Bygd 1908 ved Christiansands MV.Her tegnet ved kai i Brønnøysund.</small>]]
 
'''Passasjerskip''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].  
'''Passasjerskip''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].  
Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av  passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre . Tegningene vises i denne artikkelen.  
Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av  passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre . Tegningene vises i denne artikkelen.  
Linje 92: Linje 91:


== Agder  ==
== Agder  ==
Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. [[Brevik]] og [[Kristiansand]] var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. Brevikruta var å oppfatte som en forlengelse av [[Vestfoldbanen]], etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD). DSD var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra [[Ryfylke]].  
[[Bilde:I Leden.jpg|thumb|380x380px|<small>DS Kristiansand og DS Brevik fra ADS møtes i leden. Tegning av AM Berthelsen fra 1943.</small>]]Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. [[Brevik]] og [[Kristiansand]] var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. Brevikruta var å oppfatte som en forlengelse av [[Vestfoldbanen]], etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD). DSD var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra [[Ryfylke]].  


<blockquote>Utdypende artikkel: [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige</u>]],  </blockquote>
<blockquote>Utdypende artikkel: [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige</u>]],  </blockquote>
Linje 453: Linje 452:
=== Helgeland ===
=== Helgeland ===
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102108078?page=1 '''<u>Det Helgelandske Dampskibsselskab</u>'''] ble etablert 1867. Selskapets formål var dampskipsdrift i Vefsn, Ranafjorden og øygruppene utenfor. Første skip, [https://skipshistorie.net/Sandnessjoen/SNS103Helgelandske/Tekster/SNS10318670100000%20HELGELAND.htm '''<u>DS Helgeland</u>'''] , ble levert i desember samme år. Fram mot 1. verdenskrig  ble flåten gradvis utvidet til 5 dampskip med hjemsted i Sandnessjøen. I Brønnøysund og Bindalen ble behovet for lokal rutevirksomhet vekket noe senere. Der ble [https://torghatten.no/om-torghatten/historikk/ <u>'''Torghatten Dampskibsselskab'''</u>] etablert i 1878, med kjøpet av [https://www.torghatten.no/tidslinje/starten-article169-941.html '''<u>DS Torghatten</u>'''].
[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102108078?page=1 '''<u>Det Helgelandske Dampskibsselskab</u>'''] ble etablert 1867. Selskapets formål var dampskipsdrift i Vefsn, Ranafjorden og øygruppene utenfor. Første skip, [https://skipshistorie.net/Sandnessjoen/SNS103Helgelandske/Tekster/SNS10318670100000%20HELGELAND.htm '''<u>DS Helgeland</u>'''] , ble levert i desember samme år. Fram mot 1. verdenskrig  ble flåten gradvis utvidet til 5 dampskip med hjemsted i Sandnessjøen. I Brønnøysund og Bindalen ble behovet for lokal rutevirksomhet vekket noe senere. Der ble [https://torghatten.no/om-torghatten/historikk/ <u>'''Torghatten Dampskibsselskab'''</u>] etablert i 1878, med kjøpet av [https://www.torghatten.no/tidslinje/starten-article169-941.html '''<u>DS Torghatten</u>'''].
[[Fil:DS VegtindTegning.jpg|venstre|miniatyr|342x342px|'''[https://skipshistorie.net/Bronnoysund/BRN104TorghattenTrafikkselskap/Tekster/BRN10419120100000%20VEGTIND.htm <u>DS Vegtind</u>]'''. Bygd 1908 ved Christiansands MV.<small>Her tegnet ved kai i Brønnøysund.</small>|alt=]]
 
[[Fil:DS Vegtind.jpg|424x424pk]]     
[[Fil:DS Vegtind.jpg|424x424pk]]     
   
   
 
[[Fil:DS VegtindTegning.jpg|miniatyr|342x342px|'''[https://skipshistorie.net/Bronnoysund/BRN104TorghattenTrafikkselskap/Tekster/BRN10419120100000%20VEGTIND.htm <u>DS Vegtind</u>]'''. Bygd 1908 ved Christiansands MV.<small>Her tegnet ved kai i Brønnøysund.</small>|alt=]][[Fil:Ds Ranen.jpg|424x424pk]]  [[Fil:DS Vefsen.jpg|424x424pk]]   
 
[[Fil:Ds Ranen.jpg|424x424pk]]  [[Fil:DS Vefsen.jpg|424x424pk]]   


<small>'''[https://skipshistorie.net/Sandnessjoen/SNS103Helgelandske/Tekster/SNS10319170100000%20RANEN.htm <u>DS Ranen</u>]'''. Bygget 1918 ved Storviks Verksted Kristiansund. ___'''[https://skipshistorie.net/Sandnessjoen/SNS103Helgelandske/Tekster/SNS10319100100000%20VEFSEN.htm <u>DS Vefsen</u>]'''. Bygget 1910 ved Akers MV</small>
<small>'''[https://skipshistorie.net/Sandnessjoen/SNS103Helgelandske/Tekster/SNS10319170100000%20RANEN.htm <u>DS Ranen</u>]'''. Bygget 1918 ved Storviks Verksted Kristiansund. ___'''[https://skipshistorie.net/Sandnessjoen/SNS103Helgelandske/Tekster/SNS10319100100000%20VEFSEN.htm <u>DS Vefsen</u>]'''. Bygget 1910 ved Akers MV</small>
1 100

redigeringer