Passasjerskip langs norskekysten: Forskjell mellom sideversjoner

innhold høyre og lenke på tittelordet
m (Teksterstatting – «orginal» til «original»)
(innhold høyre og lenke på tittelordet)
Linje 1: Linje 1:
{{innhold høyre}}
[[Fil:DS FlostaTegning.jpg|miniatyr|300x300pk|<small>'''[[Passasjerskip langs norskekysten#Lokalruter I Aust-Agder|<u>DS Flosta</u>]]''' i rute Tvedestrand-Arendal.</small>]]
[[Fil:DS FlostaTegning.jpg|miniatyr|300x300pk|<small>'''[[Passasjerskip langs norskekysten#Lokalruter I Aust-Agder|<u>DS Flosta</u>]]''' i rute Tvedestrand-Arendal.</small>]]
'''Passasjerskip''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].  
'''[[Passasjerskip langs norskekysten|Passasjerskip]]''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].  
Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av  passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre. Artikkelen fokuserer på skipene, og er supplement til artikkelen om [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden</u>]].  
Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av  passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre. Artikkelen fokuserer på skipene, og er supplement til artikkelen om [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden</u>]].