Passasjerskip på innenlandske vannveier: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 462: Linje 462:
=== Snåsavannet ===
=== Snåsavannet ===
På Snåsavannet ble det på slutten av 1850-tallet forsøkt med en seilskute, '''<u>SS Farmand</u>''', i rute. Forsøket var ikke vellykket og fikk liten betydning for samferdselen i området. Det kan imidlertid være et bidrag til at spørsmålet om å få i gang en dampskipsrute kom til herredstyret i 1868. Søknaden om støtte til et slikt prosjekt fallt med 8 mot 2 stemmer.
På Snåsavannet ble det på slutten av 1850-tallet forsøkt med en seilskute, '''<u>SS Farmand</u>''', i rute. Forsøket var ikke vellykket og fikk liten betydning for samferdselen i området. Det kan imidlertid være et bidrag til at spørsmålet om å få i gang en dampskipsrute kom til herredstyret i 1868. Søknaden om støtte til et slikt prosjekt fallt med 8 mot 2 stemmer.
 
[[Fil:DS Bonden.jpg|miniatyr|<small>'''[https://www.steinkjerleksikonet.no/ds_bonden <u>DS Bonden</u>]'''. Rutebåt på Snåsavatnet 1885-1926</small>]]
Vinteren 1870-71 tok en kjøpmann fra Steinkjer initiativ til opprettelsen av selskap, som kjøpte en liten dampbåt, '''<u>DS Diana</u>''', i Trondheim og fikk fraktet den opp til Sunnan ved enden av Snåsavannet. Den kom i trafikk fra 1. juni 1871 og ble raskt populær. Men den var liten; kun seks passasjerer i kahytten. I 1876 ble den forlenget og i 1879 fikk skroget en ny overbygning.  
Vinteren 1870-71 tok en kjøpmann fra Steinkjer initiativ til opprettelsen av selskap, som kjøpte en liten dampbåt, '''<u>[https://www.steinkjerleksikonet.no/ds_diana DS Diana]</u>''', i Trondheim og fikk fraktet den opp til Sunnan ved enden av Snåsavannet. Den kom i trafikk fra 1. juni 1871 og ble raskt populær. Men den var liten; kun seks passasjerer i kahytten. I 1876 ble den forlenget og i 1879 fikk skroget en ny overbygning.  


Snaasa Dampskibssamlag ble opprettet 1884 og anskaffet '''<u>DS Bonden</u>''' fra Trondheims MV. Den var større og raskere enn DS Diana og startet i rute 1885. Året etter var det slutt for DS Diana, samtidig som DS Bonden fikk kontrakt på posttransporten. I 1894 ble den forlenget med 3 meter for å få "fjøs" ombord. Det kom også en ny ombygging i 1905. i 1922 var den registrert for 120 passasjerer og 15 tonn last. Statsstøtte ble gitt i årene 1887-93, men den klarte seg bra etter det. Utbytte opp mot 75 % ble utdelt i årene opp mot 1920.
Snaasa Dampskibssamlag ble opprettet 1884 og anskaffet '''<u>DS Bonden</u>''' fra Trondheims MV. Den var større og raskere enn DS Diana og startet i rute 1885. Året etter var det slutt for DS Diana, samtidig som DS Bonden fikk kontrakt på posttransporten. I 1894 ble den forlenget med 3 meter for å få "fjøs" ombord. Det kom også en ny ombygging i 1905. i 1922 var den registrert for 120 passasjerer og 15 tonn last. Statsstøtte ble gitt i årene 1887-93, men den klarte seg bra etter det. Utbytte opp mot 75 % ble utdelt i årene opp mot 1920.


I 1901 fikk DS Bonden problemer i Klingsundet pga lav vannstand. Søknad om støtte til oppmudring ble avslått, men ble foretatt senere for selskapets regning. Problemene skapte misnøye nok til at det kom en mindre dyptgående båt på sjøen i 1904. Båten, '''[https://www.nb.no/items/0d687d0bf259c786ffdb270058108ef3?page=21&searchText=Innsj%C3%B8dampen <u>DS St. Olaf,</u>]''' kunne ta 92 passasjerer og ble en klar konkurrent. Konkurransen var ikke værre enn at det allerede i 1906 ble inngått avtale om samtrafikk, som i 1908 ble utvidet til fordeling av inntekter og utgifter for de to samlagene.
I 1901 fikk DS Bonden problemer i Klingsundet pga lav vannstand. Søknad om støtte til oppmudring ble avslått, men ble foretatt senere for selskapets regning. Problemene skapte misnøye nok til at det kom en mindre dyptgående båt på sjøen i 1904. Båten, '''<u>[https://www.steinkjerleksikonet.no/ms_st_olaf MS St. Olaf,]</u>''' kunne ta 92 passasjerer og ble en klar konkurrent. Konkurransen var ikke værre enn at det allerede i 1906 ble inngått avtale om samtrafikk, som i 1908 ble utvidet til fordeling av inntekter og utgifter for de to samlagene.


I 1921 ble DS St. Olaf tatt ut av trafikk og den gamle DS Bonden fortsatte i ruten på sjøen fram til 1926. Da var Nordlandsbanen ferdig på strekningen langs innsjøen, dvs mellom Sunnan og Snåsa. Under anleggsperioden for jernbanen var en mindre dampslupp, '''<u>DS Kolbjørn</u>''', hentet inn av NSB, for transport av materiell og anleggsarbeidere. Denne hadde tidligere gått i lokalrute mellom Arendal og Kolbjørnsvik.   
I 1921 ble MS St. Olaf tatt ut av trafikk og den gamle DS Bonden fortsatte i ruten på sjøen fram til 1926. Da var Nordlandsbanen ferdig på strekningen langs innsjøen, dvs mellom Sunnan og Snåsa. Under anleggsperioden for jernbanen var en mindre dampslupp, '''<u>DS Kolbjørn</u>''', hentet inn av NSB, for transport av materiell og anleggsarbeidere. Denne hadde tidligere gått i lokalrute mellom Arendal og Kolbjørnsvik.   


== Nordland ==
== Nordland ==
1 122

redigeringer