1 103
redigeringer
Passasjerskip på innenlandske vannveier (vis kilde)
Sideversjonen fra 1. okt. 2021 kl. 13:48
, 1. okt. 2021→Sulitjelmavassdraget
| Linje 483: | Linje 483: | ||
=== Sulitjelmavassdraget === | === Sulitjelmavassdraget === | ||
... | Ved starten av gruvedriften i Sulitjelma var transporten en stor utfordring. I første fase ble transportene utført med båter over Langvannet til Hellarmo, derfra med hest og slede til Sjønstå og videre med båt over Øvrevann og Nedrevann fram til utskipninghavn ved Finneid. I årene 1892-93 anla man (smalsporet) jernbane mellom Hellarmo og Sjønstå. Da gjensto behov for båttransport på Langvannet i nord og de to vannene mot Finneid. Når banen ble forlenget fra Hellarmo til Sultjelma/Fagerli i 1915 forsvant dette behovet på Langvannet. Båttransportene på Øvrevann og Nedrevann pågikk helt til Sulitjelmabanen ble ført helt fram til Finneid. I 1957 åpnet banestrekningen mellom Fossen og Finneid, og passasjertrafikken med båt mellom Sjønsta og Finneid opphørte. Sulitjelmabanen ble nedlagt i 1972 og erstattet med vei (Fv 830, i den gamle jernbanetrasé med noen oppgraderinger). | ||
Med årene kom det flere skip til fart på de nevnte sjøer, samt lokalt fra Finneid retning Bodø. Med noen unntak fikk alle navnet Sulitjelma med romertall tilføyet. Disse romertallene ble endret og byttet gjennom båtenes levetid. Framstillingen her er konsentret til de skip som betydde mest for persontransoprtene på sjøene i Sulitjelma-vassdraget. Gruveselskapet hadde flere skip som enten gikk som slepebåter eller i trafikk på Saltenfjorden. | |||
1891 kjøpte gruveselskapet to skip. '''DS Sulitjelma I''' '''(fra 1892 nr II)''' flyttet fram og tilbake mellom Langvannet og de to sammenhengende vann nedre del. Den var i drift med passasjertransport til 1920-årene. '''DS Sulitjelma II''' '''(senere nr III og IV)''' skulle gå i rute til Bodø, men gikk stort sett i rute mellom Sjønstå og Finneid til den ble solgt i 1924. | |||
1892 ble '''MB Gutten''' satt inn på Langvannet. Båtens naftmotor var ganske lunefull og ble byttet ut med en liten dampmaskin 1893. I 1892 kom også ny '''DS Sulitjelma I''' i rute på Langvannet. Der gikk begge i trafikk til 1915. '''DS Sulitjelma IV''' ble brukt som ren slepebåt 1894.1901. I 1900 kom '''DS Sulitjelma V''' som gikk mellom Finneid og Sjønstå helt til 1956. Da overtok jernbanen transportene. | |||
== Kilder[rediger] == | == Kilder[rediger] == | ||
* Austigard, Bjørn: Rutebåtar på Eikesdalvatnet. Artikkel i [https://www.romsdal-sogelag.no/arsskrift/ Årsskrift Romsdal Sogelag 1985] | * Austigard, Bjørn: Rutebåtar på Eikesdalvatnet. Artikkel i [https://www.romsdal-sogelag.no/arsskrift/ Årsskrift Romsdal Sogelag 1985] | ||
* Berthelsen, Anton M : Passasjerskip langs norskekysten. Skipstegninger i privat eie. | * Berthelsen, Anton M : Passasjerskip langs norskekysten. Skipstegninger i privat eie. | ||