Pasvikelva: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Pasvikelva (vis kilde)

Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 10:57

3 572 byte lagt til , 13. des. 2023

→‎Kraftproduksjon: iht kraftselskapets nettsider: https://www.varanger-kraft.no/lokal-kraft/vannkraft/melkefoss/

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 703

redigeringer

@@ Linje 15: / Linje 15: @@
 | sideelver =
 }}
+{{thumb|Nyrud Pasvik.jpg|Postkort med [[Nyrud (Sør-Varanger)|Nyrud]] til venstre og Pasvikelva til høyre og [[hesje]]r i forgrunnen.|[[Mittet Foto|Mitten & Co.]]/[[Sør-Varanger Museum]]|tidl 1950-åra}}
 '''[[Pasvikelva]]''' ([[skoltesamisk]]: ''Paččjokk''; [[nordsamisk]]: ''Báhčaveajjohka''; [[kvensk]] og [[finsk]]: ''Paatsjoki''; [[russisk]]: Патсойоки – ''Patsojoki'' eller Паз – ''Paz''; [[enaresamisk]]: ''Paččvei'') er en elv i [[Finland]], [[Russland]] og [[Norge]].
-Den har sitt utspring fra Enaresjøen i Finland, renner mot nordvest gjennom [[Pasvikdalen]] og munner ut i Bøkfjorden i [[Varangerfjorden]] ved [[Kirkenes]] i [[Sør-Varanger kommune]]. Elva har en lengde på 142,8 kilometer (medregnet de fjerneste kilder med Ivalojoki: 388,1 km. Av elveløpet renner de første 2,1 km gjennom Finland, deretter 29,3 km i Russland, deretter 107,0 km hvor elva utgjør [[riksgrensen]] mellom Norge og Russland, deretter igjen 2,6 km gjennom Russland ved [[Boris Gleb]], og til slutt 1,9 km gjennom Norge hvor den har sitt utløp.
+Den har sitt utspring fra Enaresjøen i Finland, renner mot nordvest gjennom [[Pasvikdalen]] og munner ut i Bøkfjorden, som er en sørlig arm av [[Varangerfjorden]] ved [[Kirkenes]] i [[Sør-Varanger kommune]]. Elva har en lengde på 142,8 kilometer (medregnet de fjerneste kilder med Ivalojoki: 388,1 km. Av elveløpet renner de første 2,1 km gjennom Finland, deretter 29,3 km i Russland, deretter 107,0 km hvor elva fra grenserøys 355 utgjør [[riksgrensen]] mellom Norge og Russland, deretter igjen 2,6 km gjennom Russland ved [[Boris Gleb]] hvor gresen går på vestsiden av elva, og til slutt 1,9 km gjennom Norge hvor den har sitt utløp.
 Elva drenerer et nedbørfelt på {{formatnum:18288}} km² og har en middelvannføring ved munningen på 167,4 m³/s. Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter [[Glomma]], selv om storparten av nedbørfeltet ligger i Finland.
+Elven danner på den norsk-russiske strekning en rekke vann med store fosser imellom. Store deler av Øvre Pasvik er vernet våtmarksområde med navn [[Øvre Pasvik nasjonalpark]] fra 1970.
+== Tømmerindustri ==
+[[Pasvikdalen]] er rik på [[furu]] av god kvalitet, Det ble drevet med [[tømmerfløting]] på elva i [[mellomkrigstiden]]. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva, og hadde på det meste sysselsatt 250 mann. Sagbruket ble bombet av [[Tyskland|tyske]] bombefly i [[1940]], og ble ikke bygget opp igjen på dette stedet, men i [[Kirkenes]].
+==Kraftproduksjon ==
+[[Petsjenga]]-området øst for elva ble i 1920 overført til Finland og det ble blant annet bygd en reguleringsdemning ved utløpet fra Enaresjøen (119,5–117,1 moh.; 2,6 mrd. m³ magasinkapasitet).
+Etter [[andre verdenskrig]] ble dette området tilbakeført fra Finland til Russland, som 1947 også kjøpte av Finland det territorium hvor Jäniskoski kraftstasjon og reguleringsdemningen ligger. Senere har Russland bygget ytterligere to kraftstasjoner her.
+Nedenfor grenserøys 355 er elven bygd ut med ytterlige fire kraftstasjoner, hvorav to russiske og to norske. Dette ble muliggjort gjennom en avtale mellom Norge og det daværende [[Sovjetunionen]] fra 1958 som er et makeskifte av rettigheter, ikke territorium. Norge overtok de russiske rettighetene i Skogfoss og Melkefoss i elvas midtre parti, mens Sovjetunionen overtok norske rettigheter ved [[Boris Gleb]] nær elvas utløp og Hestefoss ovenfor Skogfoss. Begge parter har her anledning til å bygge og drive de deler av anleggene som ligger på den andre statens territorum. Imidlertid var det norske entreprenører som fikk jobben med å bygge kraftverket i Boris Gleb i 1963. Skogfoss kraftverk har status som [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon|kulturminne i norsk kraftproduksjon]], blant annet på grunn av det spesielle internasjonale samarbeidet som ligger til grunn for duisse kraftutbyggingene.
+{| border="1" class="wikitable"
+|+
+! Kraftverk
+! Byggeår
+! Effekt
+! Middel-<br />produksjon
+! Turbiner
+! Land
+|-
+|[[Hestefoss kraftverk|Hestefoss]]
+|align="center"|1970
+|align="right"| 47 MW
+|align="right"|215 GWh
+|align="center"| 2
+|[[Russland]]
+|-
+|[[Skogfoss kraftverk|Skogfoss]]
+|align="center"|1964
+|align="right"| 60 MW
+|align="right"|258 GWh
+|align="center"| 2
+|[[Norge]]
+|-
+|[[Melkefoss kraftverk|Melkefoss]]
+|align="center"|1978
+|align="right"| 26 MW
+|align="right"|130 GWh
+|align="center"| 1
+|[[Norge]]
+|-
+|[[Boris Gleb kraftverk|Boris Gleb]]
+|align="center"|1963
+|align="right"| 56 MW
+|align="right"|272 GWh
+|align="center"| 2
+|[[Russland]]
+|}
+== Galleri ==
+<gallery>
+Fil:Skogfoss1.jpg|[[Skogfoss kraftverk]] til venstre, [[riksgrensen]] går over dammen til høyre. Øvre høyre diagonal er [[Russland]].{{byline|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2013}}
+Fil:PasvikFerge.jpg|Fergen som fra 1929 gikk mellom [[Svanvik (Sør-Varanger)|Svanvik]] og over Pasvikelva til Salmijärvi i daværende Finland.{{byline|Mosling|1934}}
+Fil:Nyrud bru 1941.jpg|Bru ved [[Nyrud (Sør-Varanger)|Nyrud]], bygget av [[Wehrmacht]] i mai 1941, sprengt ved den tyske tilbaketrekningen i oktober 1944.{{byline|[[Finnmark fylkesbibliotek]]|1941}}
+</gallery>
 == Kilder ==
@@ Linje 25: / Linje 83: @@
 {{Artikkelkoord|69.4199|N|29.8471|Ø}}
-[[Kategori:Riksgrensen]]
+[[Kategori:Riksgrensa]]
 [[Kategori:Elver og bekker]]
 [[Kategori:Sør-Varanger kommune]]
 [[Kategori:Finland]]
 [[Kategori:Russland]]
+[[Kategori:Pasvikdalen]]
 {{bm}}