Peder Aas (1809–1890): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Peder Aas.jpg|Peder Aas|Fra [[Hans Methi]]s bok: ''Trondenes Sparebank 75 år''. Dreiers grafiske anstalt, [[Stavanger]] 1938.}}
{{Thumb|Peder Aas.jpg|Peder Aas|Fra [[Hans Methi]]s bok: ''Trondenes Sparebank 75 år''. Dreiers grafiske anstalt, [[Stavanger]] 1938.}}
'''Peder Aas Rochman''' (1809-1890) var forretningmann i [[Harstadhamn]]. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. [[1792]] i [[Vefsn]]). Hun var enke etter [[Peder Pedersen Hofstad]] ([[1794]]-[[1838]]), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i [[1837]]. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor [[Kråkeneset]].
'''[[Peder Aas (1809–1890)|Peder Aas Rochman]]''' (1809-1890) var forretningmann i [[Harstadhamn]]. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. [[1792]] i [[Vefsn]]). Hun var enke etter [[Peder Pedersen Hofstad]] ([[1794]]-[[1838]]), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i [[1837]]. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor [[Kråkeneset]].


Peder Aas fortsatte ikke med jektebruket, men ble i [[1842]] beskikket som skyss-skaffer. I [[1844]] fikk han bevilling til å drive gjestgiveri på stedet, som snart ble et sentrum for hele den vidstrakte bygda, særlig etter at [[Fauskevåg]] og [[Sand]] tinglag var slått sammen. I tingstua til Peder Aas møttes tingalmuen både fra [[Trondenes]] og [[Bjarkøy]], og alle kommunens styrer hadde sine møter her. Aas ble dermed en mektig herre, men likevel lun og godmodig. Til tross for at han knapt kunne skrive sitt eget navn, ble han overdynget med kommunale tillitsverv. I en årrekke var han medlem av formannskapet, fattigkommisjonen og ligningkommisjonen, var kirkeverge og foresto den store [[Trondenes kirke|kirkereparasjonen]] i 1850-årene.
Peder Aas fortsatte ikke med jektebruket, men ble i [[1842]] beskikket som skyss-skaffer. I [[1844]] fikk han bevilling til å drive gjestgiveri på stedet, som snart ble et sentrum for hele den vidstrakte bygda, særlig etter at [[Fauskevåg]] og [[Sand]] tinglag var slått sammen. I tingstua til Peder Aas møttes tingalmuen både fra [[Trondenes]] og [[Bjarkøy]], og alle kommunens styrer hadde sine møter her. Aas ble dermed en mektig herre, men likevel lun og godmodig. Til tross for at han knapt kunne skrive sitt eget navn, ble han overdynget med kommunale tillitsverv. I en årrekke var han medlem av formannskapet, fattigkommisjonen og ligningkommisjonen, var kirkeverge og foresto den store [[Trondenes kirke|kirkereparasjonen]] i 1850-årene.
Linje 19: Linje 19:
*'''Jakob Gregussen''' ([[1804]]-[[1827]]), sønn av [[Lars Gregussen]], drev jektebruket i bare to år før han døde. Hans mor, Ingeborg Jacobsdtr. giftet seg på nytt med [[Tøger Vidding]].
*'''Jakob Gregussen''' ([[1804]]-[[1827]]), sønn av [[Lars Gregussen]], drev jektebruket i bare to år før han døde. Hans mor, Ingeborg Jacobsdtr. giftet seg på nytt med [[Tøger Vidding]].
*'''Tøger Peter Kristian Vidding''' ([[1796]]-[[1837]]) fra Vebbestad i Kvæfjord overtok både bruket og jektefaret. Men da han døde, var han konkurs.
*'''Tøger Peter Kristian Vidding''' ([[1796]]-[[1837]]) fra Vebbestad i Kvæfjord overtok både bruket og jektefaret. Men da han døde, var han konkurs.
*'''Peder Pedersen Hofstad''' ([[1794]]-[[1838]]) fra [[Bjørnør]] i [[Sør-Trøndelag]] kjøpte bruket på tvangsauksjon. Han var gift med Maren Marie Arntsdtr. (f. 1792). Han omkom [[1938]] utenfor [[Kråkeneset]]. Enken giftet seg på nytt med [[Peder Aas]].
*'''Peder Pedersen Hofstad''' ([[1794]]-[[1838]]) fra [[Bjørnør]] i [[Sør-Trøndelag]] kjøpte bruket på tvangsauksjon. Han var gift med Maren Marie Arntsdtr. (f. 1792). Han omkom [[1938]] utenfor [[Kråkeneset]]. Enken giftet seg på nytt med Peder Aas.
*'''Peder Aas Rochman''' ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eide i Tranøy]]. Han gikk under navnet «Per Aas» og drev stor forretning med gjestgiveri. Samtidig var han aktiv i styre og stell i [[Trondenes kommune]]. Da hans storhetstid var over, ble det konkurs. Ny eier ble deretter [[Jacob Dinesen]].
*'''Peder Aas Rochman''' ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eide i Tranøy]]. Han gikk under navnet «Per Aas» og drev stor forretning med gjestgiveri. Samtidig var han aktiv i styre og stell i [[Trondenes kommune]]. Da hans storhetstid var over, ble det konkurs. Ny eier ble deretter [[Jacob Dinesen]].
*'''Jacob Andreas Dinesen''' eide Harstadhamn fra 1867 til 1877, da han solgte til [[Hans Fredrik Giæver]].
*'''Jacob Andreas Dinesen''' eide Harstadhamn fra 1867 til 1877, da han solgte til [[Hans Fredrik Giæver]].
Linje 27: Linje 27:
*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''
*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''
*''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'', Trondheim 15. september 1859.
*''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'', Trondheim 15. september 1859.
*{{Hbr1-1|pf01053186003607|Peder Aas}}.


{{DEFAULTSORT:Ås, Peder}}
{{DEFAULTSORT:Ås, Peder}}
Linje 32: Linje 33:
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Tranøy kommune]]
[[Kategori:Senja kommune]]
[[Kategori:Tranøy]]
[[Kategori:Fødsler i 1809]]
[[Kategori:Fødsler i 1809]]
[[Kategori:Dødsfall i 1890]]  
[[Kategori:Dødsfall i 1890]]  
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Kirkeverger]]
[[Kategori:Kirkeverger]]
{{bm}}