Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m (+kats) |
m (lenking) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Dahle vokste opp som misjonærsønn i Natal. Foreldrene var ''Markus Dahle'' (1838-1915) og ''Bertha f. Sivetsen'' (1834-1910). Da Peder var 15 år, reiste familien hjem til Norge for en periode. Han gikk da middelskolen og gymnaset i Stavanger, og tok i 1903 teologisk embetseksamen. | Dahle vokste opp som misjonærsønn i Natal. Foreldrene var ''Markus Dahle'' (1838-1915) og ''Bertha f. Sivetsen'' (1834-1910). Da Peder var 15 år, reiste familien hjem til Norge for en periode. Han gikk da middelskolen og gymnaset i Stavanger, og tok i 1903 teologisk embetseksamen. | ||
Etter ferdig utdanning var Dahle blant ansatt i Oslo Indremisjon og som prest i Berlin. Fra 1908 til 1922 tok han opp arven etter foreldrene og virka som misjonær. | Etter ferdig utdanning var Dahle blant ansatt i [[Oslo Indremisjon]] og som prest i Berlin. Fra 1908 til 1922 tok han opp arven etter foreldrene og virka som misjonær. | ||
Høsten 1924 kom Dahle og familien til Vardal. Til dette soknekallet hørte den gangen også Gjøvik by, og Dahle satte seg fore å få delt embetsdistriktet, slik at Gjøvik ble et eget sokneprestembete. Dette lyktes ikke før i 1940, etter at Dahle for lengst hadde forlatt Vardal, men det var trulig hans grundige utredningsarbeid som var den viktigste årsaken til soknedelinga. | Høsten 1924 kom Dahle og familien til Vardal. Til dette soknekallet hørte den gangen også Gjøvik by, og Dahle satte seg fore å få delt embetsdistriktet, slik at Gjøvik ble et eget sokneprestembete. Dette lyktes ikke før i 1940, etter at Dahle for lengst hadde forlatt Vardal, men det var trulig hans grundige utredningsarbeid som var den viktigste årsaken til soknedelinga. | ||
I 1932 var [[Gjøvik kirke]] 50 år, og festgudstjenesten allehelgensdag ble kringkasta i radio. I prekenen kritiserte Dahle teaterstykket ''Guds grønne enger'', som gikk på Nationaltheatret den høsten. "I disse dager hører vi endog at landets nasjonalteater skal gå til den hjerteråhet å oppføre et negerskuespill, hvor Gud fremstilles på scenen i bonjour og med sigarett i munnviken, og vi sier: Stans råskapen!" Dahle ble en av frontfigurene for de som mente at stykket var blasfemisk, og særlig i det liberale [[Dagbladet]] ble han en skyteskive. | I 1932 var [[Gjøvik kirke]] 50 år, og festgudstjenesten allehelgensdag ble kringkasta i radio. I prekenen kritiserte Dahle teaterstykket ''Guds grønne enger'', som gikk på [[Nationaltheatret]] den høsten. "I disse dager hører vi endog at landets nasjonalteater skal gå til den hjerteråhet å oppføre et negerskuespill, hvor Gud fremstilles på scenen i bonjour og med sigarett i munnviken, og vi sier: Stans råskapen!" Dahle ble en av frontfigurene for de som mente at stykket var blasfemisk, og særlig i det liberale [[Dagbladet]] ble han en skyteskive. | ||
Året etter meldte Peder Blessing Dahle seg inn i det nystifta [[Nasjonal Samling]]. Han skal også ha forsøkt å påvirke sin venn pastor Mølbach (sekretær for Misjonsselskapet) til å melde seg inn, men dette lyktes ikke. Den 21. mai 1936 var Dahle til stede under det kjente [[Torvslaget på Gjøvik]], der advokat Johan B. Hjort, nestlederen i NS, holdt en provoserende tale, retta mot Arbeiderbevegelsen. Dahle var en av dem som arbeiderungdommen kasta steiner og hestemøkk etter. | Året etter meldte Peder Blessing Dahle seg inn i det nystifta [[Nasjonal Samling]]. Han skal også ha forsøkt å påvirke sin venn pastor Mølbach (sekretær for [[Misjonsselskapet]]) til å melde seg inn, men dette lyktes ikke. Den 21. mai 1936 var Dahle til stede under det kjente [[Torvslaget på Gjøvik]], der advokat [[Johan B. Hjort]], nestlederen i NS, holdt en provoserende tale, retta mot Arbeiderbevegelsen. Dahle var en av dem som arbeiderungdommen kasta steiner og hestemøkk etter. | ||
I 1936 ble han utnevnt til sokneprest i [[Ullern]] i [[Aker]], og etter den tyske invasjonen fortsatte han som nazistisk prest i menigheten. Ei tid var han sensor i Norsk Rikskringkasting, for å godkjenne prekenutkast som skulle brukes i radioen. Høsten 1943 ble Dahle forordna til biskop i [[Bjørgvin bispedømme]]. I 1947 ble han dømt til 4 1/2 års fengsel for landssvik, men døde bare noen måneder etter at dommen var falt. | I 1936 ble han utnevnt til sokneprest i [[Ullern]] i [[Aker]], og etter den tyske invasjonen fortsatte han som nazistisk prest i menigheten. Ei tid var han sensor i Norsk Rikskringkasting, for å godkjenne prekenutkast som skulle brukes i radioen. Høsten 1943 ble Dahle forordna til biskop i [[Bjørgvin bispedømme]]. I 1947 ble han dømt til 4 1/2 års fengsel for landssvik, men døde bare noen måneder etter at dommen var falt. |