Peder Claussøn Friis: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Fjerner F1, mangler illustrasjon)
Ingen redigeringsforklaring
(10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Peder Claussøn Friis]]''', (født [[1. april]] [[1545]] i [[Egersund]], død [[15. oktober]] [[1614]] i [[Valle sokn (Aust-Agder)|Valle]]) var [[geistlig]] og [[historie|historisk]]-[[geografi|geografisk]] forfatter. Hans verker er viktige kilder til kunnskap om det norske samfunnet på slutten av det [[16. århundre|16.]] og begynnelsen av det [[17. århundre]].</onlyinclude>  
<onlyinclude>{{thumb|Peder Claussen Friis.jpg|Portrett av Peder Claussøn Friis i [[Valle kirke (Lindesnes)|Valle kirke]] i [[Sør-Audnedal kommune|Sør-Audnedal]]. Trolig malt av Peter Reimers.}}
'''[[Peder Claussøn Friis]]''', (født [[1. april]] [[1545]] i [[Egersund]], død [[15. oktober]] [[1614]] i [[Valle prestegjeld (Aust-Agder)|Valle]]) var [[geistlig]] og [[historie|historisk]]-[[geografi|geografisk]] forfatter. Hans verker er viktige kilder til kunnskap om det norske samfunnet på slutten av det [[16. århundre|16.]] og begynnelsen av det [[17. århundre]].</onlyinclude>  


==Oppvekst og utdanning==
==Oppvekst og utdanning==
Linje 6: Linje 7:


[[biskop|Biskopen]] i [[Stavanger]], [[Jørgen Eriksen]], hadde lært å kjenne Peder Claussøn på sin første [[visitas]] i [[1572]], og han knyttet ham allerede [[1575]] til [[stift]]ets geistlige styrelse ved å gjøre ham til [[kannik]] i Stavanger og noen år senere til [[domkapitel|kapitelets]] viseformann ([[erkediakon]]).  
[[biskop|Biskopen]] i [[Stavanger]], [[Jørgen Eriksen]], hadde lært å kjenne Peder Claussøn på sin første [[visitas]] i [[1572]], og han knyttet ham allerede [[1575]] til [[stift]]ets geistlige styrelse ved å gjøre ham til [[kannik]] i Stavanger og noen år senere til [[domkapitel|kapitelets]] viseformann ([[erkediakon]]).  


== Streng luthersk prest ==
== Streng luthersk prest ==
Linje 12: Linje 12:
Peder Claussøn var som sin biskop strengt kirkelig og [[Lutherdommen|luthersk]]. Han sørget for å utrydde restene etter [[katolisisme|katolske]] kirkeskikker. Han sørget også for at kirkeskatten ble krevet inn, såkalt [[tiende]].  
Peder Claussøn var som sin biskop strengt kirkelig og [[Lutherdommen|luthersk]]. Han sørget for å utrydde restene etter [[katolisisme|katolske]] kirkeskikker. Han sørget også for at kirkeskatten ble krevet inn, såkalt [[tiende]].  


Han deltok med biskopen på [[herredag]]en i [[Skien]] (juli [[1576]]), hvor tienden for Stavanger [[len]] ble regulert. Men det som ble bestemt på dette møtet likte ikke bøndene i [[Nedenes]] [[fogderi]], og av den grunn reiste Peder Claussøn på biskopens og lensherrens vegne sommeren [[1592]] til hvert sogn i Nedenes fogderi for å forhandle med bøndene.
Han deltok med biskopen på [[herredag]]en i [[Skien]] (juli [[1576]]), hvor tienden for [[Stavanger len]] ble regulert. Men det som ble bestemt på dette møtet likte ikke bøndene i [[Nedenes fogderi]], og av den grunn reiste Peder Claussøn på biskopens og lensherrens vegne sommeren [[1592]] til hvert sogn i Nedenes fogderi for å forhandle med bøndene.


Bøndene på Lista var svært lite villige til å betale kirkeskatten, og derfor måtte Peder Claussøn gjentatte ganger gripe inn, dels selv, dels med øvrighetens hjelp. Som geistlig tilsynsmann hadde han mange vanskeligheter med stridige og løsaktige prester, men etter hvert fikk han også reformert sitt eget presteskap.  
Bøndene i Lister var svært lite villige til å betale kirkeskatten, og derfor måtte Peder Claussøn gjentatte ganger gripe inn, dels selv, dels med øvrighetens hjelp. Som geistlig tilsynsmann hadde han mange vanskeligheter med stridige og løsaktige prester, men etter hvert fikk han også reformert sitt eget presteskap.  


Han kom en gang i konflikt med myndighetene, siden regjeringen blandet seg inn i hvordan prestene skulle velges. Peder Claussøn mente det var menigheten som skulle velge sine egne prester, ifølge luthersk lære. Men Claussøn nåtte gi etter for regneringens krav.
Han kom en gang i konflikt med myndighetene, siden regjeringen blandet seg inn i hvordan prestene skulle velges. Peder Claussøn mente det var menigheten som skulle velge sine egne prester, ifølge luthersk lære. Men Claussøn måtte gi etter for regjeringens krav.


Også [[almuen]] var det vanskelig å komme overens med. Flere ganger lå han i strid med noen av sine egne sognefolk, og en gang ble han stukket med kniv av en bonde. En annen gang måtte han selv bøte for å ha brukt kniven og såret en [[bondelensmann]].  
Også [[almuen]] var det vanskelig å komme overens med. Flere ganger lå han i strid med noen av sine egne sognefolk, og en gang ble han stukket med kniv av en bonde. En annen gang måtte han selv bøte for å ha brukt kniven og såret en [[bondelensmann]].  
Linje 25: Linje 25:


Da stiftet i [[1605]] fikk ny biskop, [[Laurids Scavenius]], utviklet det seg et nært vennskap mellom Peder Claussøn og den nye biskopen. Peder Claussøn, som allerede [[1591]] hadde vært kapitelets fullmektig ved [[Christian IV]]'s hylding i Oslo, var også til stede ved hertug [[Christian prins av Danmark|Christian]]s hylding i Oslo [[1610]]. Han døde i sitt 70. år på sin prestegård. Han etterlot seg en sønn, Claus, som ble hans ettermann, samt flere døtre, som ble gift med bønder.
Da stiftet i [[1605]] fikk ny biskop, [[Laurids Scavenius]], utviklet det seg et nært vennskap mellom Peder Claussøn og den nye biskopen. Peder Claussøn, som allerede [[1591]] hadde vært kapitelets fullmektig ved [[Christian IV]]'s hylding i Oslo, var også til stede ved hertug [[Christian prins av Danmark|Christian]]s hylding i Oslo [[1610]]. Han døde i sitt 70. år på sin prestegård. Han etterlot seg en sønn, Claus, som ble hans ettermann, samt flere døtre, som ble gift med bønder.
 
[[Fil:130517-PederClaussønFriis.jpg|miniatyr|450x450px|Statuen av Peder Claussøn Friis, reist 1938 ved prestegården på Vigeland i Lindesnes kommune. Foto: Rolf Steinar Bergli]]
I [[1938]] ble det reist en statue av Peder Claussøn Friis ved Valle prestegård. Den ble laget av kunstneren [[Gustav Vigeland]] ([[1869]]-[[1943]]), som hadde sine ungdomsår på gården Mjunebrokka på [[Vigeland]] i Valle (nå Lindesnes) kommune.
I [[1938]] ble det reist en statue av Peder Claussøn Friis ved Valle prestegård. Den ble laget av kunstneren [[Gustav Vigeland]] ([[1869]]-[[1943]]), som hadde sine ungdomsår på gården Mjunebrokka på [[Vigeland]] i Valle (nå Lindesnes) kommune.


Linje 36: Linje 36:
Av utenlandske forfattere har særlig [[Olaus Magnus]]' og [[Arngrim Jonsson]]s tidligste arbeider gitt ham impulser til historisk-geografiske opptegnelser. Hans første skrift var en beskrivelse av [[Island]] fra ([[1580]]). Deretter fulgte korte opptegnelser om [[Færøyene]] (1592) og om [[Grønland (øy)|Grønland]] ([[1596]]). I [[1599]] fullførte han en vidløftigere fremstilling av Norges naturhistorie i en rekke mindre skildringer: «Om alle slags Djur, som ere udi Norrig», «om Fiske», «om Fugle», «om Skove og Træ» samt «om Urter og Blomster». Denne ble utgitt først etter hans død – i [[1632]] under tittelen «Norriges oc Omliggende Øers sandfærdige Besschriffuelse».  
Av utenlandske forfattere har særlig [[Olaus Magnus]]' og [[Arngrim Jonsson]]s tidligste arbeider gitt ham impulser til historisk-geografiske opptegnelser. Hans første skrift var en beskrivelse av [[Island]] fra ([[1580]]). Deretter fulgte korte opptegnelser om [[Færøyene]] (1592) og om [[Grønland (øy)|Grønland]] ([[1596]]). I [[1599]] fullførte han en vidløftigere fremstilling av Norges naturhistorie i en rekke mindre skildringer: «Om alle slags Djur, som ere udi Norrig», «om Fiske», «om Fugle», «om Skove og Træ» samt «om Urter og Blomster». Denne ble utgitt først etter hans død – i [[1632]] under tittelen «Norriges oc Omliggende Øers sandfærdige Besschriffuelse».  


Han var den første som oversatte Snorres kongesaga til norsk: «Norske kongers Chronica». Den ble også utgitt etter hans død, i [[1633]]. Det var i [[1599]] han fikk en oppfordring fra [[stattholder]]en [[Axel Gyldenstjerne]] som gjorde at han tok fatt på en oversettelse av [[Snorre Sturlason]]s kongesagaer. Han gjorde først en «kort Extrakt af Norriges Chronica» og fortsatte oversettelsen av kongesagaene med de følgende kongers historie ([[1202]]-[[1263]]). Men når det gjalt [[kong Sverre]]s historie, nøyde han seg med å skrive av den eldre, [[Bergen|bergenske]] oversettelsen.  
Han var den første som oversatte Snorres kongesaga til norsk: «Norske kongers Chronica». Den ble også utgitt etter hans død, i [[1633]], av [[Ole Worm]]. Det var i [[1599]] han fikk en oppfordring fra [[stattholder]]en [[Axel Gyldenstjerne]] som gjorde at han tok fatt på en oversettelse av [[Snorre Sturlason]]s kongesagaer. Han gjorde først en «kort Extrakt af Norriges Chronica» og fortsatte oversettelsen av kongesagaene med de følgende kongers historie ([[1202]]-[[1263]]). Men når det gjalt [[kong Sverre]]s historie, nøyde han seg med å skrive av den eldre, [[Bergen|bergenske]] oversettelsen.  


På denne tiden samlet han tekster til de gamle lovene og forordningene, som han i [[1600]] oversatte. I sine senere år var han særlig beskjeftiget med topografiske arbeider, kanskje etter oppfordring av biskop [[Laurids Scavenius|Scavenius]]. Først utarbeidet han en Stavangers beskrivelse ([[1609]]), og senere samlet han sine iakttagelser og opptegnelser til ''Norriges Beskrivelse'' ([[1613]]).  
På denne tiden samlet han tekster til de gamle lovene og forordningene, som han i [[1600]] oversatte. I sine senere år var han særlig beskjeftiget med topografiske arbeider, kanskje etter oppfordring av biskop [[Laurids Scavenius|Scavenius]]. Først utarbeidet han en Stavangers beskrivelse ([[1609]]), og senere samlet han sine iakttagelser og opptegnelser til ''Norriges Beskrivelse'' ([[1613]]).  
Linje 57: Linje 57:
*[http://runeberg.org/dbl/3/0631.html Biografi i ''Dansk biografisk Lexikon'' fra 1887-1905]
*[http://runeberg.org/dbl/3/0631.html Biografi i ''Dansk biografisk Lexikon'' fra 1887-1905]
*[http://runeberg.org/ilnolihi/1/0194.html Omtale i ''Illustrert norsk litteraturhistorie'' fra 1896]
*[http://runeberg.org/ilnolihi/1/0194.html Omtale i ''Illustrert norsk litteraturhistorie'' fra 1896]
==Litteratur og kilder==
* ''Snorre Sturlesøns Norske Kongers Chronica''. Utg. Prentet i ... ved Melchior Martzan, Paa Joachim Moltkens Bogførers Bekostning. 1633. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015111829003}}.


{{wikipedia|no}}
{{wikipedia|no}}

Navigasjonsmeny