323 355
redigeringer
m
lenkefiks
(bilde) |
m (lenkefiks) |
||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Den lærde [[lagmann|lagmannen]] i [[Agder]], [[Jon Simonsen]], ser ut til å ha vært hans lærer i [[gammelnorsk]], særlig lovspråket. Men også andre lagmenn eller geistlige ser ut til å ha hjulpet ham, blant annet til å låne eldre håndskrifter, særlig [[Kongesagaene]], [[Kongespeilet]] og de gamle lovhåndskrifter. | Den lærde [[lagmann|lagmannen]] i [[Agder]], [[Jon Simonsen]], ser ut til å ha vært hans lærer i [[gammelnorsk]], særlig lovspråket. Men også andre lagmenn eller geistlige ser ut til å ha hjulpet ham, blant annet til å låne eldre håndskrifter, særlig [[Kongesagaene]], [[Kongespeilet]] og de gamle lovhåndskrifter. | ||
Av utenlandske forfattere har særlig [[Olaus Magnus]]' og [[Arngrim Jonsson]]s tidligste arbeider gitt ham impulser til historisk-geografiske opptegnelser. Hans første skrift var en beskrivelse av [[Island]] fra ([[1580]]). Deretter fulgte korte opptegnelser om [[Færøyene]] (1592) og om [[Grønland]] ([[1596]]). I [[1599]] fullførte han en vidløftigere fremstilling av Norges naturhistorie i en rekke mindre skildringer: «Om alle slags Djur, som ere udi Norrig», «om Fiske», «om Fugle», «om Skove og Træ» samt «om Urter og Blomster». Denne ble utgitt først etter hans død – i [[1632]] under tittelen «Norriges oc Omliggende Øers sandfærdige Besschriffuelse». | Av utenlandske forfattere har særlig [[Olaus Magnus]]' og [[Arngrim Jonsson]]s tidligste arbeider gitt ham impulser til historisk-geografiske opptegnelser. Hans første skrift var en beskrivelse av [[Island]] fra ([[1580]]). Deretter fulgte korte opptegnelser om [[Færøyene]] (1592) og om [[Grønland (øy)|Grønland]] ([[1596]]). I [[1599]] fullførte han en vidløftigere fremstilling av Norges naturhistorie i en rekke mindre skildringer: «Om alle slags Djur, som ere udi Norrig», «om Fiske», «om Fugle», «om Skove og Træ» samt «om Urter og Blomster». Denne ble utgitt først etter hans død – i [[1632]] under tittelen «Norriges oc Omliggende Øers sandfærdige Besschriffuelse». | ||
Han var den første som oversatte Snorres kongesaga til norsk: «Norske kongers Chronica». Den ble også utgitt etter hans død, i [[1633]]. Det var i [[1599]] han fikk en oppfordring fra [[stattholder]]en [[Axel Gyldenstjerne]] som gjorde at han tok fatt på en oversettelse av [[Snorre Sturlason]]s kongesagaer. Han gjorde først en «kort Extrakt af Norriges Chronica» og fortsatte oversettelsen av kongesagaene med de følgende kongers historie ([[1202]]-[[1263]]). Men når det gjalt [[kong Sverre]]s historie, nøyde han seg med å skrive av den eldre, [[Bergen|bergenske]] oversettelsen. | Han var den første som oversatte Snorres kongesaga til norsk: «Norske kongers Chronica». Den ble også utgitt etter hans død, i [[1633]]. Det var i [[1599]] han fikk en oppfordring fra [[stattholder]]en [[Axel Gyldenstjerne]] som gjorde at han tok fatt på en oversettelse av [[Snorre Sturlason]]s kongesagaer. Han gjorde først en «kort Extrakt af Norriges Chronica» og fortsatte oversettelsen av kongesagaene med de følgende kongers historie ([[1202]]-[[1263]]). Men når det gjalt [[kong Sverre]]s historie, nøyde han seg med å skrive av den eldre, [[Bergen|bergenske]] oversettelsen. | ||