Peder Ferdinand Waaler: Forskjell mellom sideversjoner
(def.sort) |
(to små presiseringer, henta fra Norges læger 1915) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Peder Ferdinand Waaler]]''' (født 10. juli [[1866]], død [[1924]]) var lege på [[Hamar]]. | '''[[Peder Ferdinand Waaler|Peder («Per») Ferdinand Waaler]]''' (født 10. juli [[1866]], død [[1924]]) var lege på [[Hamar]]. | ||
Waaler var sønn av bruksfullmektig på [[Gan]] i [[Fet]] Gudmund Hansen Waaler (1817-1879) og kona Halvordine Gunhilde f. Kilde (1827-1908), og var yngst av seks barn. Faren kom fra Østre Våler i [[Aurskog]], mens mora var fra [[Høland]].<ref>Horgen 1993, side 90.</ref> | Waaler var sønn av bruksfullmektig på [[Gan]] i [[Fet]] Gudmund Hansen Waaler (1817-1879) og kona Halvordine Gunhilde f. Kilde (1827-1908), og var yngst av seks barn. Faren kom fra Østre Våler i [[Aurskog]], mens mora var fra [[Høland]].<ref>Horgen 1993, side 90.</ref> | ||
Han | Han tok [[Eksamen artium|artium]] ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]] i 1884, ble cand.med. i 1890, og begynte året etter som privatpraktiserende lege og jernbanelege på Hamar. Fra november 1910 var han lege ved Hamar sjukehus og epidemilasarett, og fra januar 1911 tilsyns- og | ||
spesiallege ved Hamar offentlige døveskole.<ref>Waaler 1918, side 82.</ref> Ifølge sønnesønnen Bjarne Arentz Waaler (1925–2007), som sjøl var medisiner, må doktor Waaler ha | spesiallege ved Hamar offentlige døveskole.<ref>Waaler 1918, side 82.</ref> Ifølge sønnesønnen Bjarne Arentz Waaler (1925–2007), som sjøl var medisiner, må doktor Waaler ha | ||
vært «avholdt og samvittighetsfull»: | vært «avholdt og samvittighetsfull»: | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Horgen, Jan Erik. ''Bosteds- og slektshistorie: søndre og østre del av Dalen'', bind 5 av ''Bygdehistorie for Fet''. Holtedahl, 1993. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708004}}. | * Horgen, Jan Erik. ''Bosteds- og slektshistorie: søndre og østre del av Dalen'', bind 5 av ''Bygdehistorie for Fet''. Holtedahl, 1993. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708004}}. | ||
* [[Kobro, Isak]]: ''Norges læger : 1800-1908. B. 2'', Centraltrykkeriet, Kristiania 1915. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2006120701081}}. | |||
* Waaler, Bjarne Arentz. «Min farmor, Fredrikke Waaler» i Karin Nord Syverinsen, ''Gutten på triangelen''. Hamar, 1998. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011022108023}}. | * Waaler, Bjarne Arentz. «Min farmor, Fredrikke Waaler» i Karin Nord Syverinsen, ''Gutten på triangelen''. Hamar, 1998. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011022108023}}. | ||
* Waaler, Fredrikke. ''Slegten Rynning og dens sidelinjer: optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning''. Hamar, 1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012033024007}}. | * Waaler, Fredrikke. ''Slegten Rynning og dens sidelinjer: optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning''. Hamar, 1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012033024007}}. |
Sideversjonen fra 24. apr. 2015 kl. 12:28
Peder («Per») Ferdinand Waaler (født 10. juli 1866, død 1924) var lege på Hamar.
Waaler var sønn av bruksfullmektig på Gan i Fet Gudmund Hansen Waaler (1817-1879) og kona Halvordine Gunhilde f. Kilde (1827-1908), og var yngst av seks barn. Faren kom fra Østre Våler i Aurskog, mens mora var fra Høland.[1]
Han tok artium ved Kristiania katedralskole i 1884, ble cand.med. i 1890, og begynte året etter som privatpraktiserende lege og jernbanelege på Hamar. Fra november 1910 var han lege ved Hamar sjukehus og epidemilasarett, og fra januar 1911 tilsyns- og spesiallege ved Hamar offentlige døveskole.[2] Ifølge sønnesønnen Bjarne Arentz Waaler (1925–2007), som sjøl var medisiner, må doktor Waaler ha vært «avholdt og samvittighetsfull»:
Tre-fire ganger i min legevirksomhet har jeg støtt på gamle, takknemlige mennesker som har vært hans pasienter, og som fikk tårer i øynene over å bli minnet om ham. En gammel arbeidsmann jeg fikk som pasient og som hørte at jeg het Waaler, stakk en arrete finger opp i ansiktet på meg og sa - dænna har bæssfar din sydd, gutt! -[3] | ||
7. januar 1893 ble han gift med Fredrikke Amalie Holtermann Rynning (1865-1952) fra Eidsvoll, og hun flyttet til Hamar med ham. De var bosatt i Strandgata 35, og fikk fire barn: professor i rettsmedisin Georg Waaler (1895–1983), professor i personalforvaltning Rolf Waaler (1898–2000), sosialøkonom Anne Margrethe Waaler (1900-1997) og professor i patologi og rettsmedisin Erik Waaler (1903–1997). Kona Fredrikke gjorde seg sterkt bemerket i det offentlige livet på Hamar, og var blant de hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i Norge.
Waaler har fått Dr. Waalers gate på Hamar oppkalt etter seg.
Fotnoter
Litteratur
- Horgen, Jan Erik. Bosteds- og slektshistorie: søndre og østre del av Dalen, bind 5 av Bygdehistorie for Fet. Holtedahl, 1993. Mal:Bokhylla.
- Kobro, Isak: Norges læger : 1800-1908. B. 2, Centraltrykkeriet, Kristiania 1915. Mal:Bokhylla.
- Waaler, Bjarne Arentz. «Min farmor, Fredrikke Waaler» i Karin Nord Syverinsen, Gutten på triangelen. Hamar, 1998. Mal:Bokhylla.
- Waaler, Fredrikke. Slegten Rynning og dens sidelinjer: optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning. Hamar, 1918. Mal:Bokhylla.