Peder Gundersen Syljulien: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Peder Gundersen Syljulien (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:35

1 564 byte lagt til , 7 mars

m

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{under arbeid}}
+'''[[Peder Gundersen Syljulien]]''' (født 1756, død 16. august 1831) var småbruker i [[Syljulia]], [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]].
-'''[[Peder Gundersen Syljulien]]''' (født 1757, død 1831) var småbruker i [[Syljulia]], [[Totenåsen]] i nåværende [[Østre Toten kommune]].
-Sønn av [[Gunder Pedersen Syljulien|Gunder Pedersen]] (ca. 1727-1770) og [[Kirsti Pedersdatter Syljulien|Kirsti Pedersdatter]].
+Han ble født i [[Skjefstad (Østre Toten)|Skjefstadstuggua]] i [[Lensbygda]], som sønn av [[Gunder Pedersen Syljulien (1727–1770)|Gunder Pedersen]] (ca. 1727-1770) og [[Kirsti Pedersdatter Syljulien|Kirsti Pedersdatter]]. Peder (Per) ble 15. februar 1756 døpt i [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]], hovedkirka på Toten.
-På 1600- og 1700-tallet var det flere garder i Lensbygda og [[Kolbu]] som sætra i Syljulia. I matrikkelen for 1669 er det opplyst at [[Holje]] brukte «Syllie setter», og midt på 1700-tallet var sæterliggerne fra både Holje, [[Velt-Gran]] og [[Lunde (Østre Toten)|Lunde]].
+På denne tida hadde foreldra sannsynligvis begynt å rydde bruket Syljulia, som lå i kongens allmenning på åsen. De fikk i 1756 lov av fogd [[Peter Dorph]] til å bosette seg her, etter at kongen to år tidligere hadde utstedt en forordning der fogdene kunne gi nybyggere tillatelse til å rydde og bygge i kongens allmenninger. Gardene som sætra i området, protesterte, men Peders foreldre fikk lov til å fortsette som rydningsfolk, etter at det hadde vært et rettsmøte i Syljulia. I 1771 ble plassen også skyldsatt.
-I 1761 protesterte disse tre gardene mot at Gunder Pedersen hadde fått bevilling til å slå seg ned som rydningsmann i Syljulia. Han hadde i 1756 fått lov av fogd [[Peter Dorph]] til å bosette seg her, etter at kongen to år tidligere hadde utstedt en forordning der fogdene kunne gi nybyggere tillatelse til å rydde og bygge i kongens allmenning.
+Det var en stor søskenflokk som vokste opp i Syljulia; ifølge lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] var de ti unger. Peder var en av de eldste, og det ble han som overtok hjemstedet. I 1779 fikk han bygselbrev fra fogd Hauritz, etter at seterliggerne hadde fått skilt ut noe hamning, og i 1805 fikk han kjøpt plassen. Handelen skjedde i forbindelse med at allmenningen ble solgt fra kongen til bøndene på Toten. Kjøpesummen var 90 [[riksdaler]].
-Foreldrene fikk lov til å fortsette som rydningsfolk, etter at det hadde vært et rettsmøte i Syljulia. I 1771 ble plassen også skyldsatt. Gunder og Kirsti Syljulien fikk ti barn, blant annet:
+Den 9. september 1782 gifta han seg med [[Margrete Olsdatter Syljulien|Margrete Olsdatter Holje]] (1757-1821) fra [[Kolbu]]. [[Holje (Østre Toten)|Holje]] var en av gardene som sætra ved Syljulia, og det er sannsynlig at dette var grunnen til bekjentskapet. De fikk i hvert fall fire barn:
-*Peder, overtok Syljulia.
+*Johanne (1782-?), gift med Hans Pedersen Gardstuggua.
-*Christian (f. 1766)
+*[[Gunder Pedersen Syljulien (1785–1857)|Gunder]] (1785-1857), gift med Berte Johannesdatter Skjefstadstuggua.
-*Anne (1768-1771)
+*Mari (1788-?), død før 1821?
+*Anne (1796-?).
+Sønnen Gunder, oppkalt etter farfaren, overtok bruket i 1808. Peder døde 23 år seinere, den 16. august 1831, som vilkårsmann i Syljulia. I kirkeboka står det at han var «85 Aar», men det riktige er 75.
 == Kilder og litteratur ==
-*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 16, 60-63 og 76.
+*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 16, 60-63 og 76.
-*{{Digitalarkivet|(brudgom)}}
+*[[:Fil:Syljulia 1974.jpg|Gihle, Pål: «Syljulien», i ''Totens Blad'', 6. juni 1974.]]
-*{{Digitalarkivet| (avdød)}}
+*{{Digitalarkivet|pd00000012601279|Per|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1751-1761 (dåpsbarn)}}
+*{{Digitalarkivet|pv00000002046884|Peder Gundersen|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793 (brudgom)}}
+*{{folketelling|pf01058260005460|Peder Gundersen|1801|Toten prestegjeld}}
+*{{Digitalarkivet|pg00000001556891|Peder Gundersen|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1828-1839 (avdød)}}
+*[https://media.digitalarkivet.no/view/39949/20559?indexing= Skiftekort for kona Margrete (utdrag fra Toten, Vardal og Biri skifteprotokoll 1812-1822).]
 ==Eksterne lenker==
@@ Linje 30: / Linje 36: @@
 [[Kategori:Småbrukere]]
 [[Kategori:Totenåsen]]
-[[Kategori:Fødsler i 1757]]
+[[Kategori:Fødsler i 1756]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1831]]
 {{bm}}