Veiledere, Administratorer
172 712
redigeringer
Peder Hallingstad: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Kilder og litteratur: Nettbiblioteket
(Utvider) |
(→Kilder og litteratur: Nettbiblioteket) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Peder Hallingstad.png|Peder Hallingstad.|''Totens bygdebok II''}} | ||
'''[[Peder Hallingstad]]''' (født 25. desember 1786 på [[Toten]], død 11. november 1882 i [[Vardal]]) var gardbruker og lokalpolitiker. Han dreiv storgarden [[Hallingstad (Østre Toten)|Hallingstad]] i [[Kolbu]], der det også var sagbruk og mølle. Peder Hallingstad var den første ordføreren i [[Vestre Toten kommune]] (1838-1843). | '''[[Peder Hallingstad]]''' (født 25. desember 1786 på [[Toten]], død 11. november 1882 i [[Vardal]]) var gardbruker og lokalpolitiker. Han dreiv storgarden [[Hallingstad (Østre Toten)|Hallingstad]] i [[Kolbu]], der det også var sagbruk og mølle. Peder Hallingstad var den første ordføreren i [[Vestre Toten kommune]] (1838-1843). | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
*Maria, gift med Tollef Olsen Mustad i Vardal. | *Maria, gift med Tollef Olsen Mustad i Vardal. | ||
*Helene, gift med Johan Jakobsen fra nabogarden | *Helene, gift med Johan Jakobsen fra nabogarden [[Kise (Østre Toten)|Kise]]. | ||
*Karen, gift med Kristian Pedersen [[Bråstad (Gjøvik)|Braastad]] i Vardal. | *Karen, gift med Kristian Pedersen [[Bråstad (Gjøvik)|Braastad]] i Vardal. | ||
== Velstående bonde == | == Velstående bonde == | ||
Hallingstad, som ligger ca. 2 kilometer sør for det nåværende tettstedet [[Lena]], var en av de største gardene i Kolbu. Da [[Sølvskatten 1816|sølvskatten i 1816]] ble utlikna, tilhørte Peder Hallingstad den eksklusive gruppa som skulle betale mer enn [[Sølvskatten 100+|100 spesiedaler]] i skatt. Skattelista viser at 10 % av skatten, 10 spesiedaler, gjaldt «Qvernbrug og Saug», altså kvern og sag. Hallingstad lå ved et vannfall i [[Lenaelva]] og utnytta krafta fra dette. | Hallingstad, som ligger ca. 2 kilometer sør for det nåværende tettstedet [[Lena]], var en av de største gardene i Kolbu. Da [[Sølvskatten 1816|sølvskatten i 1816]] ble utlikna, tilhørte Peder Hallingstad den eksklusive gruppa som skulle betale mer enn [[Sølvskatten 100+ (tabell)|100 spesiedaler]] i skatt. Skattelista viser at 10 % av skatten, 10 spesiedaler, gjaldt «Qvernbrug og Saug», altså kvern og sag. Hallingstad lå ved et vannfall i [[Lenaelva]] og utnytta krafta fra dette. | ||
I ''Totens bygdebok II'' (s. 102) skilder [[Olav Gjørvad]] Peder Hallingstad som en «dyktig gardbruker, og dessuten en nevenyttig og netthendt mann. I ledige stunder drev han gjerne med sølvsmedarbeid, som han visstnok hadde lært av sin adoptivfar.» | I ''Totens bygdebok II'' (s. 102) skilder [[Olav Gjørvad]] Peder Hallingstad som en «dyktig gardbruker, og dessuten en nevenyttig og netthendt mann. I ledige stunder drev han gjerne med sølvsmedarbeid, som han visstnok hadde lært av sin adoptivfar.» | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Ordfører == | == Ordfører == | ||
I ungdommen hadde Hallingstad hadde gått på privatskole hos en av prestene på Toten, og seinere hadde han lest mye, slik at han ble en kunnskapsrik mann. Ifølge Gjørvad var han særskilt dyktig til å formulere seg skriftlig. Sammen med blant annet svogeren [[Peder Fauchald]] tilhørte han | I ungdommen hadde Hallingstad hadde gått på privatskole hos en av prestene på Toten, og seinere hadde han lest mye, slik at han ble en kunnskapsrik mann. Ifølge Gjørvad var han særskilt dyktig til å formulere seg skriftlig. Sammen med blant annet svogeren [[Peder Fauchald]] tilhørte han elitesjiktet av Toten-bønder, og i 1830 var Hallingstad på tale som stortingsmann. Det ble imidlertid svogeren som kom inn på tinget. | ||
I | I 1838 ble for øvrig Peder Fauchald den første ordføreren i Østre Toten, mens Peder Hallingstad fikk samme verv i Vestre Toten. Gjørvad skriver at Hallingstad var «upåtvilelig selvskreven» til å bli ordfører. | ||
Han skal ha vært en fredsæl mann, men var heller ikke redd for å ta opp en kamp når det var nødvendig. I ordførertida hans sto det sterk strid mellom formannskapet og sokneprest Galskjøt, som var misfornøyd med at formannskapslovene reduserte prestenes makt. Galskjøt ville også beholde ordningen med faste skolesteder, men fikk ikke gjennomslag hos Hallingstad og lokalpolitikerne. | Han skal ha vært en fredsæl mann, men var heller ikke redd for å ta opp en kamp når det var nødvendig. I ordførertida hans sto det sterk strid mellom formannskapet og sokneprest Galskjøt, som var misfornøyd med at formannskapslovene reduserte prestenes makt. Galskjøt ville også beholde ordningen med faste skolesteder, men fikk ikke gjennomslag hos Hallingstad og lokalpolitikerne. | ||
Hallingstad satt som ordfører til 1843, da [[Johannes Westrum]] overtok. Etterpå var han medlem av formannskapet i to år og satt deretter i representantskapet til 1859, da han var 73 år gammal | Hallingstad satt som ordfører til 1843, da [[Johannes Westrum]] overtok. Etterpå var han medlem av formannskapet i to år og satt deretter i representantskapet til 1859, da han var 73 år gammal. | ||
== Føderåd i Vardal == | == Føderåd i Vardal == | ||
Dattera Helene og svigersønnen overtok Hallingstad, men på 1860-tallet gikk de konkurs. Dette skjedde i forbindelse med jordbrukskrisa | Dattera Helene og svigersønnen overtok Hallingstad, men på 1860-tallet gikk de konkurs. Dette skjedde i forbindelse med jordbrukskrisa på denne tida, da mange bønder fikk økonomiske problemer. Hallingstad ble solgt til Ole Majer. | ||
Fordi garden nå gikk ut av slekta, ville ikke Peder Hallingstad lenger ha [[føderåd]] der. Han flytta derfor til Nedre Bråstad, der dattera Karen bodde. Hallingstad døde på Bråstad 11. november 1882, hele 96 år gammal. I kirkeboka er det oppgitt at han hadde hatt et «Slagtilfælde». | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01058260000391|Peder Tollefsen|1801|Toten prestegjeld}} | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01038069006090|Peder Tollefsen|1865|Vestre Toten prestegjeld}} | ||
*{{Digitalarkivet| | *{{folketelling|pf01052097003644|Peder Hansen (sic!) Hallingstad|1875|Vardal prestegjeld}} | ||
*{{Digitalarkivet|pg00000001641465|Peder Tollefsen|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Hunn sokn 1878-1892 (avdød)}} | |||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/66/ Sølvskatten 1816.] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/66/ Sølvskatten 1816.] | ||
*[[ | *[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 35 og 36. | ||
*{{Totens bygdebok II}} s. 101-103. | |||
*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317. | *{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01052097003644|Peder Hallingstad}}. | |||
{{DEFAULTSORT:HALLINGSTAD; PEDER}} | {{DEFAULTSORT:HALLINGSTAD; PEDER}} | ||