Veiledere, Administratorer
172 882
redigeringer
Peder Hallingstad: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Kilder og litteratur: Nettbiblioteket
(Den første ordføreren i Vestre Toten, Sølvskatten 100+) |
(→Kilder og litteratur: Nettbiblioteket) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Peder Hallingstad.png|Peder Hallingstad.|''Totens bygdebok II''}} | |||
'''[[Peder Hallingstad]]''' (født 25. desember 1786 på [[Toten]], død 11. november 1882 i [[Vardal]]) var gardbruker og lokalpolitiker. Han dreiv storgarden [[Hallingstad (Østre Toten)|Hallingstad]] i [[Kolbu]], der det også var sagbruk og mølle. Peder Hallingstad var den første ordføreren i [[Vestre Toten kommune]] (1838-1843). | '''[[Peder Hallingstad]]''' (født 25. desember 1786 på [[Toten]], død 11. november 1882 i [[Vardal]]) var gardbruker og lokalpolitiker. Han dreiv storgarden [[Hallingstad (Østre Toten)|Hallingstad]] i [[Kolbu]], der det også var sagbruk og mølle. Peder Hallingstad var den første ordføreren i [[Vestre Toten kommune]] (1838-1843). | ||
| Linje 25: | Linje 26: | ||
I ungdommen hadde Hallingstad hadde gått på privatskole hos en av prestene på Toten, og seinere hadde han lest mye, slik at han ble en kunnskapsrik mann. Ifølge Gjørvad var han særskilt dyktig til å formulere seg skriftlig. Sammen med blant annet svogeren [[Peder Fauchald]] tilhørte han elitesjiktet av Toten-bønder, og i 1830 var Hallingstad på tale som stortingsmann. Det ble imidlertid svogeren som kom inn på tinget. | I ungdommen hadde Hallingstad hadde gått på privatskole hos en av prestene på Toten, og seinere hadde han lest mye, slik at han ble en kunnskapsrik mann. Ifølge Gjørvad var han særskilt dyktig til å formulere seg skriftlig. Sammen med blant annet svogeren [[Peder Fauchald]] tilhørte han elitesjiktet av Toten-bønder, og i 1830 var Hallingstad på tale som stortingsmann. Det ble imidlertid svogeren som kom inn på tinget. | ||
I | I 1838 ble for øvrig Peder Fauchald den første ordføreren i Østre Toten, mens Peder Hallingstad fikk samme verv i Vestre Toten. Gjørvad skriver at Hallingstad var «upåtvilelig selvskreven» til å bli ordfører. | ||
Han skal ha vært en fredsæl mann, men var heller ikke redd for å ta opp en kamp når det var nødvendig. I ordførertida hans sto det sterk strid mellom formannskapet og sokneprest Galskjøt, som var misfornøyd med at formannskapslovene reduserte prestenes makt. Galskjøt ville også beholde ordningen med faste skolesteder, men fikk ikke gjennomslag hos Hallingstad og lokalpolitikerne. | Han skal ha vært en fredsæl mann, men var heller ikke redd for å ta opp en kamp når det var nødvendig. I ordførertida hans sto det sterk strid mellom formannskapet og sokneprest Galskjøt, som var misfornøyd med at formannskapslovene reduserte prestenes makt. Galskjøt ville også beholde ordningen med faste skolesteder, men fikk ikke gjennomslag hos Hallingstad og lokalpolitikerne. | ||
Hallingstad satt som ordfører til 1843, da [[Johannes Westrum]] overtok. Etterpå var han medlem av formannskapet i to år og satt deretter i representantskapet til 1859, da han var 73 år gammal. | Hallingstad satt som ordfører til 1843, da [[Johannes Westrum]] overtok. Etterpå var han medlem av formannskapet i to år og satt deretter i representantskapet til 1859, da han var 73 år gammal. | ||
== Føderåd i Vardal == | == Føderåd i Vardal == | ||
| Linje 35: | Linje 36: | ||
Dattera Helene og svigersønnen overtok Hallingstad, men på 1860-tallet gikk de konkurs. Dette skjedde i forbindelse med jordbrukskrisa på denne tida, da mange bønder fikk økonomiske problemer. Hallingstad ble solgt til Ole Majer. | Dattera Helene og svigersønnen overtok Hallingstad, men på 1860-tallet gikk de konkurs. Dette skjedde i forbindelse med jordbrukskrisa på denne tida, da mange bønder fikk økonomiske problemer. Hallingstad ble solgt til Ole Majer. | ||
Fordi garden nå gikk ut av slekta, ville ikke Peder Hallingstad lenger ha [[føderåd]] der. Han flytta derfor til Nedre Bråstad, der dattera Karen bodde. Hallingstad døde på Bråstad 11. november 1882, hele 96 år gammal. I kirkeboka er det oppgitt at han hadde | Fordi garden nå gikk ut av slekta, ville ikke Peder Hallingstad lenger ha [[føderåd]] der. Han flytta derfor til Nedre Bråstad, der dattera Karen bodde. Hallingstad døde på Bråstad 11. november 1882, hele 96 år gammal. I kirkeboka er det oppgitt at han hadde hatt et «Slagtilfælde». | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01058260000391|Peder Tollefsen|1801|Toten prestegjeld}} | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01038069006090|Peder Tollefsen|1865|Vestre Toten prestegjeld}} | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01052097003644|Peder Hansen (sic!) Hallingstad|1875|Vardal prestegjeld}} | ||
*{{Digitalarkivet|pg00000001641465|Peder Tollefsen|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Hunn sokn 1878-1892 (avdød)}} | *{{Digitalarkivet|pg00000001641465|Peder Tollefsen|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Hunn sokn 1878-1892 (avdød)}} | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/66/ Sølvskatten 1816.] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/66/ Sølvskatten 1816.] | ||
*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 35 og 36. | *[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}, s. 35 og 36. | ||
* | *{{Totens bygdebok II}} s. 101-103. | ||
*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317. | *{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01052097003644|Peder Hallingstad}}. | |||
{{DEFAULTSORT:HALLINGSTAD; PEDER}} | {{DEFAULTSORT:HALLINGSTAD; PEDER}} | ||