Veiledere, Administratorer
173 081
redigeringer
Utvider
(under arbeid) |
(Utvider) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
*Maria, gift med Tollef Olsen Mustad i Vardal. | *Maria, gift med Tollef Olsen Mustad i Vardal. | ||
*Helene, gift med Johan Jakobsen | *Helene, gift med Johan Jakobsen fra nabogarden i [[Kise (Østre Toten)|Kise]]. | ||
*Karen, gift med Kristian Pedersen [[Bråstad (Gjøvik)|Braastad]] i Vardal. | |||
== Velstående bonde == | |||
Hallingstad, som ligger ca. 2 kilometer sør for det nåværende tettstedet [[Lena]], var en av de største gardene i Kolbu. Da [[Sølvskatten 1816|sølvskatten i 1816]] ble utlikna, tilhørte Peder Hallingstad den eksklusive gruppa som skulle betale mer enn [[Sølvskatten 100+|100 spesiedaler]] i skatt. Skattelista viser at 10 % av skatten, 10 spesiedaler, gjaldt «Qvernbrug og Saug», altså kvern og sag. Hallingstad lå ved et vannfall i [[Lenaelva]] og utnytta krafta fra dette. | |||
I ''Totens bygdebok II'' (s. 102) skilder [[Olav Gjørvad]] Peder Hallingstad som en «dyktig gardbruker, og dessuten en nevenyttig og netthendt mann. I ledige stunder drev han gjerne med sølvsmedarbeid, som han visstnok hadde lært av sin adoptivfar.» | |||
== Ordfører == | |||
I ungdommen hadde Hallingstad hadde gått på privatskole hos en av prestene på Toten, og seinere hadde han lest mye, slik at han ble en kunnskapsrik mann. Ifølge Gjørvad var han særskilt dyktig til å formulere seg skriftlig. Sammen med blant annet svogeren [[Peder Fauchald]] tilhørte han et elitesjikt av Toten-bønder, og i 1830 var Hallingstad på tale som stortingsmann. Det ble imidlertid svogeren som kom inn på tinget. | |||
I 1837 ble for øvrig Peder Fauchald den første ordføreren i Østre Toten, mens Peder Hallingstad fikk samme verv i Vestre Toten. Gjørvad skriver at Hallingstad var «upåtvilelig selvskreven» til å bli ordfører. | |||
Han skal ha vært en fredsæl mann, men var heller ikke redd for å ta opp en kamp når det var nødvendig. I ordførertida hans sto det sterk strid mellom formannskapet og sokneprest Galskjøt, som var misfornøyd med at formannskapslovene reduserte prestenes makt. Galskjøt ville også beholde ordningen med faste skolesteder, men fikk ikke gjennomslag hos Hallingstad og lokalpolitikerne. | |||
Hallingstad satt som ordfører til 1843, da [[Johannes Westrum]] overtok. Etterpå var han medlem av formannskapet i to år og satt deretter i representantskapet til 1859, da han var 73 år gammal. | |||
Slektskretsen, Gjestrum s. 35 og 36. | |||
== Føderåd i Vardal == | |||
Dattera Helene og svigersønnen overtok Hallingstad, men på 1860-tallet gikk de konkurs. Dette skjedde i forbindelse med jordbrukskrisa i disse åra, da mange bønder fikk økonomiske problemer. Hallingstad ble solgt til Ole Majer. | |||
Fordi garden nå ble solgt ut av slekta, ville ikke Peder Hallingstad lenger ha [[føderåd]] der. Han flytta derfor til Nedre Bråstad, der dattera Karen bodde. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling person||1801|Toten prestegjeld}} | *{{folketelling person|pf01058260000391|Peder Tollefsen|1801|Toten prestegjeld}} | ||
*{{ | *{{folketelling person|pf01052097003644|Peder Hansen (sic!) Hallingstad|1875|Vardal prestegjeld}} | ||
*{{Digitalarkivet| | |||
*{{Digitalarkivet| | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/66/ Sølvskatten 1816.] | ||
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 101-103. | |||
*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317. | *{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317. | ||
| Linje 33: | Linje 59: | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Vestre Toten kommune]] | [[Kategori:Vestre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1786]] | [[Kategori:Fødsler i 1786]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1882]] | [[Kategori:Dødsfall i 1882]] | ||