Peder Johansen Berg: Forskjell mellom sideversjoner

m
mIngen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
Peder J. Bergs fabrikk med bevilling fra [[1832]] var en fortsettelse av faren Johannes Bergs gamle spinneri i Kongeveien. Faren døde i [[1819]] og enken hadde drevet den videre. Fabrikken ble senere nedlagt. Sammen med broren Peter Berg ervervet han tobakksfabrikant Kelcks gamle eiendom (det nå nedrevne Storgata 38), anvendte den som leiegård og gikk helt over til skipsrederi.
Peder J. Bergs fabrikk med bevilling fra [[1832]] var en fortsettelse av faren Johannes Bergs gamle spinneri i Kongeveien. Faren døde i [[1819]] og enken hadde drevet den videre. Fabrikken ble senere nedlagt. Sammen med broren Peter Berg ervervet han tobakksfabrikant Kelcks gamle eiendom (det nå nedrevne Storgata 38), anvendte den som leiegård og gikk helt over til skipsrederi.


Redernavnet Madam Gjøe sal. Berg dukket opp første gang i [[1824]] med sluppen ''Haabets Anker''. Madam Berg var enken til kjøpmann Johannes Berg og formelt gikk rederiet i hennes navn til [[1832]], da det ble overtatt av sønnene Peder Johannes og Peter. Under deres ledelse ble flere store fartøyer innkjøpt i slutten av [[1820-årene]] og senere: skipene ''Langeland'' (67 kml.), ''Christen Endresen'' (126 ½ kml.), ''Franz'' (122 kml.), ''Devotion'' (162½  kml.). Da Daniel Otter Steen gikk konkurs i [[1840]], overtok firmaet P. J. & P. Berg også flere av hans skuter.  
Redernavnet Madam Gjøe sal. Berg dukket opp første gang i [[1824]] med sluppen ''Haabets Anker''. Madam Berg var enken til kjøpmann Johannes Berg og formelt gikk rederiet i hennes navn til [[1832]], da det ble overtatt av sønnene Peder og Peter. Under deres ledelse ble flere store fartøyer innkjøpt i slutten av [[1820-årene]] og senere: skipene ''Langeland'' (67 kml.), ''Christen Endresen'' (126 ½ kml.), ''Franz'' (122 kml.), ''Devotion'' (162½  kml.). Da Daniel Otter Steen gikk konkurs i [[1840]], overtok firmaet P. J. & P. Berg også flere av hans skuter.  


I [[1844]] eide firmaet åtte til dels store skuter og var i [[1850]] ett av [[Norge]]s største redeier. Fortsatt i [[1855]] og [[1860]] hadde P. J. & P. Berg det største antallet skuter i Larvik, blant annet barken ''Cathrine'' (402 kml.) samt skipene ''Medora'', ''Haabet'', ''Familien'', ''Hans Thorvald'', ''Den Gode Moder''. ''Christine Margrethe'', ''Gustava'', ''Europa'' samt ''Valhalla''. De fleste av disse var imidlertid da gamle og nokså medtatte.
I [[1844]] eide firmaet åtte til dels store skuter og var i [[1850]] ett av [[Norge]]s største redeier. Fortsatt i [[1855]] og [[1860]] hadde P. J. & P. Berg det største antallet skuter i Larvik, blant annet barken ''Cathrine'' (402 kml.) samt skipene ''Medora'', ''Haabet'', ''Familien'', ''Hans Thorvald'', ''Den Gode Moder''. ''Christine Margrethe'', ''Gustava'', ''Europa'' samt ''Valhalla''. De fleste av disse var imidlertid da gamle og nokså medtatte.
Linje 19: Linje 19:


[[Bilde:Øvre Nanset.jpg|thumb|260px|left|Øvre Nanset {{byline|Morten Bakkeli}}]]
[[Bilde:Øvre Nanset.jpg|thumb|260px|left|Øvre Nanset {{byline|Morten Bakkeli}}]]
== Kilder ==
== Kilder ==
*Langeland, A. St.:''Larviks historie 2. bind'', Larvik 1953, s. 48, 74, 144, 160-161 og 451
*Langeland, A. St.:''Larviks historie 2. bind'', Larvik 1953, s. 48, 74, 144, 160-161 og 451
Administratorer, Skribenter
44 835

redigeringer