Peder Kjeldstadli: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Hoff kirke Toten.JPG|[[Hoff kirke]] (''Hoffkjørkja'') i Østre Toten. Der var Kjeldstadli klokker mens han underviste på Hoffsvangen skole.|[[Bruker:Dageb|Dag Bertelsen]] (2001)}}

Da flyttet Peder Kjeldstadli til Østlandet, og han fikk han lærerstilling i [[Feiring]] høsten 1907. Her mistet han sin sønn Kaare født 1907 i en drukningsulykke. Sønnen druknet i brønnen. Høsten 1912 fikk han lærerstilling ved  Struperud barneskole i [[Vallset]] i daværende [[Romedal kommune]]]. Etter kort tid fikk han igjen en post i Feiring på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.

I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved [[Hoff kirke]], og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer.  

På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 70-årsdagen i 1949 skreiv ''[[Firda Folkeblad]]'' at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».

[[kategori:Personer]]