Peder Kjeldstadli

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hoff kirke (Hoffkjørkja) i Østre Toten. Der var Kjeldstadli klokker mens han underviste på Hoffsvangen skole.
Foto: Dag Bertelsen (2001)
I 1935 var Kjeldstadli skolestyreformann i Østre Toten og ble intervjua av Oppland Arbeiderblad.

Peder Kjeldstadli (født 23. januar 1879 i SunnylvenSunnmøre, død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved Hoffsvangen skole i Østre Toten, der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.

Bakgrunn og tidlig karriere

Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved Volda lærarskule i 1904.

Deretter gikk ferden i november til Hen hvor Peder Kjeldstadli fikk en lærerstilling i folkeskolen. Her var seminarist Peder Kjeldstadli vikar i Brevik og Dalen skolekretser i tidea fra midten av november 1905 til skoleårets utgang sommeren 1906. Dessuten holdt han 8 uker fortsettelsesskole.

Her fikk han gode skussmål av skolestyrets formann, som mente at Kjeldstadli var en særdeles dyktig lærer og vel skikket til den gjerning hvortil han hadde utdannet seg. Han underviste grundig, greit og fengende, så det var en fornøyelse å høre på ham.

Hans naturlige og bramfrie vesen gjorde at elevene ble glade i ham, og hans elskverdige og anstendige opptreden skaffet ham mange venner også utenfor skolen. Som et illustrerende eksempel på den sympati og aktelse han hadde fått, bemerket skolestyreformannen at da lærerposten i Hens krets, hvortil kirkesangerbestillingen også var tillagt, ble han av skolestyret enstemmig innstilt som nummer 2, idet en eldre vel ansett lærer, som tidligere hadde virket i skolekommunen, ble ansatt.

Til Østlandet

Da flyttet Peder Kjeldstadli til Østlandet, og han fikk han lærerstilling i Feiring høsten 1907. Her mistet han sin sønn Kaare født 1907 i en drukningsulykke. Sønnen druknet i brønnen. Høsten 1912 fikk han lærerstilling ved Struperud barneskole i Vallset i daværende Romedal kommune]. Etter kort tid fikk han igjen en post i Feiring på andre sida av Mjøsa. I løpet av sine åtte år som lærer på Disserud skole rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av Feiring ungdomslag og Feiring Sparebank. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.

I 1917 flytta han til nabobygda Østre Toten, der han ble ansatt som førstelærer ved Bjørnsgård skole. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren Ole Jakob Berg. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved Hoff kirke, og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten (Anders Hovden) sunnmøringer.

På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 70-årsdagen i 1949 skreiv Firda Folkeblad at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».

Familie

Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elisa, født Løken (1877-49). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen Olav Kjeldstadli (1909-85) ble også lærer. Barnebarnet Ole Peder Kjeldstadli fulgte også i bestefarens fotspor og ble lektor.

Attest fra Feiring

«Lærer Peder Kjeldstadli har virket i Feiring siden Høsten 1907 og udført sin Gjerning til alles udelte Tilfredshed. Han har faaet Børnene til at interessere sig for Skolen, saa de altid udfører sine Hjemmearbeider samvittighedsfuldt og punktlig og har stor Lyst til at gaa paa Skolen.

Hans Undervisning er grundig, livlig og fængslende, saa Børnene maa følge med og han fører et greit og korrekt Sprog, der gjør ham ledt forstaaelig. Ved Aarsprøverne har han vist, at han altid har arbeidet med Flid og Intresse og han har formaaet at frembringe Resultater der har været meget bedre end der kunde ventes efter den Tid og de Undervisningsmetoder han har havt til sin Raadighed. Han holder desuden mønsterværdig Orden og Disiplin i Skolen.

Personlig er han en meget elskverdig og behagelig Mand, der med sit gode Humør og sin ligefremme Optræden, saavel i som udenfor Skolen, har vundet Alles Aktelse og Tillid. Hans moralske Vandel har i enhver Henseende været rosværdig.

Feiring Skolestyre 14de Juni 1912.

Gustav Björndal»

Kilder og litteratur