Peder Kjeldstadli: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  20. apr. 2017
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]], der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.  
'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]], der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.  


Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904. Han fikk først noen korte engasjement ymse steder på Vestlandet, blant annet på Reksta i Kinn, men flytta så til Østlandet. Her fikk han lærerstilling i Feiring høsten 1907. Her mistet han sin sønn Kaare fødte 1907 i en drukningsulykke. Sønnen druknet i brønnen. Høsten 1912 fikk han lærerstilling ved  Struperud barneskole i Vallset i daværende Romedal kommune. Etter ei kort tid som lærer i [[Romedal]] på [[Hedmarken]] fikk han i igjen en post i [[Feiring]] på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.
Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904. Han fikk først noen korte engasjement ymse steder på Vestlandet, blant annet på Reksta i Kinn, men flytta så til Østlandet. Her fikk han lærerstilling i Feiring høsten 1907. Her mistet han sin sønn Kaare født 1907 i en drukningsulykke. Sønnen druknet i brønnen. Høsten 1912 fikk han lærerstilling ved  Struperud barneskole i Vallset i daværende Romedal kommune. Etter ei kort tid som lærer i [[Romedal]] på [[Hedmarken]] fikk han i igjen en post i [[Feiring]] på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.


I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved [[Hoff kirke]], og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer.  
I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved [[Hoff kirke]], og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer.  
Linje 9: Linje 9:
På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 70-årsdagen i 1949 skreiv ''[[Firda Folkeblad]]'' at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».   
På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 70-årsdagen i 1949 skreiv ''[[Firda Folkeblad]]'' at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».   


Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elisa, født Løken (1877-?). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen [[Olav Kjeldstadli]] (1909-85) ble også lærer. Barnebarnet Ole Peder Kjeldstadli fulgte også i bestefarens fotspor og ble lektor.
Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elisa, født Løken (1877-49). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen [[Olav Kjeldstadli]] (1909-85) ble også lærer. Barnebarnet Ole Peder Kjeldstadli fulgte også i bestefarens fotspor og ble lektor.


'''Attest fra Feiring:''' Lærer Peder Kjeldstadli har virket i Feiring siden Høsten 1907 og udført sin Gjerning til alles udelte Tilfredshed. Han har faaet Børnene til at interessere sig for Skolen, saa de altid udfører sine Hjemmearbeider samvittighedsfuldt og punktlig og har stor Lyst til at gaa paa Skolen.
'''Attest fra Feiring:''' Lærer Peder Kjeldstadli har virket i Feiring siden Høsten 1907 og udført sin Gjerning til alles udelte Tilfredshed. Han har faaet Børnene til at interessere sig for Skolen, saa de altid udfører sine Hjemmearbeider samvittighedsfuldt og punktlig og har stor Lyst til at gaa paa Skolen.
4

redigeringer