Peder Kjeldstadli: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]], der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.  
'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]], der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.  


Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904. Han fikk først noen korte engasjement ymse steder Vestlandet, blant annet Reksta i Kinn, men flytta så til Østlandet. Her fikk han lærerstilling i Feiring høsten 1907. Her mistet han sin sønn Kaare født 1907 i en drukningsulykke. Sønnen druknet i brønnen. Høsten 1912 fikk han lærerstilling ved  Struperud barneskole i Vallset i daværende Romedal kommune. Etter ei kort tid som lærer i [[Romedal]] på [[Hedmarken]] fikk han i igjen en post i [[Feiring]] på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.
Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904.
 
Deretter gikk ferden i november til Hen hvor Peder Kjeldstadli fikk en lærerstilling i folkeskolen.  Her var seminarist Peder Kjeldstadli vikar i Brevik og Dalen skolekretser i tiden fra midten av november 1905 til skoleårets utgang sommeren 1906. Dessuten holdt han 8 uker fortsettelsesskole.
 
Her fikk han gode skussmål av skolestyrets formann som mente at Kjeldstadli var en særdeles dyktig lærer og vel skikket til den gjerning hvortil han hadde udannet seg. Han underviste grundig, greit og fengende, så det er en fornøyelse å høre ham.
 
Hans naturlige og bramfrie vesen gjorde at elevene ble glade i ham, og hans elskverdige og anstendige opptreden skaffet ham mange venner også utenfor skolen. Som et illustrerende eksempel den sympati og aktelse han hadde fått, bemerket skolestyreformannen at da lærerposten i Hens krets, hvortil kirkesangerbestillingen også var tillagt, ble han av skolestyret enstemmig innstilt som nummer 2, idet en eldre vel ansett lærer, som tidligere hadde virket i skolekommunen, ble ansatt.
 
Da flyttet Peder Kjeldstadli til Østlandet, og han fikk han lærerstilling i Feiring høsten 1907. Her mistet han sin sønn Kaare født 1907 i en drukningsulykke. Sønnen druknet i brønnen. Høsten 1912 fikk han lærerstilling ved  Struperud barneskole i Vallset i daværende Romedal kommune. Etter ei kort tid som lærer i [[Romedal]] på [[Hedmarken]] fikk han i igjen en post i [[Feiring]] på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.


I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved [[Hoff kirke]], og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer.  
I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved [[Hoff kirke]], og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer.  
4

redigeringer