Peder Knudssøn: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Peder Knudssøn]]''' (født i [[København]] [[1545]], død cirka [[1631]]) var [[fogd]] over [[Hadeland og Valdres fogderi|Hadeland fogderi]], en velstående godseier og tilhørte Osloregionens øverste elite. Han holdt hus på [[Hallingstad (Østre Toten)|Hallingstad]] på [[Toten]].</onlyinclude>

Peder Knudssøn var født i København som sønn av slottskriver og borgermester Knud Pedersson (død 1559). Peder var ikke adelig, men flere i familien førte navnet Wincke. Fra [[1577]] finnes han i [[Norge]]. Peder var [[Leksikon:Fogd|fogd]] over [[Hadeland og Valdres fogderi|Hadeland fogderi]] fra 1577 til mellom 1604 og 1608, senere [[stiftsskriver]] i [[Oslo bispedømme|Oslo og Hamar stift]]. Han ble gift med Gunhild Monsdotter (cirka 1552 - 1634), i hennes andre ekteskap. Hun var datterdatter av den mye omskrevne lagmann Dyre Sevaldsson.<ref>Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", Norsk Slektshistorisk tidsskrift, XXXV 1996, s. 387ff.</ref> Gunhild hadde tidligere vært gift med rådmann i Oslo, Ole Reiersson (død 1575), og hadde med ham barna Marte (født 1573) og Åse Olsdøtre. Peder og Gunhild fikk barna Knud (1580 - 1615) og Mogens (1584 - 1678) Pedersønner. Peders bror var [[Antonius Knudssøn]] (ca. 1550 - 1614), fogd over [[Hedemarken og Østerdalens fogderi]], senere rådmann og ordfører i Oslo (1611 - 14).<ref>[http://www.geni.com/people/Peder-Wincke/6000000007425686481 Biografi på GENi], besøkt 3.9.2013.</ref>  

=== Fogd på Hadeland 1577 - 1608 ===

Peder Knudssøn lot tinglese fogdebrevet sitt i Vardal i 1577.<ref>Fosmo, Otto Adolf, ''«Regesta Byrie, Þotnica et Uardaliense»'', Vestoppland Slektshistorielag 2022:164</ref> Som fogd fikk han i 1578 fikk Kongens forlening på noen gårder og et fiskeri.<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 2, s. 301.</ref> I Peders tid ble også [[Ringerike]] regnet til fogderiet, som ellers rommet [[Hadeland]], [[Valdres]], [[Toten]] med [[Vardal]] og [[Biri]]. Han signerte skattelister inn på [[Akershus festning|Akershus]] så sent som i 1604, men i 1608 hadde han tiltrådt et annet verv. I forbindelse med at han i 1585 fikk flere gårder i forlening fra høvedsmannen på Akershus, [[Ove Juel]], fikk Peder også attest på at han "wdj same sin befalling och thienniste haffuer seg throlligen, willigen och will med ald fliidt [fortsette], wden ald clage aff almugen".<ref>[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1537-1814#Norske_Herredags-Domb.C3.B8ker_1578-1664 ''Norske Herredags-dombøker''], 1. rekke, bd 3, s.</ref> Forholdet til bøndene var allikevel ikke bedre enn at Peder i januar 1580 hadde brakt Hellik Eilivssøn og faren hans inn for lagtinget for et oppløp mot ham.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/a11476f9da9b345405909cadf9014629#227 Nils Stubs Optegnelsesbøger 1572-1580], [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas|H.J. Huitfeldt-Kaas]], Kra. 1895, s. 218.</ref>

Som stiftsskriver fra 1608 fikk den da over 60 år gamle Peder Knudssøn et betydelig utvidet virkeområde. Med stillingen fulgte ansvaret for å føre tilsyn med kirkene og med [[Leksikon:Kirkeverge|kirkevergenes]] arbeid, holde Kirkens jordebøker i orden og føre regnskap over de forskjellige kirkelige inntektene. Alt skulle meldes inn til [[Stattholder|stattholderen]] på Akershus, som nettopp fra 1608 var [[Enevold Kruse]] (1554 - 1621), avløst i 1618 av [[Jens Juel (1580 - 1634)]]. Stiftsskriveren må ha gått i konstant fare for å trå biskopen for nære, som fra 1608 var katolikkjegeren [[Nils Clausen Senning]]. Han ble i 1617 erstattet av Peders frende [[Niels Simonsen Glostrup]]. Glostrup var gift med Peder Knudssøns søsterdatter, Anna Andersdatter (Wincke) og var blitt utnevnt av Kongen mot domkapitlets innstilling.

Peder Knudssøn tilhørte en familie som på hans eldre dager utgjorde et bredt nettverk av familieallianser. Ludvig Daae antyder at en viktig node i dette nettverket var Peders søsterdatter Karen Andersdatter (Wincke), som i 1613 ble selveste Kong [[Christian IV]]s elskerinne for et par år. Flere av hennes søsken kom til Norge: Anna ble som nevnt gift med biskop Glostrup. Broren Hans Andersen Wincke, ble fogd i [[Buskeruds fogderi|Buskerud]]. Han var kommet til Norge senest i 1607 og giftet seg til en stor godssamling da han kapret adelsfruen Inger Jørgensdatter Valravn, enke etter Thorbjørn Skaktavl til Nordvi. Han havnet imidlertid i feide med stesønnen, og unngikk fengsel kun med kongens iøyenfallende gunst. Broren Erik Andersen var Toller i Holmestrand, mens søsteren Bodil Andersdatter ble gift med senere biskop [[Oluf Boesen]]. Endelig antok Daae at Barbara Andersdatter Wincke var søster av ovennevnte, og gift med Hans Berg, sønn av kanniken Claus Berg<ref>''Nils Glostrups Visitasbøker'', Ludvig Daae og [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas|H.J. Huitfelt-Kaas]] (red.), Thronsen 1895, s. IIIff.</ref>