Skribenter
1 271
redigeringer
m
retting
m (endret lenke) |
m (retting) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Peder Knudssøn var antakelig født i København som sønn av slottskriver og borgermester, Knud Pedersson (død 1559). Peder var ikke adelig, men flere i familien førte navnet Wincke. Han ble gift med Gunhild Monsdotter (Gyldenår) (født ca. 1552, død 1634) i hennes andre ekteskap. Hun var datterdatter av den mye omskrevne lagmann Dyre Sevaldsson.<ref>Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", Norsk Slektshistorisk tidsskrift, XXXV 1996, s. 387ff.</ref> Gunhild hadde tidligere vært gift med rådmann i Oslo, Ole Reiersson (død 1575), og hadde med ham barna Marte (født 1573) og Åse Olsdøtre. Peder og Gunhild fikk barna Knud (født 1580 død 1615) og Mogens (født 1584 død 1678) Pedersønner. <ref>[http://www.geni.com/people/Peder-Wincke/6000000007425686481 Biografi på GENi, besøkt 3.9.2013]</ref> | Peder Knudssøn var antakelig født i København som sønn av slottskriver og borgermester, Knud Pedersson (død 1559). Peder var ikke adelig, men flere i familien førte navnet Wincke. Han ble gift med Gunhild Monsdotter (Gyldenår) (født ca. 1552, død 1634) i hennes andre ekteskap. Hun var datterdatter av den mye omskrevne lagmann Dyre Sevaldsson.<ref>Christiansen, Per Reidar Bjørnerud, "Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene", Norsk Slektshistorisk tidsskrift, XXXV 1996, s. 387ff.</ref> Gunhild hadde tidligere vært gift med rådmann i Oslo, Ole Reiersson (død 1575), og hadde med ham barna Marte (født 1573) og Åse Olsdøtre. Peder og Gunhild fikk barna Knud (født 1580 død 1615) og Mogens (født 1584 død 1678) Pedersønner. <ref>[http://www.geni.com/people/Peder-Wincke/6000000007425686481 Biografi på GENi, besøkt 3.9.2013]</ref> | ||
Peder Knudssøn var fogd på [[Hadeland, Toten og Valdres fogderi]] omkring 1578 til | Peder Knudssøn var fogd på [[Hadeland, Toten og Valdres fogderi]] omkring 1578 til mellom 1604 og 1609, senere [[Leksikon:Stiftsskriver|stiftsskriver]] i Oslo og Hamar stift. I 1578 fikk Peder Hallingstad i forlening. I 1614 fikk Peder og Gunhild Hallingstad og store og lille Jerstad i kongelig forlening på livstid for hans tidligere og framtidige tjenester for Kronen.<ref>''Norske Rigsregistranter'' bind 4, s. 530f, datert København 15.6.1614</ref> | ||
Biskop [[Jens Nilssøn]] viet Peders stedatter Marte Olsdotter på Hallingstad i 1594, og det overdådige bryllupet omtales i hans visitasbøker.<ref>Christiansen 1996, s. 408f.</ref><ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskopjn&sideid=144&storleik= ''Biskop Jens Nilssøns visitasbøger og reiseoptegnelser 1574 - 1597'', Yngvar Nielsen (red.), Brøgger 1885, s. 289ff.]</ref> | Biskop [[Jens Nilssøn]] viet Peders stedatter Marte Olsdotter på Hallingstad i 1594, og det overdådige bryllupet omtales i hans visitasbøker.<ref>Christiansen 1996, s. 408f.</ref><ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskopjn&sideid=144&storleik= ''Biskop Jens Nilssøns visitasbøger og reiseoptegnelser 1574 - 1597'', Yngvar Nielsen (red.), Brøgger 1885, s. 289ff.]</ref> | ||