Peder Knudssøn: Forskjell mellom sideversjoner

Peder Knudssøn var allerede fogd på Hadeland da han fikk han Kongens forlening på gårdene Hallingstad og [[Evang]] på Toten og et fiskeri i Land med en samlet landskyld på åtte pund malt.<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 2, s. 301.</ref> I Peders tid ble også [[Ringerike]] regnet til fogderiet, som ellers også rommet Toten og Valdres. Han signerte skattelister inn på Akershus så sent som i 1604, men hadde i 1608 tiltrådt et annet verv. Etter bønn fra Peder ga høvedsmannen på Akershus, [[Ove Juel]], ham i 1585 også forlening på en del gårder på Ringerike som den forrige fogden hadde hatt, på tilsammen 15 1/4 pund. Med forleningen fulgte en attest på at Peder "wdj same sin befalling och thienniste haffuer seg throlligen, willigen och will med ald fliidt [fortsette], wden ald clage aff almugen".<ref>[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1537-1814#Norske_Herredags-Domb.C3.B8ker_1578-1664 ''Norske Herredags-dombøker''], 1. rekke, bd 3, s.</ref> Forholdet til bøndene var allikevel ikke bedre enn at Peder i januar 1580 hadde brakt Hellik Eilivssøn inn for lagtinget for et oppløp mot ham.<ref>Nils Stubs Optegnelsesbøger 1572-1580, H.J. Huitfeldt-Kaas, Kra. 1895, s. 218.</ref> Kongen fornyet sin forlening i 1589,<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 3, s. 56f.</ref> men i 1597 ble alle forleningene trukket tilbake i forbindelse med en større revisjon.<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'', bd 3, s. 482.</ref> Forleningen av Hallingstad kvitt og fritt ble sist fornyet på Peder og Gunhilds livstid i 1614, samtidig som Evang ble erstattet av store og lille Jerstad som kronen hadde overtatt etter fru [[Gjørvel Fadersdatter Sparre]].<ref>''Norske Rigsregistranter'' bind 4, s. 530f.</ref>